Snøkompetansesenteret

Skiidrettens senter for praktisk kompetanse i energi- og kostnadseffektiv produksjon, lagring, preparering, bevaring og behandling av snø

Om senteret

Målet for senteret er å bidra til å forlenge mulighetene til å gå, kjøre, hoppe og konkurrere på ski:

  • i dagens og framtidens varmere klima og i lavlandet
  • på eksisterende løyper, bakker, arenaer og destinasjoner

Senteret vil utforske, samle inn, sammenfatte eksisterende og ny informasjon og erfaring, samt foreslå løsninger for:

  • Snøproduksjon på den mest kostnads-, arbeids- og energibesparende måten
  • Snølagring på den mest effektive måten
  • Preparering, bevaring og behandling av snø for å oppnå gode snø- og skiforhold så lenge som mulig

For å oppnå dette vil senteret:

  • Presentere resultater fra nasjonal og internasjonal forskning og anleggserfaring på en praktisk og lettlest måte
  • Arrangere seminarer og workshops med og for eksperter, anleggsdriftere, klubber, arrangører og brukere
  • Initiere og koordinere praktiske forskningsprosjekter
  • Bistå med raske svar og råd på relevante spørsmål fra skimiljøet
Finn ut mer om senteret
Prosjektet er viktig for å redusere energiforbruk fra produksjon av snø både i Norge og internasjonalt. Dette kan bidra til mer bærekraftig skisport og at voksne og barn kan glede seg over kunstsnø uten at det går på bekostning av miljøet."
- miljø- og klimaminister Ola Elvestuen, 2019
10Nov

Preparering av langrennsløyper

Snøkompetansesenteret vil sammen med Norges Skiforbund og Skiforeningen arrangere det årlige «Løypekjøringsseminaret» som vanligvis holdes på Beitostølen i november. I år vil seminaret arrangeres som et «webinar». Endelig dato vil bli formidlet i løpet av kort tid.

Mer informasjon og påmelding

Send oss dinespørsmål

Vi tar imot spørsmål fra lesere angående hovedtemaene. Benytt skjemaet til høyre.

Se alle ofte stilte spørsmål

  • Idrettslaget vårt ønsker et snøproduksjonssystem som kan brukes til både en langrennsstadion, hopp og et skileikområde. Hva anbefales og hva er omtrent kostnaden?

    Dere bør velge et mobilt snøanlegg med en viftekanon, og en vannpumpevogn siden det vil være ulike vannkilder. Strøm til viftekanonen kan skaffes fra et innleid strømaggregat (aggregatet må være av nyere dato som leverer stabil spenning). Kostnad for vannpumpevognen er ca kr 150.000,- og viftekanon ca kr. 250.000.  I tillegg kommer kostnad for ekstra vannslanger (ca 2000 kr per 20 meter slange), ekstra lange strømledninger om nødvendig (ca 2000 kr per 20 meter ledning) og arbeidskostnaden for å produsere og skyve ut snøen.

    Sendt inn av Erna
    Besvart av John Aalberg
  • Hvorfor virker ikke salting i minusgrader?

    Salt (og også gjødsel) trenger vann for å starte nedfrysingsprosessen.  Når det er minusgrader i lufta så er det veldig lite vann i snøen og på snøoverflata.  Men, stiger temperaturen til over null grader, det regner litt eller sola titter fram, så begynner saltet å virke etter hvert.

    Sendt inn av Per
    Besvart av John Aalberg
  • Hva er en renovator?

    En renovator er et slags skjær (i tre deler) som hurtigmonteres foran på tråkkemaskinen.  Dette skjæret graver opp snøen foran tråkkemaskinen og blander snølagene.  Dette gjør at gammel (fra litt dypere snølag) og ny snø blandes, og deretter freses sammen av  fresen bak tråkkemaskinen.  Renovator er hyppig brukt særlig i USA og Canada.

    Sendt inn av Ola Nordmann
    Besvart av John Aalberg
  • Hva er kvaliteten på "snøen" fra en temperaturuavhengig is/snømaskin?

    De små snø/ispartiklene fra en pluss-grader ismaskin har forholdsvis liten tetthet og mye luft imellom partiklene.  Dette betyr at det blir høyere tetthet og mer jevn konsistens i «snøen» etter preparering og noen dager med fuktighet, kuldegrader og/eller sol som omdanner snøen litt.

    Sendt inn av Barneskirenn
    Besvart av John Aalberg
  • Hvilken snøproduksjonsmetode er minst arbeidskrevende?

    Et system med rør under frostdybde, og med fastmonterte og automatiserte lanser eller kanoner rundt hele løypa eller langs hele bakken trenger minst driftsmannskap.  Vannrørene kan fylles og stå klare under trykk, produksjonsenhetene kan innstilles og vil starte automatisk ved kuldegrader.  Snøhauger kan produseres som senere skyves sammen av tråkkemaskinen til en sammenhengende løype.  Dette krever dog en stor investering i antall hydranter og enheter (for en langrennsløype bør lansene står hver 30 – 50 meter)

    Sendt inn av Bjørn Tore Boquist
    Besvart av John Aalberg