• Idrettslaget vårt ønsker et snøproduksjonssystem som kan brukes til både en langrennsstadion, hopp og et skileikområde. Hva anbefales og hva er omtrent kostnaden?

    Dere bør velge et mobilt snøanlegg med en viftekanon, og en vannpumpevogn siden det vil være ulike vannkilder. Strøm til viftekanonen kan skaffes fra et innleid strømaggregat (aggregatet må være av nyere dato som leverer stabil spenning). Kostnad for vannpumpevognen er ca kr 150.000,- og viftekanon ca kr. 250.000.  I tillegg kommer kostnad for ekstra vannslanger (ca 2000 kr per 20 meter slange), ekstra lange strømledninger om nødvendig (ca 2000 kr per 20 meter ledning) og arbeidskostnaden for å produsere og skyve ut snøen.

    Sendt inn av Erna
    Besvart av John Aalberg
  • Hvorfor virker ikke salting i minusgrader?

    Salt (og også gjødsel) trenger vann for å starte nedfrysingsprosessen.  Når det er minusgrader i lufta så er det veldig lite vann i snøen og på snøoverflata.  Men, stiger temperaturen til over null grader, det regner litt eller sola titter fram, så begynner saltet å virke etter hvert.

    Sendt inn av Per
    Besvart av John Aalberg
  • Hva er en renovator?

    En renovator er et slags skjær (i tre deler) som hurtigmonteres foran på tråkkemaskinen.  Dette skjæret graver opp snøen foran tråkkemaskinen og blander snølagene.  Dette gjør at gammel (fra litt dypere snølag) og ny snø blandes, og deretter freses sammen av  fresen bak tråkkemaskinen.  Renovator er hyppig brukt særlig i USA og Canada.

    Sendt inn av Ola Nordmann
    Besvart av John Aalberg
  • Hva er kvaliteten på "snøen" fra en temperaturuavhengig is/snømaskin?

    De små snø/ispartiklene fra en pluss-grader ismaskin har forholdsvis liten tetthet og mye luft imellom partiklene.  Dette betyr at det blir høyere tetthet og mer jevn konsistens i «snøen» etter preparering og noen dager med fuktighet, kuldegrader og/eller sol som omdanner snøen litt.

    Sendt inn av Barneskirenn
    Besvart av John Aalberg
  • Hvilken snøproduksjonsmetode er minst arbeidskrevende?

    Et system med rør under frostdybde, og med fastmonterte og automatiserte lanser eller kanoner rundt hele løypa eller langs hele bakken trenger minst driftsmannskap.  Vannrørene kan fylles og stå klare under trykk, produksjonsenhetene kan innstilles og vil starte automatisk ved kuldegrader.  Snøhauger kan produseres som senere skyves sammen av tråkkemaskinen til en sammenhengende løype.  Dette krever dog en stor investering i antall hydranter og enheter (for en langrennsløype bør lansene står hver 30 – 50 meter)

    Sendt inn av Bjørn Tore Boquist
    Besvart av John Aalberg