Rammeverk for evaluering av teknologier for snøproduksjon

Beregning av det totale miljøfotavtrykket for produksjon av snø ved bruk av temperaturuavhengig eller temperaturavhengig teknologi (snøkanoner/lanser) er vist i dette arbeidet. Modellen er en videreutvikling av en Excel-basert modell for snøproduksjonsplanlegging som er utviklet i prosjektet.  Beregningsmetoden inkluderer klimagassutslipp fra forbruk av elektrisitet og varme, lekkasje av kjølemedium, produksjon av materialer og transport av snø, i tillegg til utslippsreduksjon gjennom eksport av overskuddsvarme.

Modellen er demonstrert gjennom beregning av eksempler fra Granåsen skianlegg, og er tenkt brukt videre for å evaluere bruk av ulik snøproduksjonsmetoder og miljøpåvirkninger fra disse med vektlegging på klimagassutslipp.

Tema

Beregning av det totale miljøfotavtrykket for en bestemt snøproduksjonsteknologi inkluderer i dette arbeidet fem bidrag som vist i figuren under: 1) CO2 intensiteten til forbrukt elektrisitet, 2) CO2 intensiteten til forbrukt varme, 3) lekkasje av kjølemedium, 4) Produksjon av materialer, og 5) transport av snø

Beregningene har tatt utgangspunkt i CO2 intensiteten til elektrisitetsmix for Midt-Norge, elektrisitetsforbruket ved temperaturavhengig snøproduksjon (dvs. tradisjonell snøproduksjon), beregning av daglig CO2 utslipp fra elforbruk for både temperatur-avhengig og temperatur -uavhengig snøproduksjon, i tillegg til beregning av transportrelaterte utslipp i tilfeller hvor snøproduksjon skjer ved eksterne lokasjoner.

Den utviklede modellen og mulighetene den gir har blitt demonstrert gjennom noen eksempler med utgangspunkt i Granåsen skianlegg.  Fem ulike scenario, hvor den ene er dagens situasjon, og hvor lav, normal og høy CO2 intensitet til elektrisiteten ble lagt inn for de ulike scenarier.

Konklusjon

Resultatene viser at ved å eksportere overskuddsvarme fra snøproduksjon til en lokal sluttbruker eller bruke overskuddsvarme til varmedreven snøproduksjon ved en ekstern lokasjon, vil en redusere CO2 utslippene sammenliknet med normal drift ved skianlegget.

Eventuelt videre arbeid

Videre kan modellen benyttes til å vurdere ulike metoder for å sikre stabil snø til bestemte arrangement, f.eks. Ski-VM i 2025.

Forfatter er Vidar Torarin Skjervold. Forskningsrapporten er utgitt i 2020. Forskningen er del av prosjektet «Snow for the future». Kontaktperson: Ole Marius Moen (ole.moen@sintef.no).