Generell teori om snø

Fysiske egenskaper

Sett fra en mekanisk side, så er snø et komplekst materiale.  De forskjellige snøtypene er ofte karakterisert ut i fra sine mekaniske egenskaper.  For eksempel, så har nysnø mye mindre motstand mot trykk enn preparert snø.  Snø deformeres under sin egen vekt, avhengig av temperatur og tetthet. Snøens viskositet øker også med kulde og ved økende tetthet.

Fra den optiske siden, så absorberer snøen bare en liten del av kortbølge-strålingen fra solen. Nysnø, for eksempel, reflekterer 95% av solens stråler.  Albedo (mål på refleksjonen) er avhengig av snøens overflate (størrelse og form på snøkornet, vanninnholdet og hvor forurenset snøen er).  Skitten snø har lav albedo og vil smelte raskere.

Snøens termiske egenskaper framkommer tydelig når temperaturforskjellen mellom snølagene i stor grad påvirker metamorfosen (omdanning på grunn av temperatur og trykk).  Temperaturforskjellene er størst ved overflaten og minst ved bakken.

Det er stor forskjell på egenskapene for kunstsnø og natursnø.  Forskjellen kommer fra at natursnø fryser fra vanndamp, mens kunstsnø fryser fra vanndråper der vanndråpene fryser fra utsiden først. De ulike termiske egenskapene medvirker også til at kompimert natursnø holder seg kaldere enn tilsvarene kunstsnø (som lettere smelter og fryser på overflaten).

  • Komprimert natursnø holder seg ca – 3 til -5 °C kaldere enn kunstsnø under like forhold på vinteren

Meteorologiske faktorer

Solstråling varierer igjennom året, tiden på dagen, helningen på terrenget og høyden over havet.  I desember, så vil terreng med 30 grader helling motta omtrent to og en halv gang mer solstråling enn flatt terreng.

Vind forårsaker en rask termisk utveksling av varme mellom snøen og den omliggende luften – dess mer vind dess mer utveksling.  Varm vind akselererer avsmeltingen og kald vind akselererer frysingen.

Når den omliggende luften er varmere enn snøens overflate, så vil snøens temperatur øke. Ved høytrykk eller forurenset luft, så kan den kalde luften synke (kald luft er tyngre enn varm luft) og danne et stabilt luftlag som reduserer varmeutvekslingen.

Når luftfuktigheten er høy så kondenseres vanndamp på snøens overflate og vann akkumuleres.  Ved veldig lav luftfuktighet så kan luft absorbere mer vanndamp fra snøens overflate.  Ved fordamping så kjøles snøen ned.  Lav luftfuktighet er derfor gunstig for nedkjøling av snøoverflaten.

I tørr luft avkjøles også snøen på grunn av sublimasjon der snøen omdannes direkte til vanndamp.

Regn og fallende snø vil overføre varme til snøens overflate, avhengig av temperaturen på nedbøren.  Vann (regn eller våt snø) vil øke temperaturen på snøens overflate, og forårsake avsmelting.  Regn har dog ikke like mye effekt på avsmeltingen som vind.   Om det regner 10 mm og dette regnet blir avkjølt til 5 °C i snøen, vil ikke dette føre til smelting av mer enn 0,6 mm snø (fra Wikipedia).

Når snø ved null grader absorberer energi, så vil snø-kornene/krystallene smelte  i hjørnene og avrundes, kjernen vil fylles og det tynne laget av vann rundt snø-kornene vil øke.  Ved økende smelting vil porene i mellom snø-kornene fylles med vann.  Når vanninnholdet er høyt vil båndet mellom snø-kornene svekkes og snøen blir myk.  I en frys og tine syklus (for eksempel ved kalde netter og varme dager) så vil vannet mellom snø-kornene fryse om natten og skape sterke bånd igjen.