Granåsen Idrettspark – unik i verden

Granåsen Idrettspark, som i 2025 blir arrangør for VM på ski, har de siste få årene blitt en av verdens mest «snø-smarte» og allsidige arenaer nå det gjelder å produsere og garantere snø i sine løyper og bakker. Trondheim kommune har installert systemer som etter hvert har gitt unik driftskompetanse i bruk av forskjellige snøproduksjonsenheter og hvordan best lagre snø over sommeren – selv i et utfordrende klima og nær havet. Les mer fra Trondheim Bydrift sin presentasjon under det nylige Webinaret i regi av Norges Skiforbund, Bad, Park & Idrett og snøkompentanse.no

Jervskogen, Hommelvik – et modellanlegg

Jervskogen i Hommelvik utenfor Trondheim planla og installerte sitt snøproduksjonsanlegg i 2014 – 2017.  Her er en beskrivelse over hva, hvordan og med hvilke midler de gjennomførte prosjektet. Andre klubber og små anlegg kan lære mye av deres prosjektledelse og framgangsmåte. Les her.

Nye snøproduksjonsvideoer

Norges Skiforbund har våren 2021 produsert og utgitt flere videoer som gir praktiske og gode råd til alle som drifter snøproduksjonsanlegg. Disse ble vist under snøproduksjons-webinaret nylig arrangert i fellesskap av Bad, Park og Idrett, Norges Skiforbund and Snøkompetanse.no. Videoene finner du nå på våre nettsider her.

Webinar om snøproduksjon

27. april kl 12:00 – 15:15 arrangerte Norges Skiforbund, Snøkompetanse.no og Bad, Park og Idrett i fellesskap et webinar om snøproduksjon. 60 deltakere fikk god innføring i både grunnleggende teori og praksis, innslag fra fire leverandører samt råd og erfaringer fra forskjellige typer store og små anlegg i Norge. Høydepunktene fra seminaret vil bli dekket i forskjellige artikler her på nettsiden. Se under fanen «Seminarer» på toppmenyen for mer informasjon og kopi av noen av forelesningene.

Ny forskning: Plateismaskiner til snøproduksjon

SINTEF forskning går i dybden av plateisteknologi som del av Snow for the Future prosjektet. Plateisteknologi kan være en god kandidat for kunstig snøproduksjon. Les mer om SINTEF sin forskning her.

Langeland ski- og fritidssenter

Det er utrolig mange ypperlige skianlegg i Norge, men ikke alle er like godt kjent. Langeland skisenter like utenfor Førde i Sogn og Fjordane driftes av klubbene Førde IL og Gaular IL, og har oppgradert anlegget betydelig de siste årene. I et typisk fjellterreng på ca 350 moh er anlegget nå godt tilrettelagt for framtidas skiløpere – med nydelige rulleskiløyper, nye FIS sertifiserte konkurranseløyper, turløyper, god snøproduksjons- og prepareringskapasitet og planer om både skiskytter- og skileikanlegg. Se mer detaljer her og på Langeland sin egen nettside.

Naturens eget materiale er fortsatt best for snølagring

Ny forskning viser at sagflis fortsatt er best og billigst for snølagring. Svenske forskere fra Universitetet i Luleå og forskere fra prosjektgruppen Snørik (samarbeid mellom NTNU og Peak Innovation) har vist at riktig bruk av sagflis gir mindre smelting og tap av snø enn geotekstilduker og andre kunstige tildekningsmaterialer.

Mer informasjon og detaljer kan leses i Snørik sin utmerkede veileder for snølagring (se under vår toppmeny «Litteratur» på forsiden) og fra Universitet i Luleå sitt forskningpaper.

Torsbustaden Hoppanlegg klart ved hjelp av tyngdekraft, en snøkanon og ildsjeler

Torsbustaden Hoppanlegg utenfor Levanger består av fem bakker fra K10 til K65, og eies av Skogn IL.  K10, 17, 25 og K45 ble hoppklare 6. januar etter stor innsats fra «hoved-ildsjel» Jan Skevik og mange hjelpere.  Anlegget har fram til i år blitt snølagt med kun en snøkanon, og med vann fra tjern som ligger ca 150 meter høyere i terrenget.  Høydeforskjellen skaper nok vanntrykk (ca 15 bar) slik at pumpe ikke har vært nødvendig.  I år ble en liten pumpe fra det tilhørende alpinanlegget installert for å gi litt ekstra vanntrykk og kapasitet for snøkanonen. 

Anlegget har strøm kun til den lille pumpa og den ene snøkanonen, men bildene under viser at med entusiasme kan en skape mye glede med lite ressurser.

Vil utnyttelse av overskuddsvarme til snøproduksjon redde skisporten i framtida?

Klimaendringene fører med seg varmere temperaturer og mindre snøfall. En konsekvens av dette er at det blir vanskeligere å utøve vintersportsidretter. Et eksempel er skibygda Meråker, hvor man nå er bekymret for at store deler av skisesongen skal forsvinne. Siden tradisjonell kunstsnøproduksjon fra lanser eller snøkanoner krever temperaturer under null grader vil mange steder, særlig i lavlandet, i liten grad ha muligheten til å benytte seg av denne metoden i framtiden.

Temperaturuavhengig snøproduksjon

Et alternativ er å bruke teknologier som kan produsere snø i varmegrader, såkalt temperaturuavhengig snøproduksjon. Det finnes i dag flere leverandører av slik teknologi og det er allerede tatt i bruk på noen vinterdestinasjoner i Norge og i utlandet. Slike systemer er dyrere i innkjøp og krever at snøen kjøres ut siden snøproduksjonen skjer sentralt. Sammenlignet med tradisjonell kunstsnøproduksjon så er dette også opp til 50 ganger mer energikrevende, noe som fører til at høye strømkostnader til snøproduksjon kommer i tillegg.

En mulig løsning for å få ned kostnadene knyttet til strømforbruk er å erstatte strøm med varme som energikilde, gjennom å bruke varmedrevne kjøleteknologier som f.eks. absorpsjonskjølere. For å produsere snø med varme så kreves temperaturer på rundt 90-100°C. Sammenlignet med å bruke strøm så er varmedrevet kjøling relativt ineffektivt, da en stor del av energien i varmen ikke kan nyttiggjøres. En slik løsning er derfor avhengig av å kunne utnytte billig eller gratis overskuddsvarme for å være økonomisk. Dette vil også kunne bidra til å redusere klimaavtrykket fra snøproduksjon sammenlignet med å bruke strøm.  

Potensielle varmekilder

Kartleggingsstudier har vist at det er en betydelig mengde uutnyttet overskuddsvarme i Norge, særlig fra industri og avfallsforbrenning. Fra industrien er det spillvarmepotensial på opptil 10 TWh innenfor det riktige temperaturområdet, mens fra avfallsforbrenning så er det 1 TWh per år som ikke utnyttes til fjernvarme grunnet lav etterspørsel om sommeren. Utnyttelse av varme fra disse kildene er likevel ikke uten utfordringer. Lave temperaturer på fjernvarmen om sommeren kan gjøre det vanskelig å nyttiggjøre det til snøproduksjon, og utnyttelse av industriell overskuddsvarme er krevende, og i liten grad blitt gjennomført for å gi varme til eksterne mottakere. I alle tilfeller vil nødvendig infrastruktur knyttet til varmeveksling hos forbruker og leverandør, samt distribusjonsrør for transport av varme være kostbart.

Samlokasjon mellom anlegg og varmekilder

Ved varmedrevet snøproduksjon vil det være gunstig at det er kort avstand mellom varmekilden og vintersportsanlegget siden verken varme eller snø kan transporteres effektivt over lange avstander. Samlokasjonen mellom vintersportsanlegg hvor det utøves langrenn, skiskyting, hopp og alpint og potensielle varmekilder har derfor blitt kartlagt. Resultatet er at 76 av 168 kartlagte anlegg ligger i en kommune med enten fjernvarme eller industriell overskuddsvarme. For mange av disse anleggene vil ekstra kunstsnøproduksjon trolig føre til økt bruk da de enten befinner seg i tettbefolkede områder eller er populære vintersportsdestinasjoner fra før.

Basert på modellberegninger utført med Granåsen som eksempel vil et årlig forbruk av varme på 1,5 GWh til snøproduksjon kunne bidra til å forlenge snøfattige sesonger med over en måned ved å gi tilstrekkelig snødekke i stadionanlegget, hoppbakken og en 3km lang langrennssløyfe. Samtidig viste beregningene at ulike faktorer kan endre energibehovet betydelig. Regnestykket vil derfor være forskjellig for ulike anlegg.

Tabellen under sammenligner typisk energibehov for de ulike snøproduksjonsteknologiene:

TeknologiEnergibehov per m3 snø produsertBegrensninger
Tradisjonell kunstsnøproduksjon i kuldegrader (f.eks: lanser, kanoner)Ca 0.5-6 kWh (elektrisitet)Snøproduksjon kun mulig ved temperaturer under -2°C
   
Temperaturuavhengig snøproduksjon (f.eks: vakuum, issørpe, flakis teknologi)Ca 7-35 kWh (elektrisitet)Energikrevende, høye drifts- og investeringskostnader
   
Varmedrevet snøproduksjon (f.eks: absorpsjonkjøling)Ca 80-220 kWh (varme)Krever nærhet til varmekilder med høy temperatur >90°C, f.eks: fjernvarme eller industriell spillvarme. Høye investeringskostnader

Videre arbeid

Teksten over er en oppsummering fra et forskningsprosjekt i regi av SINTEF (Ole Marius Moen – ole.moen@sintef.no). Prosjektets rapport  kan beskrives som et kartleggingsstudie, hvor fokuset har vært:

  • Hvilke varmedrevne kjøleteknologier finnes og kan potensielt benyttes
  • Hvor mye energi vil varmedrevet snøproduksjon kreve
  • Hvilke potensielle energikilder finnes
  • Hvilke vintersportsanlegg har et potensial for slik snøproduksjon (anleggsstørrelse og nærhet til varmekilder)

I det videre arbeidet foreslås det å ta utgangspunkt i de største anleggene hvor det finnes varmekilder i nærheten. Tekno-økonomiske analyser for å konkretisere potensialet for det enkelte anlegg kan gi svar på om varmedrevet snøproduksjon er en praktisk, økonomisk og bærekraftig løsning for fremtidens vintersport.

Dombås skiheiser åpner sesongen med kanskje Norges råeste terrengpark

Anerkjente parkbygger Emil Fossheim sørger for at Dombås sitt innovative anlegg får skryt, topp forhold og besøk av landslaget i freeski. 

Mer bilder etter helgen.