Snøproduksjon – funn fra IBUs SIEPPUR-prosjekt

De siste par tiårene har snøproduksjonen vært i stand til å kompensere for nedgangen i naturlig snø som er observert mange steder rundt om i verden.  Avhengig av tilgjengeligheten av vann, kostnadene ved snøproduksjon og den faktiske temperaturøkningen på grunn av klimaendringer, kan denne kompensasjonen fortsette i lang tid i visse regioner.

Produsert snø kalles noen ganger teknisk snø siden snøen gir en motstandsdyktig overflate som er tettere og gripere enn natursnø, noe som passer godt til snøkonkurranser.  Sammenlignet med naturlig snø er kornene mindre, vil sintre (binde seg sammen) raskere og bli mye mer motstandsdyktig mot tap fra varme temperaturer og regn.

Når det gjelder produktiviteten av konvensjonell snøproduksjon, er det funnet at 1 kubikkmeter vann under optimale forhold vil produsere opptil 2,5 kubikkmeter snø.  Vanligvis er det mindre enn dette på grunn av fordampning og vind, samt tap fra vanndråper som ikke er frosne når de lander på bakken (spesielt i marginale temperaturer). 

Viftekanoner har større produksjonskapasitet enn snølanser, mens snølanser er mer energieffektive.  Når det gjelder energieffektivitet, er de begge overlegne sammenlignet med temperaturuavhengig snøproduksjon (dvs. snøfabrikker).

Utformingen av snøproduksjonssystemet og driftsmodellene på de undersøkte IBU-arenaene varierte ganske mye.  Det er en blanding av distribuerte og sentraliserte snøproduksjonsoperasjoner, samt flere arenaer som bruker både snølagring og snøproduksjonssystemer.  Hver driftsmodell har sine fordeler og ulemper.

Snølagring – funn fra IBUs SIEPPUR-prosjekt

Lagring og konservering av snø over sommeren vil muliggjøre snøpåliteligheten – et anlegg kan åpne for ski på en forhåndsannonsert dato.  Nøkkelspørsmålet er imidlertid hvordan du kan miste minst mulig snø i løpet av de varme sommermånedene.  De viktigste faktorene som forårsaker snøsmelting er:

  1. Lufttemperatur/sol (kortbølget stråling) og vindhastighet
  2. Effektiviteten til dekkmaterialet; dekket skal
    • isolere
    • ha evnen til å reflektere sollyset
    • absorbere vann
  3. Størrelse og form på snøhaugen
    • bør være minst 7000 m3
    • bør være formet som en halvsylinder

SIEPPURs vitenskapelige forskning har identifisert følgende faktorer for å forbedre snølagringseffektiviteten:

  1. Et lukket dekke (ingen sprekker og god tildekning på alle side) hindrer direkte (konvektiv) varmeoverføring fra luften til snøen
  2. Jo tykkere dekket er, jo mindre varme overføres ned i snøen
  3. Jo lavere varmeledningsevne dekket har, desto mindre varme overføres
  4. Materialer med høy varmelagringskapasitet absorberer varme om dagen og slipper den tilbake om natten
  5. Materialer som absorberer vann avgir varme når vannet fordamper (og vil derfor kjøle ned snøen)
  6. Svært reflekterende overflater forhindrer energitilførsel av kortbølget stråling (dekket skal være så lys som mulig og motstandsdyktig mot forurensning)
  7. Dekket skal kunne avgi varme over natten (kalt langbølget stråling), og dermed kjøle seg ned. Med andre ord, varme som følge av absorpsjon av innkommende kortbølget stråling (fra solen) sendes ut som langbølget stråling om natten

Miljøpåvirkning og kostnader

Forskningen har funnet at for å øke effektiviteten, redusere kostnadene og miljøpåvirkningen av snølagring, er følgende praktiske hensyn viktig:

  1. Planlegging
  2. Strukturelle tiltak
  3. Snøproduksjon / størrelse og form på snøhaugen
  4. Påføring av dekket
  5. Fjerning av dekket
  6. Spreing og preparering snøen
  7. Oppbevaring av dekket eller dekkmaterialet

Noen praktiske tips:

  1. Ideelt sett bør du produsere snøen ved optimale temperaturer om vinteren (produsert snø er mer holdbar enn naturlig snø)
  2. Oppbevar riktig mengde snø; snølagerhaugen bør være minst 7000 m3 for å unngå omfattende tap (forholdet mellom volum og overflateareal er viktig)
  3. Bruk riktig dekke; Sagflis/flis vil bevare snøen bedre (mindre enn 20% tap) enn andre materialer (som mister mer enn 30%), men kan være mer arbeidskrevende og kostbart
  4. Bruk riktig mengde/tykkelse for dekkmaterialet; Minst 30 cm er nødvendig når du bruker sagflis eller flis
  5. Sørg for smart utforming: vanligvis er mer enn én haug på forskjellige steder fordelaktig for å redusere reiseavstanden, selv om det er litt ekstra arbeid og kostnader med to eller flere hauger
  6. Reduser avstanden mellom oppbevaring og skiløypene
  7. Utarbeide en distribusjonsplan: snøtransport driver kostnader og energiforbruk
  8. Ikke legg ut snøen for tidlig slik at den smelter
  9. Bruk fornybar energi
  10. Identifiser det optimale snødekket, det vil si: ingen mikroplast, enkel å installere med minimalt arbeid, små snøtap, langvarig, lav pris

IBUs spennende snøhåndteringsprosjekt

Prosjektet, som har fått navnet SIEPPUR etter det samiske ordet for dyp snø, har som mål å identifisere, utvikle og fremme bærekraftig praksis innen snøhåndtering fra produksjon, lagring, transport og preparering.

EUs Erasmus+ finansierte 3-årige prosjekt startet allerede i slutten av 2022, og har i sommer og høst levert detaljerte funn og sammendrag.  Hovedpartnerne/bidragsyterne og forskningsekspertisen i prosjektet kommer fra det sveitsiske WSL Institute for Snow and Avalanche Research (SLF) og det svenske innovasjonssenteret for sport og friluftsliv, Peak63.

Denne høsten arrangerer SIEPPUR tre webinarer for å fremheve de viktigste funnene. Funnene er basert på å vurdere snøhåndteringspraksisen til 10 internasjonalt kjente skiskytterarenaer ved undersøkelser, feltbesøk og datainnsamling. De detaljerte vurderingene består av å kvantifisere vannet og energien som brukes til snøproduksjon, preparering og snølagring og identifisere beste praksis samt hvordan arenaer håndterer ulike begrensninger. f.eks. fra et varmt klima, naturvern eller styringspraksis.

De 10 stedene samlet inn og delte data med prosjektet, for eksempel:

• Snøproduksjon: antall snølanser, snøkanoner, volumet av snø som produseres, timene, volumet av vann og kWh strøm brukt

• Snølagring og preparering: maskindetaljer (kjøretøytype, antall, vekt, effekt (kW), type drivstoff), timer og arbeidskraft for lagringsprosedyren, inkludert: peleforming, tildekking og fjerning av dekke, snøspredning og klargjøring (inkludert prepareringsarbeid)

• Drivstofforbruk i ulike snøtyper: hvordan ulike typer snø dominerer de øverste 10 cm av skiflaten og om det er ny, vinter-, maskin-, vår- eller lagringssnø og hvordan dette påvirker drivstofforbruket ved preparering

Resultatene av forskningen er presentert i flere dokumenter og sammendrag på SIEPPURs nettsider – https://sustainablesnow.sport/

Snowcompetency.com vil belyse forskningsfunnene i kommende artikler.

Canmore World Cup-arena har åpnet løypene sine

Canmore Nordic Centre åpnet sin «Frozen Thunder» langrenns- og skiskytterarena 19. Oktober.  I sitt 14. år med snølagring var anlegget i stand til å lagre og oppbevare mer snø enn noen gang før, og vil i år tilby rundt 4 km med løyper fra snøen de produserte i fjor vinter.

Canmore mister mindre prosent snø fra snølageret enn noe annet sted i verden – 15 % tap (eller mindre) er ganske vanlig, noe som er nesten 100 % bedre enn mange andre arenaer.  Fordelen i Canmore er høyden over havet (1400 meter) med kalde netter, tørt klima og smart utformede lagringssteder (de har nå to lokasjoner).  Anlegget bruker sagflis som dekkmateriale, og føler at dette er bedre enn andre syntetiske dekkmaterialer.

Canmore er kanskje også det eneste stedet i verden som dekker kostnadene for snølagringen.  På grunn av tilskudd fra både de nasjonale og regionale langrenns- og skiskytterorganisasjonene, gratis snøproduksjon fra anleggsoperatøren, sponsorer, samt inntekter fra brukernes dagskort, dekkes driftskostnadene for snølagring på ca. 150 000 EURO.

Canmore sier at fordelen med snølagring er:

  • Garantert tidlig trening for landslaget og de regionale klubbene
  • Arrangementsforsikring – mange lokale arrangementer tidlig i sesongen vil bli kansellert uten snølagring
  • Garanterte uttaksløp før verdenscupen (de fleste andre arenaer sliter med snø i november)
  • Potensiell inntekt (noen års inntekt overstiger utgiftene)

Blommen, Stiklestad med snølager som garanti for NM Skiskyting 2025

Stiklestad IL har fått tildelt NM i skiskyting for senior i 2025. Dette betyr at den siste helgen i mars 2025 vil det bli mulig å oppleve Norges beste skiskyttere kjempe om edle metaller på nært hold i Blommen Skisenter.

For NM arrangementet er det nødvendig å garantere en snødekt stadion og 3.3 km med løyper.  Blommen har allerede et snøproduksjonanlegg som dekker 2 km, og har derfor i vinter produsert et 6000 m3 snølager for å dekke det resterende behovet (samt en god reserve for mildvær).  Snølagret ligger lunt til med skog som skygger for den direkte solvarmen.  I gjennom sitt gode forhold til Norske  Skog på Skogn har klubben fått tak i filt/fiberduk (laget fra overskuddsmateriale fra papirproduksjon) som sammen med en vevd plastduk dekker haugen. Anlegget skal i sommer gjøre nøye malinger av snøhaugen, og vil opparbeide seg erfaring om hvor effektiv den unike fiberduken fungerer som isolasjonsmateriale.  2 – 3 hjullastere skal skal frakte den lagra snøen ut i NM løypene.

Blommen har allerede 5 års erfaring med snøproduksjon, og kjører en effektiv produksjon selv med forholdsvis utfordrende vannkapasitet (tjern er 2,5 km unna, vanntilførsel 3,6 liter/sekund og vanntrykk 12 – 16 bar fra pumpa). – T40 TA kanoner flyttes med 4-hjuling til og med mens produksjonen pågår!

Pilotprosjekt i Tromsø Alpinpark

Prosjektet skal sikre en forutsigbarhet med fast tidlig åpning med gode forhold i Tromsø Alpinpark. Dette skal gjøres gjennom effektiv snøproduksjon og lagring av snø over sommeren fra vår til høst. Norges Skiforbund (NSF) ønsker å gjennomføre et pilotprosjekt med snølagring i Tromsø Alpinpark. Dette vil bli gjort i samarbeid med NSF, Snow Secure og Levi skiresort. Det planlegges i første omgang å lagre 6000 m3 snø i april 2024. Prosjektet skal bidra til å effektivisere snøproduksjonen ved å kunne legge snøproduskjonen til perioder som er mer optimale mht. temperatur og luftfuktighet. Dette for å oppnå betydelig mer snø ut av hver forbrukt kWh og antall liter vann.

6 års erfaring med snølagring i Levi viser at de kun trenger å tilføre 5% produsert ny snø i tillegg til det de lagrer over sommeren. Tapet/reduksjonen over sommeren fra opprinnelig mengde snø ligger i størrelsen 25-30%. Til gjennomføring av prosjektet trengs det isolasjonsmateriale for dekke til og isolere snøen som lagres. (beskyttelse mot sol, vann og vind). Pilotprosjektet vil gi svar på om dette vil være en bærekraftig løsning for Tromsøs kystklima.


Fagmiljøene (NSF og Snow Secure) er svært positiv til prosjektet pga. Tromsøs lavere sommer snitt temperatur (Tromsøs sommer snitt temperatur er 12 grader.) Leverandørens estimerte levetid på isolasjonsmaterialet som skal kjøpes inn er 25-30 år, noe som betyr at investeringen kan avskrives over samme antall år.

Målet er å skape bærekraft gjennom store miljø og økonomiske gevinster:
1. Forutsigbarhet gjennom fast årlig åpningsdato, eks. 15. november.
2. Store reduserte energikostnader ved mindre snøproduksjon, konkret mål er å redusere strømkostnadene med 70% noe som vil utgjøre en årlig besparelse på ca. kr. 300 000
3. Økt aktivitet gjennom tidlig åpning og lengere sesong.
4. Redusert reisevirksomhet for idretten (søken etter snø på tidlig sesong)
5. Bygge et snø lager som akkumuleres med 5-10% årlig

Tromsø Alpinklubb ble etablert i 1963 og har i år 60 års jubileum, Tromsø Alpinklubb organiserer i dag aktivitetstilbud, trening og konkurranser i Tromsø Alpinpark (anlegget) i Kroken bydel, for skiglade  mennesker i alle aldre. Klubben har p.t 230 medlemmer og en aktiv foreldregruppe. Anlegget ble etablert i 1973 og eies i dag av Tromsø kommune, som leier ut anlegget til Tromsø Alpinpark AS, som igjen eies 100% av idretten gjennom Tromsø Alpinklubb. Tromsø Alpinklubb er nå i prosess med Tromsø kommune om kjøp og overtakelse av alpinanlegget i Kroken.


Tromsø Alpinpark AS er driftsselskapet som driver selve anlegget. Formålet med konstruksjonen er å sikre driften av et godt næranlegg som gir idretten/paraidretten en trenings- og konkurranse arena, samtidig som byens befolkning får et breddetilbud om alpinaktivitet i sitt nærområde iht. folkehelseperspektivet. Anlegget har i 50 sammenhengende år gitt Tromsøs befolkning heisbasert alpinaktivitet.

For videre informasjon om prosjektet, ta kontakt med Hans Petter Bergseth (hans.petter.bergseth@gmail.com)

Arrangøren for Para VM i skiskyting lager snø

Selv nord i Canada har vinteren i år vært mye varmere enn normalt, og mange skianlegg strever med å skape gode skiforhold.  Caledonia Nordic Ski Club i Prince George i British Columbia (nesten 80 mil nord for Vancouver) er nok en gang arrangør for et VM i Para Skiing, og er meget fornøyde med sitt splitter nye snøproduksjonsanlegg.  Noen få dager med kulde er alt de trenger for å få nok løyper dekka – ca 2,5 km med sit-ski løyper og en separat 2,5 km for sittende er minimum for et VM.

Prince George sine løyper går mest inne i skogen, og det trengs noen vindstille netter og en god driftsgjeng til å få snøen til å lande akkurat i løypa der den trengs (se bilder over og under).  VM i Para skiskyting og verdenscupavslutningen for langrenn går fra 6 – 17 mars. Anlegget og arrangøren er nå klar til å ta imot 18 nasjoner som skal kjempe om seier i 8 konkurranser i løpet av 12 dager.

Mye jobb i Nove Mesto

VM i skiskyting et kanskje et av de mest populære arrangementene vinterstid i mellom-Europa.  Årets arrangør, Nove Mesto, er kjent for enorme publikumstall og god stemning.  I år fikk de en ekstra jobb å gjøre etter store væromslag, mildvær og vind.  Med store snølager var arrangementet aldri i fare, men som bildene under viser, var både maskiner og mange frivillige med spader nødvendig for å sette standplass og løyper i stand.

Bilder: Jens Skjerven

Salting i våte forhold gir garantert gode løyper, men er ikke alltid mulig

Siste helgs verdenscuprenn i Seefeld hadde noen spektakulære fall i langrennsløypa, mest på grunn av våte og løse forhold.  Kombinertløperne var ikke fornøyde med prepareringen og var overraska over at arrangøren ikke hadde salta.

“Lamparter: Vi så ut som barn i snøen”

Bilder fra nrk.no

“Riiber: Jeg har aldri vært borte i sånt skiføret. Det var ekstremt dårlige forhold”

Salt fungerer med vannet i snøen og “fryser” snøen selv om temperaturen i lufta er mange varmegrader.  Temperaturen in Seefeldt var +13 C og skapte svært løse forhold.  Salt, spredt på riktig måte og på riktig tid, ville ha skapt ypperlige og faste forhold for alle løperne.

For at salt skal fungere må det være varmegrader og vannmolekyler tilstede i snøen.  Etter at løypa er preparert, spredes salt sparsomt men jevnt i hele løypebredden, ca 50 kg per km.  Løypa må deretter stenges i minimum 15 minutter for å la reaksjonen mellom salt og vann/snø fungere.  Hvis det gåes eller kjøres i løypa for tidlig vil hele fryseprosessen ødelegges.

Selv om det er veldig små saltmengder som brukes (mengde salt er mindre per arealenhet enn det vi bruker på middagstallerkenen), er det flere områder (særlig naturparker) der salting er forbudt.  Dette var også tilfellet i Seefeld.

Med 13 varmegrader og plussgrader hele natta er det nesten umulig å skape gode forhold for langrenn (i skøyting), uten å bruke salt.

Mer effektiv snøproduksjon under testing i Spania

Barcelona Institute of Materials Science (ICMAB-CSIC) og Turistbyrået i Catalonia har sammen med Techno-Alpine startet 3-års prosjektet Snow Laboratory for å teste om en ny slags produksjonsteknikk kan øke snøproduksjonseffektiviteten.

Ifølge forskningslederen, Albert Verdaguer, er den nye produksjonsteknikk mer lik det som skjer i naturen når snø dannes. Snø eller iskjerner dannes når vanndråper reagerer med partikler i atmosfæren, for eksempel aerosoler eller støv, og som medvirker til at de fryser lettere. For et par år siden leste Verdaguer et forskningspapir som fant at ett mineral – feltspat – var spesielt effektivt ved denne prosessen og kunne utløse frysing av vanndråper ved temperaturer nær null grader.

Det er dette mineralet som nå blandes inn i vannet som sendes til snøkanonene i alpinanlegget La Molina i Pyrineene. Under laboratorietester fant Verdaguer og hans gruppe at teknikken reduserte energikostnadene med rundt 30% og var i stand til å produsere snø ved temperaturer rundt 1 til 1,5 grader høyere enn tradisjonelle metoder. De var også i stand til å få et bedre «konverteringsforhold», dvs at mer snø kommer ut av kanonene i forhold til mengden vann som går inn.