USA’s største media skriver om snølagring

CNN, et av de største mediahusene i USA er også opptatt av hvordan skiidretten kan fortsette å blomstre selv med varmere klima. Følg denne lenken til en informativ artikkel om snølagring og hvordan innovative anlegg rundt om i verden tenker og gjør.

Vanskelige snøforhold for skiskyting i Oberhof

Selv en av verdens mest erfarne verdenscuparrangører kan streve med å legge til rette for gode snøforhold i løypene.  Verdenscup- og VM arrangør Oberhof fikk en del klager over mye stein i løypa da skiskytteranlegget åpna for trening dagen i forkant av verdenscupkonkurransen denne uka (4 – 7 januar).

Været i Tyskland har vært helt motsatt fra snøværet og kulda i Norge på samme tid, og har hatt mange dager med mildvær, regn, tåke og vind.  Arrangøren måtte derfor frakte inn snø i løypene, og småstein og brun snø ble et tema både for løpere og smørere.  Stein i løypa har vi også hatt på renn i Norge, og flere frivillige har gått på rekke rundt traseen med skje i hånden for å plukke skarpe ting som ødelegger utøvernes ski.

Løypa i Oberhof dagen før første konkurranse

Det er særlig kombinasjonen av et litt tynt snølag i løypa og regn med påfølgende høy luftfuktighet som ofte skaper høy avsmelting.  Er tykkheten på snøen i løypa ca 40 cm eller mer, så er ikke regnvær det største problemet så lenge luftfuktigheten er lav nok til at fordamping kan skje.  Fordamping (enten på dagen eller om natten) avgir varme slik at snøen som ligger i løypa fryser til.  Er derimot luftfuktigheten nær 100% (som den er når det er tåke) så vil snølaget ikke fryse til i det hele tatt. Varme fra bakken kan også tære på snøen, særlig der dreningen ikke er optimal eller når ikke har vært frost i bakken. For å redusere varme fra bakken, så kan isoleringsmatter legges ned under 10 – 20 cm sand eller lignende.  Dette er gjort spesielt i forbindelse med nye løyper i Finland  (se Snowsecure).

Når snø må kjøres inn fra snølager så er det selvsagt viktig at snøen ikke kommer med småstein og lignende.  Dette begrenses hvis snølagret ligger på rein asfalt, og at maskinene og kjøretøyene som bruker vaskes før bruk og ikke plukker opp skitt på veiene.  I Granåsen, Trondheim mellomlagres snøen inne på stadion på veien ut i løypa, og separate og «reine» kjøretøy brukes til å frakte snøen fra stadion og ut langs rulleskiløypene.

Oberhof har adgang til flere snødeponier, og har tidligere også gjenbrukt snøen fra World Team Challenge på Schalke/Veltins-Arena fotballstadion i mellomjula. Oberhof er en av verdens best tilrettelagte arenaer for langrenn og skiskyting hele året, med en imponerende snøtunnel (se Thüringen Skisport-HALLE ) der temperaturen kan justeres slik at løypeprepareringen blir optimal hver uke uansett værforhold.

Utfordringer med bakkepreparering i hoppuka

Av alle snøanlegg, så er kanskje hoppbakker de mest utfordrende å preparere, spesielt om det er installert plast i unnabakken.  Arrangøren av årets hoppuke fikk virkelig en utfordring da det gikk et snøskred i den berømte Paul Ausserleitner-bakken i Bischofshofen like før jul.

Uten spesielle inrettninger er det nesten ikke ikke mulig å få snøen til å ligge i en plast-hoppbakke med bratthet på godt over 35 grader.  Et snønett installeres derfor fra hoppkanten og ned unnarennet før snøen produseres, legges fra snølager eller daler ned fra himmelen og pakkes med tråkkemaskin. 

Installering av snønett (OL Kina 2022)

Det er egentlig et lite kunststykke å bygge opp en sikker snøsåle i hele unnabakken.  Dette gjøres på beste måte ved å starte helt i bunnen av bakken og så “bygge stein på stein” helt opp til hoppkanten.  Les mer om dette her.

Preparering ved å skyve snøen fra bunnen og opp bakken (OL Kina 2022)

I Bischofshofen raste både snønettet og snøen ned til bunnen av bakken.  Dette skjedde etter et snøvær etterfulgt av regn.  Snøskred kan skje hvis for mye snø produseres og preppes høyere opp i unnabakken uten 100 prosent forankring fra bunnen av.  Hvis snønettet ikke er optimalt festa, forankra og snøen “frosset” inn i bakken og snønettet (spraye med vann på kvelden og la det “fryse” inn over natta), så er det iblant ikke i stand til å motstå tyngdekraften av våt snø.

Som Dagbladet skriver, så fikk Bischofshofen låne et nytt snønett fra Klingenthal og på en imponerende måte satt i stand bakken i tide til hoppuka starta!

Erfaringer fra verdenscup i Granåsen – løypepreparering

Verdenscuparrangementet i langrenn forrige helg (15 – 17. desember) bød på noen av de mest utfordrende værvarsler og værforhold.  Selv med dette så ble det tre veldig fine konkurransedager.

Her er litt om utfordringene arrangøren måtte takle.

Granåsen driftes til daglig av Trondheim kommune.  Når det er arrangementer så koordinerer driftsavdelingen løypeprepareringen sammen med arrangørens løypesjef.  Under de største arrangementene så er også rennets jury involvert i beslutningsprosessen angående metoder og tidspunkt for prepareringen.  Trondheim kommune har igjennom de siste årenes store arrangementer vist seg som en meget god samarbeidspartner og har bygd opp stor kunnskap og erfaring om preparering samt en stor utstyrspark.

DAG 1 – fredag (Sprint skøyting):

To dager før verdenscuparrangementet snudde værvarslet totalt, fra å vise -10 -15 grader og finvær i to måneder, til mildvær og snø natta før og under den første renndagen.  Måtte det planlegges for å preparere løypa mellom sprint prolog og hvert heat? Hvilket utstyr skulle det planlegges å prepareres med?

Siden juryen beslutta at 6 klassiske startspor skulle settes (selv om det var skøyteteknikk) så foreslo løypesjefen å sette sporene på torsdag kveld.  Med snøvær i værmeldinga for neste morgen så var dette kanskje en uklok ide, men ved å legge en flisduk over de ca. 30 meter lange startsporene og tidtakerutstyret på startstreken så var sporene utmerket neste morgen da flisduken ble rulla opp i løpet av 15 minutter.  Resten av sprintløypa ble preparert (pakka og frest) for skøyting seint kvelden før, og tre skutere med rulle ble gjort klare for bruk om det skulle komme mer enn et par cm med snø på morgenen før konkurransen starta.

I prinsippet så er det tre prepareringsmetoder som kan brukes:

  1. Preparering med stormaskin og fres (ca. 6 meter bred og tung PB 400/600)
  2. Preparering med mindre maskin og fres (ca. 2.5 meter bred og lettere PB 100)
  3. Preparering med snøskuter uten fres og med rulle/sladd

(Større og tyngre utstyr medfører at snøen trenger lengre tid å sette seg/fryse til, så en arrangør kan som regel ikke preparere med en stormaskin like før rennet starter, særlig hvis det er mildvær)

I tillegg til maskinelt utstyr så har løypesjefen også en løypepatrulje til rådighet på renndagen (løypesjef for verdenscupen og VM 2025 er mangeårig frivillig løypesjef i Granåsen, ToreHammer).  I forkant av både sprint prologen og finalene, med bare 1 – 2 cm med snø, så ble løypepatruljen (istedenfor maskiner) brukt til å «tråkke ned» snøen rundt løypa.  Siden det snødde jevnt, gikk løypepatruljen flerfoldige runder i sprintløypa, og på slutten av dagen viste GPS klokka at de hadde gått mellom 30 – 40 km.  En god treningsdag for skigruppa fra Heimdal Videregående Skole!

Foto fra fis-ski.com nettside

DAG 2 – lørdag (Skiathlon):

Værmeldingen for neste dag (lørdag) viste mye regn over natta og dagen, så prepareringen med to stormaskiner ble utsatt til kl 02:00, og løypene for rennet ble da først frest og glatta ut.  Klassisksporene ble så satt fra kl 03:00.  Startsporene på stadion ble satt med PB100 maskinen og ved å bruke GPS utstyret i maskinen (istedenfor at sjåføren manuelt satte sporene ved å følge påler eller lignende).  GPS verdiene hadde blitt målt og lasta inn ved å bruke kommunens GPS måler og telefonapp.

Rundt den ene Skiathlonløypa ble det videre satt fire klassiske spor i best mulig ideallinje.  Optimalt (og til VM neste år) vil kommunen bruke en 4-spors panne og stormaskinen, men siden denne sporpannen ikke var på plass, så ble det kjørt to runder med PB 100 maskinen og satt to spor i gangen.  Dette blir selvsagt litt utfordrende for sjåføren (det skal være 1 m 20 cm mellom alle sporene) på runde nummer to, men det ble til slutt utmerket.  På grunn av noen utfordringer med den bløte snøen ble sporsettinga ikke ferdig før kl 7:00 og dette var akkurat nok tid til at den kramme snøen fikk satt seg før smørerne møtte opp for å teste skia.

Foto fra fis-ski.com nettside

DAG 3 – søndag (Intervallstart klassisk):

Værmeldingen for søndag bød på plussgrader over natta og et væromslag til minusgrader mellom kl 09 – 10 på morgenen.  Løypesjefen foreslo å preparere så seint som mulig slik at det var minst mulig sjanse for at det ble isføre når temperaturen gikk under null grader.  Prepareringen starta kl 04:00 og var ikke ferdig før kl 07:00.  På grunn av været og temperaturen måtte fresen kjøres sakte for å få godt resultat.  To maskiner ble brukt «side om side» til å frese og glatte ut hele løypebredden, og det ble observert at det fort ble en kant i midten.  En tredje maskin skulle kanskje ha vært brukt i tillegg?  Som vanlig ble en PB100 maskin brukt til a sette ett klassisk idealspor rundt det meste av løypa.  I tillegg ble det satt to spor ut ifra stadion/ved passering og de første 300 meterne.  Det ble også satt to spor de siste ca 500 meterne (slak og rett stigning mot og opp den siste bakken).

Foto fra fis-ski.com nettside

Oppsummert, så ble det et flott prøve-VM med mange utfordringer for de som var ansvarlig for prepareringen av løypene.  Resultatet ble imponerende og gruppa er nå rik på gode erfaringer for neste års VM.  VM 2025 strekker seg over nesten 3 uker, og i Trøndelag betyr dette som regel en dose av alle slags værtyper.

Snølagring – hva påvirker avsmeltingen og hvordan best forhindre dette?

Det er påvist i flere forskningsartikler at solstråling er den faktoren som i størst grad påvirker det lagra snøvolumet negativt.  Andre faktorer er vind, regn, lufttemperatur, underlag, formen på snøhaugen, og selsagt tildekkingsmaterialet (uten tildekking vil mer enn halvparten av snøen smelte).

De fleste av disse faktorene kan minimeres ved å lagre snøen innendørs eller i en hule ifjellet, men i de fleste tilfeller vil dette ha store investeringskostnader.

Minimere effekten av solstråling

For å minimere effekten av kortbølgestråling (fra solen) så tildekkes lagra snø I dag av enten flis, isolasjonsduk eller isolasjonsplater.  Hovedoppgaven til tildekkingsmaterialet er å redusere at energieffekten fra solstrålene går med til å smelte snøen.

Hvis flis brukes som tildekking på riktig mate, så kan opp til 80% eller mer av den lagra snømengden bevares.  Flislaget må ha en tykkelse på 40 cm (eller mer), og bør vannes om det ikke er nok regn til å holde flisa fuktig.  Fuktig flis skaper en avkjølingseffekt i snøhaugen, og reduserer effekten av solstrålene med så mye som 90%.

Hybrid tildekking

Firmaet Snow Secure i Finland mener at en hybrid tildekking (blanding av flis og deres spesialduk FinnFoam) vil bevare mye mer av snømengden enn å bruke kun flis.  Det er foreløpig ikke forsket spesielt på dette.

Foto fra Snowsecure nettside (Ruka, Finland)

Prepping av løyper før snøen kommer – Ulvsvågskaret Skisenter

Litt om hvor «lite» snø som egentlig skal til når man har en asfalttrase og riktig utstyr tilgjengelig:

For 2 uker siden fikk vi ca 8 cm pulversnø, så da var det rett ut med scooter og kompaktoren.

Solide kuldegrader hele uka etterpå, før det så kom 10-15cm snø til. Da var det faktisk akkurat nok snø oppå sålen vi hadde, til å ta ut PistenBullyen, og med litt lite press på sporsetter/brett, og litt lite dybde på fresen, så ble det kjempefint.

I kveld fristet vi oss ut på nytt for å friske opp de 3 kilometerne vi har med asfalt, selv om det ikke kom mere snø etter forrige fall. Sålen var derimot så bra at det gikk helt fint med press på brett, fres på 1 og posimeteret på 4. Holdt akkurat til helt perfekte forhold!

Fra Ulvsvågskaret Skisenter facebook innlegg

Oppsummering webinar snølagring

Forskningsmiljøet på NTNU (SIAT og Snow for the Future prosjektet) har hatt anledning til å bruke gode ressurser på forskning innenfor snøproduksjon og snølagring de siste 5 – 10 årene.  Sindre Bergtun Auganæs er en av de fra dette miljøet som har forsket mye på disse temaene.  Hans imponerende veileder for snølagring finnes på www.godeindretttsanlegg.no/veileder/veileder-snolagring. Hans relevante og praktiske kalkuleringsverktøy (kosnader osv) for snølagring ligger på denne lenken

I et kort og effektivt Webinar forrige uke ga Sindre en oppsummering av deler av sin forskning ved å vise  praktiske eksempel inkludert energiforbruk, kostnader og diverse sammenligninger. Under finner du noen av de viktigste fanene som ble vist under Webinaret.

Eksemplet over er for 12 000 kubikkmeter med snø i løypa.

Seminar snølagring torsdag 7. desember

Vestland Fylkeskommune, Vestland Idrettskrets og SIAT inviterer til webinar om snøproduksjon og snølagring. Følg link fra Norges Skiforbund her.

Granåsen ligger godt foran skjema – testing av snøplanen for neste vinters VM på ski

Granåsen Idrettspark har brukt mye ressurser til å utvikle og planlegge hvordan anlegget kan garantere et snøsikkert løypenett og hoppbakker for neste års VM, uavhengig av vær og temperatur.  Det splitter nye anlegget har nå kanskje verdens mest fleksible kombinasjon av snøproduksjonssystemer (inkludert lansesystemer med vann og trykkluft, og viftekanoner med bare vann) og snølager, asfalterte løyper som underlag, samt en dedikert eier/drifter og arrangør som ønsker å vise fram et anlegg og arrangement  i ypperste verdensklasse.  

I hovedtrekk, så var snøplanen (for i år) å lagre ca 40 000 m3 snø som skulle kjøres ut i november og dekke de sentrale løypeseksjonene før kulda kom.  Det moderne snøproduksjonssystemet skulle så stå klart til å produsere snø i andre eksterne deler av løypa og i hoppbakkene i tida før årets verdenscuprenn. Noe av snølagret skulle spares slik at anlegget kunne takle en periode med mildvær like før eller under arrangementet.

Denne senhøsten og førvinteren er og har vært tiden for å teste ut og gjennomføre VM planene, men som så ofte skjer for utendørsanlegg så har været og andre situasjoner gitt både positive og negative overraskelser underveis.

En unormal November

Oktober og november 2023 i Trondheim har vært nye kaldere enn normalt. Plutselig ble det kaldt nok til å produsere snø i flere dager.  I Granåsen måtte snøplanene derfor endres, og snø ble effektivt produsert både før og mens den lagra snøen ble kjørt ut.  Dette skapte både ekstra arbeidspress og utfordringer med utkjøringen.

Men, kulden ga muligheten til å produsere snø der det er vanskelig å komme fram med lastebiler (med lagra snø), så istedenfor for snøplanens dedikerte løypeseksjoner med lagra snø og seksjoner med produsert snø så ble det en god blanding (se kart under).

Utkast av løypene som viser snø kjørt ut fra lager (grønn/gul farge) og produsert snø (blå)

Utkjøringen fra snølagret starta 7. november og ble ferdig 28. november. Det ble brukt 10 lastebiler, 3 traktorer og en hjullaster.  Løypene er nå fra 8 – 10 meter brede og med minst 50 cm snødybde.  Snøproduksjonen i hoppbakkene ble satt I gang tidlig i november, og bakkene åpna for trening allerede 16. november.

Resultatet av den kalde perioden og den effective utkjøringen av snølagret er at anlegget og alle løypene aer klare allerede 2 uker før prøve-VM 15. – 17. desember starter.  Å være i denne situasjonen i slutten av november hav vært nesten utenkelig på samme periode de siste (mange) årene.

Men, en generalprøve som går mye bedre enn forventet må ikke dempe beredskapsplanene for det store VM året 2025.

Kortsiktige enøktiltak som sparer strøm

Ulempen med mange enøkgrep er at de tar tid å gjennomføre – og krever investeringer. Her er likevel noen grep som kan gjøres på kort sikt:

Snøproduksjon og drift

  • Starte snøproduksjon ved litt kaldere temperatur enn tidligere år. Vurder utsatt start av snøproduksjon
  • Kutte snøproduksjon på de mest kostbare timene (produsere for eksempel kun på natt)
  • Preparer med mindre snødybde. Anskaff og bruk snødybdemåler
  • Vurder kritisk hvilke traseer og løyper som må snølegges og prepareres
  • Sett dere inn i nettarifferingen for ditt nettområde. Unngå unødvendig effekttopper, som øker nettleien.
  • Fjern tomgangskjøring av fossile biler

Byggrelaterte tiltak

  • Reduser innetemperatur, særlig i ubrukte bygg og rom
  • Om styrings- og ventilasjonssystem er installert – pass på at det er riktig regulert
  • Bytte ut gamle panelovner eldre enn 20 år og radiatorer eldre enn 30 år
  • Bytte ut oppvaskmaskiner og komfyrer eldre enn 20 år
  • Bytt til LED-lys (særlig der ikke varmen fra lyset gir nytte til oppvarming)
  • Installer sparedusjer i garderober mv
  • Isoler varmtvannsrør

Langsiktige enøktiltak

  • De høyere energikostnadene vil nok ikke kun gjelde kommende vinter. Prisene vil nok reduseres, men ikke ned til slike vi hadde tidligere. Energi blir dyrere enn før. Som forberedelse til senere vintre, kan følgende da være hensiktsmessig;

Snøproduksjon og drift

  • Planer terreng og rydd traseer– reduserer snømengdebehovet
  • Vurder nye og automatiserte snølanser, viftekanoner, pumpestasjoner mv. Slike reduserer strømforbruket med 30 til 50 %, sammenlignet med gamle.
  • Vurder om SD-anlegg (styrings- og driftskontrollanlegg) for snøsystem kan kobles opp mot strømpriser for automatisk optimalisering av når tid anlegget skal gå.
  • Vurder ledlys
  • Vurder overgang til frekvensstyrt drift av heismotorer
  • Skift ut fossildrevne kjøretøyer med Elektriske Scootere og Atv`er

Bygg

  • Installer styringssystemer for varme og lys (store bygg)
  • Vurdere mulighet for varmepumpe, enten med jordvarme (vannbasert) eller luft til luft
  • Skifte ut vinduer som er eldre enn 30 år
  • Etterisolere gamle bygninger bygget før 1980 som har 10 cm isolasjon til dagens standard på 25 cm
  • Gjennomgå alle ventilasjonssystemer og skifte ut ventilasjonsanlegg eldre enn 30 år med varmegjenvinning
  • Montere sensorstyrt ventilasjon og lysstyring i fellesareal
  • Skifte ut gamle EL-kjeler i fyringsanlegg til nye moderne som er mer effektive
  • Vurder solceller
  • Varmestyring av maskinrom (heisstasjoner mv.)