Nyheter

Snølagring – hva påvirker avsmeltingen og hvordan best forhindre dette?

Det er påvist i flere forskningsartikler at solstråling er den faktoren som i størst grad påvirker det lagra snøvolumet negativt.  Andre faktorer er vind, regn, lufttemperatur, underlag, formen på snøhaugen, og selsagt tildekkingsmaterialet (uten tildekking vil mer enn halvparten av snøen smelte).

De fleste av disse faktorene kan minimeres ved å lagre snøen innendørs eller i en hule ifjellet, men i de fleste tilfeller vil dette ha store investeringskostnader.

Minimere effekten av solstråling

For å minimere effekten av kortbølgestråling (fra solen) så tildekkes lagra snø I dag av enten flis, isolasjonsduk eller isolasjonsplater.  Hovedoppgaven til tildekkingsmaterialet er å redusere at energieffekten fra solstrålene går med til å smelte snøen.

Hvis flis brukes som tildekking på riktig mate, så kan opp til 80% eller mer av den lagra snømengden bevares.  Flislaget må ha en tykkelse på 40 cm (eller mer), og bør vannes om det ikke er nok regn til å holde flisa fuktig.  Fuktig flis skaper en avkjølingseffekt i snøhaugen, og reduserer effekten av solstrålene med så mye som 90%.

Hybrid tildekking

Firmaet Snow Secure i Finland mener at en hybrid tildekking (blanding av flis og deres spesialduk FinnFoam) vil bevare mye mer av snømengden enn å bruke kun flis.  Det er foreløpig ikke forsket spesielt på dette.

Prepping av løyper før snøen kommer – Ulvsvågskaret Skisenter

Litt om hvor «lite» snø som egentlig skal til når man har en asfalttrase og riktig utstyr tilgjengelig:

For 2 uker siden fikk vi ca 8 cm pulversnø, så da var det rett ut med scooter og kompaktoren.

Solide kuldegrader hele uka etterpå, før det så kom 10-15cm snø til. Da var det faktisk akkurat nok snø oppå sålen vi hadde, til å ta ut PistenBullyen, og med litt lite press på sporsetter/brett, og litt lite dybde på fresen, så ble det kjempefint.

I kveld fristet vi oss ut på nytt for å friske opp de 3 kilometerne vi har med asfalt, selv om det ikke kom mere snø etter forrige fall. Sålen var derimot så bra at det gikk helt fint med press på brett, fres på 1 og posimeteret på 4. Holdt akkurat til helt perfekte forhold!

Fra Ulvsvågskaret Skisenter facebook innlegg

Oppsummering webinar snølagring

Forskningsmiljøet på NTNU (SIAT og Snow for the Future prosjektet) har hatt anledning til å bruke gode ressurser på forskning innenfor snøproduksjon og snølagring de siste 5 – 10 årene.  Sindre Bergtun Auganæs er en av de fra dette miljøet som har forsket mye på disse temaene.  Hans imponerende veileder for snølagring finnes på www.godeindretttsanlegg.no/veileder/veileder-snolagring. Hans relevante og praktiske kalkuleringsverktøy (kosnader osv) for snølagring ligger på denne lenken

I et kort og effektivt Webinar forrige uke ga Sindre en oppsummering av deler av sin forskning ved å vise  praktiske eksempel inkludert energiforbruk, kostnader og diverse sammenligninger. Under finner du noen av de viktigste fanene som ble vist under Webinaret.

Eksemplet over er for 12 000 kubikkmeter med snø i løypa.

Seminar snølagring torsdag 7. desember

Vestland Fylkeskommune, Vestland Idrettskrets og SIAT inviterer til webinar om snøproduksjon og snølagring. Følg link fra Norges Skiforbund her.

Granåsen ligger godt foran skjema – testing av snøplanen for neste vinters VM på ski

Granåsen Idrettspark har brukt mye ressurser til å utvikle og planlegge hvordan anlegget kan garantere et snøsikkert løypenett og hoppbakker for neste års VM, uavhengig av vær og temperatur.  Det splitter nye anlegget har nå kanskje verdens mest fleksible kombinasjon av snøproduksjonssystemer (inkludert lansesystemer med vann og trykkluft, og viftekanoner med bare vann) og snølager, asfalterte løyper som underlag, samt en dedikert eier/drifter og arrangør som ønsker å vise fram et anlegg og arrangement  i ypperste verdensklasse.  

I hovedtrekk, så var snøplanen (for i år) å lagre ca 40 000 m3 snø som skulle kjøres ut i november og dekke de sentrale løypeseksjonene før kulda kom.  Det moderne snøproduksjonssystemet skulle så stå klart til å produsere snø i andre eksterne deler av løypa og i hoppbakkene i tida før årets verdenscuprenn. Noe av snølagret skulle spares slik at anlegget kunne takle en periode med mildvær like før eller under arrangementet.

Denne senhøsten og førvinteren er og har vært tiden for å teste ut og gjennomføre VM planene, men som så ofte skjer for utendørsanlegg så har været og andre situasjoner gitt både positive og negative overraskelser underveis.

En unormal November

Oktober og november 2023 i Trondheim har vært nye kaldere enn normalt. Plutselig ble det kaldt nok til å produsere snø i flere dager.  I Granåsen måtte snøplanene derfor endres, og snø ble effektivt produsert både før og mens den lagra snøen ble kjørt ut.  Dette skapte både ekstra arbeidspress og utfordringer med utkjøringen.

Men, kulden ga muligheten til å produsere snø der det er vanskelig å komme fram med lastebiler (med lagra snø), så istedenfor for snøplanens dedikerte løypeseksjoner med lagra snø og seksjoner med produsert snø så ble det en god blanding (se kart under).

Utkjøringen fra snølagret starta 7. november og ble ferdig 28. november. Det ble brukt 10 lastebiler, 3 traktorer og en hjullaster.  Løypene er nå fra 8 – 10 meter brede og med minst 50 cm snødybde.  Snøproduksjonen i hoppbakkene ble satt I gang tidlig i november, og bakkene åpna for trening allerede 16. november.

Resultatet av den kalde perioden og den effective utkjøringen av snølagret er at anlegget og alle løypene aer klare allerede 2 uker før prøve-VM 15. – 17. desember starter.  Å være i denne situasjonen i slutten av november hav vært nesten utenkelig på samme periode de siste (mange) årene.

Men, en generalprøve som går mye bedre enn forventet må ikke dempe beredskapsplanene for det store VM året 2025.

Kortsiktige enøktiltak som sparer strøm

Ulempen med mange enøkgrep er at de tar tid å gjennomføre – og krever investeringer. Her er likevel noen grep som kan gjøres på kort sikt:

Snøproduksjon og drift

• Starte snøproduksjon ved litt kaldere temperatur enn tidligere år. Vurder utsatt start av snøproduksjon
• Kutte snøproduksjon på de mest kostbare timene (produsere for eksempel kun på natt)
• Preparer med mindre snødybde. Anskaff og bruk snødybdemåler
• Vurder kritisk hvilke traseer og løyper som må snølegges og prepareres
• Sett dere inn i nettarifferingen for ditt nettområde. Unngå unødvendig effekttopper, som øker nettleien.
• Fjern tomgangskjøring av fossile biler

Byggrelaterte tiltak

• Reduser innetemperatur, særlig i ubrukte bygg og rom
• Om styrings- og ventilasjonssystem er installert – pass på at det er riktig regulert
• Bytte ut gamle panelovner eldre enn 20 år og radiatorer eldre enn 30 år
• Bytte ut oppvaskmaskiner og komfyrer eldre enn 20 år
• Bytt til LED-lys (særlig der ikke varmen fra lyset gir nytte til oppvarming)
• Installer sparedusjer i garderober mv
• Isoler varmtvannsrør

Langsiktige enøktiltak

• De høyere energikostnadene vil nok ikke kun gjelde kommende vinter. Prisene vil nok reduseres, men ikke ned til slike vi hadde tidligere. Energi blir dyrere enn før. Som forberedelse til senere vintre, kan følgende da være hensiktsmessig;

Snøproduksjon og drift

• Planer terreng og rydd traseer– reduserer snømengdebehovet
• Vurder nye og automatiserte snølanser, viftekanoner, pumpestasjoner mv. Slike reduserer strømforbruket med 30 til 50 %, sammenlignet med gamle.
• Vurder om SD-anlegg (styrings- og driftskontrollanlegg) for snøsystem kan kobles opp mot strømpriser for automatisk optimalisering av når tid anlegget skal gå.
• Vurder ledlys
• Vurder overgang til frekvensstyrt drift av heismotorer
• Skift ut fossildrevne kjøretøyer med Elektriske Scootere og Atv`er

Bygg

• Installer styringssystemer for varme og lys (store bygg)
• Vurdere mulighet for varmepumpe, enten med jordvarme (vannbasert) eller luft til luft
• Skifte ut vinduer som er eldre enn 30 år
• Etterisolere gamle bygninger bygget før 1980 som har 10 cm isolasjon til dagens standard på 25 cm
• Gjennomgå alle ventilasjonssystemer og skifte ut ventilasjonsanlegg eldre enn 30 år med varmegjenvinning
• Montere sensorstyrt ventilasjon og lysstyring i fellesareal
• Skifte ut gamle EL-kjeler i fyringsanlegg til nye moderne som er mer effektive
• Vurder solceller
• Varmestyring av maskinrom (heisstasjoner mv.)

Tromsø Alpinpark starter snølagring

Klimaendringene fremtvinger endringer. Snø lagring vil gi forutsigbarhet i form av fast åpningsdato, STOR energibesparelse i form av betydelig lavere strømforbruk til snøproduksjon. Dette gir miljøgevinst og bærekraft som gir oss nye og større muligheter til å utvikle anlegget videre. Vi starter med å lagre 12000m3 allerede april/mai til neste år. Fra Tromsø Alpinpark sin facebook side.

Løypeseminaret 2023

Skiforeningen og Skiforbundet arrangerte Løypeseminar på Beitostølen 6.-8. november med cirka 110 deltakere. Løypeseminaret har blitt arrangert fast siden 1999 or er et nasjonalt årlig bransjetreff med kompetanseheving, demokjøring og nettverksbygging på agendaen. Løypeseminaret er spesielt for de som kjører langrennsløyper, som administrerer løypelag og som jobber med finansiering av løypekjøringen

Flere leverandører viste fram det nyeste av tråkkemaskiner, mens det ble presentert interessante foredrag som omhandlet etablering og utbedring av løyper, tilrettelegging for ulike stilarter, labbeløyper, preparering under marginale forhold, anleggsutvikling i en klubb i vekst, framtidens snø- og skiforhold med mer. Foredragene kan bli lasta ned fra Skiforbundets nettside.

Ny veileder for salting av hoppbakker

Hoppkomiteen i FIS har utgtt en ny veileder for hvordan best salte snøen i hoppbakker under myke, våte og løse snøforhold. Veilederen er basert på FIS sin veileder for langrenn, og har inkludert mer detaljer, bilder og informasjon spedifikk for hopp.

Last ned dokumentet her eller gå inn på «Litteratur og lenker» i hovedmenyen på hjemmesiden.

Finsk Snøgaranti

Mens breene smelter i Norge (og resten av verden) bygger man nye i Finland. Norges Skiforbund (NSF) med delegasjon var denne uka på studietur til Levi der vi fikk innføring i hvordan man gjennom mange år har bygget opp kunnskap og snødepoter for å sikre tidlig sesong og snøgaranti til World Cup. Hva de har fått til på denne haugen midt i pannekaka Lappland, er intet mindre enn utrolig. Her er det satsingsdriv uten hvileskjær. Oppsummert ligger 200 000m3 snø pent fordelt i løypene klare til å ta i mot skiturister og landslag fra hele Europa. Isolasjonsmaterialet  Finnfoam blir det nye buzz-ordet for alle som tenker snølager heretter. NSF håper at turen kan inspirere norske anleggseiere til satsing på snølager. Dette er uten tvil en framtidsløsning hvor samarbeid over landegrensene vil tjene skisporten godt. NSF vil gjerne bidra til dette.