Vellykket snøproduksjonswebinar

Snøkompetanse.no, Norges Skiforbund og Bad, Park & Idrett arrangerte i fellesskap et godt besøkt webinar den 9. mai. Interessante og praktisk innlegg kan finnes under toppfanen Seminarer.

Snow for the Future – sluttseminar

Sluttseminaret for fase to i forskningsprosjektet “Snow for the Future” ble holdt på Granåsen Idrettspark i Trondheim den 26. oktober i år, og samla eksperter fra forskning, Universiteter, Skiforbund, utbyggere og industri. Også tilstede var konstituert CEO/Sportssjef for VM på Ski i Trondheim 2025, Kristin Mürer Stemland.som presenterte arrangørens høye ambisjoner for effektiv og klimavennlig snøproduksjon og snøplanlegging.

Deltakerne i seminaret fikk blant annet høre om temperaturuavhengig snøproduksjon, snøproduksjon ved hjelp av frjernvarme, energi- or integrerte energiløsninger for snøproduksjon, m.m.

Forelsninger og videoer fra seminaret finnes her (se også under «Seminarer» i toppmenyen på vår hjemmeside).

Turløyper i Stryn

Daglig leder Arvid Hatledal i selskapet Turløyper Stryn viser hvordan turveier og løyper kan forsterkes på sommeren, slik at vinterpreparering av løyper blir lettere og snøen mer holdbar. Masser ble utkjørt på snøføre i vår og lagra i depot.

Selskapet drifter og administrerer det praktiske og økonomiske vedrørende opparbeidde sommerturstier i løypetraseene, preparering av skiturløyper, skilting, vedlikehold og mye mer. Turløyper Stryn får kommunalt driftstilskudd. I tillegg hentes inntekter gjennom sponsorstøtte fråa næringslivet og årskort i Skiturlaget Ullsheim-Stryn (bilder og tekst tatt fra Facebook innlegg)

Idrefjell er i gang med skisesongen

Idrefjell er i gang med skisesongen 2022/23! Kjell Skoglund i Idrefjell har nå lagt ut snø for å skape treningsforhold for både alpint og langrenn.

Grep for en krevende energivinter

Strøm og energikostnadene opptar mange skientusiaster om dagen. Snøproduksjon, istandsetting og drift av anlegg kan bli kostbart, og vi risikerer at en del skianlegg ikke åpnes.

Skiforbundet bidrar så godt det kan for at skianlegg kan åpne for vinteren, og at de høye energikostnadene kan håndteres. Skiforbundet vil løpende vurdere hva vi kan bidra med. Kom med innspill, enten via anleggsgruppen på FB, eller direkte til marit.gjerland@skiforbundet.no eller tommy.rudihagen@skiforbundet.no .

Søk strømstøtte

Idrettslag og skiklubber er berettiget strømstøtten til frivillige organisasjoner. Dette er kanskje det viktigste enkelttiltaket som gjør at anlegg kan holdes oppe. Regjeringen har gått inn for at ordningen styrkes, slik at 90 % av kostnad over 70 øre per kwh dekkes.

Skianlegg organisert som egen juridisk enhet kan også få støtte forutsatt eid av idrettslag og klubber. Vi ber den enkelte av dere sjekke om dere er søknadsberettiget, og passe på å få levert inn søknader.

Private og kommunale skianlegg får ikke strømstøtte gjennom overnevnte strømstøtteordning. Skiforbundet har spilt inn at tilrettelegging for idrettslag og klubber også i private anlegg må inkluderes i ordningen.

Vurder strømavtalen

Mange vil kunne redusere kostnaden bare ved å reforhandle strømavtalen eller bytte strømleverandør. Vær samtidig forsiktig så dere ikke blir lurt. Og tenk dere om før dere inngår lange fastprisavtaler slik markedet er nå. Om dere kan spare litt nå, så kan det bli dyrt på sikt.

Reduser energibruken

Uavhengig av hvilke strømstøtteordninger en kan få nytte av, eller hvor høy strømprisen blir, vil redusert energibruk reduserer strømregninga. I energiwebinar 15. september rettet vi derfor oppmerksomheten også mot hvordan energibruken kan reduseres. Nederst på webinarsiden vil dere finne presentasjonene fra seminaret, som inneholder gode tips å ta med seg inn mot vinteren.

Nedenfor i denne saken listes ulike enøktips som ble delt i seminaret.

For å vite hvilke tiltak som gir størst verdi, må en vurdere egen situasjon. Mange kan da trenge støtte. Bruk rådgiver som har arbeidet med skianlegg tidligere, og samarbeid gjerne flere når rådgiver skal benyttes. Og del kunnskap på tvers av klubber og anlegg. Bruk gjerne Skiforbundets anleggsgruppe på Facebook til å stille spørsmål og dele råd og tips.

Sett dere inn i mulighet for å få Enovamidler og andre tilskudd for å redusere energibruken. Dyktige enøkrådgivere kjenner normalt tilskuddsmulighetene.

Kortsiktige enøktiltak

Ulempen med mange enøkgrep er at de tar tid å gjennomføre – og krever investeringer. Her likevel noen grep dere kan gjøre på kort sikt;

Snøproduksjon og drift

  • Starte snøproduksjon ved litt kaldere temperatur enn tidligere år. Vurder utsatt start av snøproduksjon
  • Kutte snøproduksjon på de mest kostbare timene (produsere for eksempel kun på natt)
  • Preparer med mindre snødybde. Anskaff og bruk snødybdemåler
  • Vurder kritisk hvilke traseer og løyper som må snølegges og prepareres
  • Sett dere inn i nettarifferingen for ditt nettområde. Unngå unødvendig effekttopper, som øker nettleien.
  • Fjern tomgangskjøring av fossile biler

Byggrelaterte tiltak

  • Reduser innetemperatur, særlig i ubrukte bygg og rom
  • Om styrings- og ventilasjonssystem er installert – pass på at det er riktig regulert
  • Bytte ut gamle panelovner eldre enn 20 år og radiatorer eldre enn 30 år
  • Bytte ut oppvaskmaskiner og komfyrer eldre enn 20 år
  • Bytt til LED-lys (særlig der ikke varmen fra lyset gir nytte til oppvarming)
  • Installer sparedusjer i garderober mv
  • Isoler varmtvannsrør

Langsiktige enøktiltak

De høyere energikostnadene vil nok ikke kun gjelde kommende vinter. Prisene vil nok reduseres, men ikke ned til slike vi hadde tidligere. Energi blir dyrere enn før. Som forberedelse til senere vintre, kan følgende da være hensiktsmessig;

Snøproduksjon og drift

  • Planer terreng og rydd traseer– reduserer snømengdebehovet
  • Vurder nye og automatiserte snølanser, viftekanoner, pumpestasjoner mv. Slike reduserer strømforbruket med 30 til 50 %, sammenlignet med gamle.
  • Vurder om SD-anlegg (styrings- og driftskontrollanlegg) for snøsystem kan kobles opp mot strømpriser for automatisk optimalisering av når tid anlegget skal gå.
  • Vurder ledlys
  • Vurder overgang til frekvensstyrt drift av heismotorer
  • Skift ut fossildrevne kjøretøyer med Elektriske Scootere og Atv`er

Bygg

  • Installer styringssystemer for varme og lys (store bygg)
  • Vurdere mulighet for varmepumpe, enten med jordvarme (vannbasert) eller luft til luft
  • Skifte ut vinduer som er eldre enn 30 år
  • Etterisolere gamle bygninger bygget før 1980 som har 10 cm isolasjon til dagens standard på 25 cm
  • Gjennomgå alle ventilasjonssystemer og skifte ut ventilasjonsanlegg eldre enn 30 år med varmegjenvinning
  • Montere sensorstyrt ventilasjon og lysstyring i fellesareal
  • Skifte ut gamle EL-kjeler i fyringsanlegg til nye moderne som er mer effektive
  • Vurder solceller
  • Varmestyring av maskinrom (heisstasjoner mv.)

Webinar om energikostnader i skianlegg

Noges Skiforbund arrangerte den 15. september et matnyttig webinar for skianlegg som er bekymra over hvordan dagens og vinterens strømkostnader vil påvirke drift. Se Skiforbundets link for opptak av webinaret.

Snøgaranti

Nesten alle arrangører av skirenn ønsker i lang tid i forkant å kunne med sikkerhet både vite og garantere gode og sikre snøforhold i de planlagte konkurranseløypene og bakkene. Men, på grunn av utfordrende værforhold og klima de siste årene, så er det veldig få arrangører som er i stand til dette. Snøgaranti har blitt et viktig ord og tema i de aller fleste store arrangørers og arenaers planlegging og budsjettering. Denne nettsiden vil i kommende artikler utdype hvordan forskjellige arrangører og arenaer har taklet eller planlegger å takle denne utfordringen.

For å være i stand til å terminfeste et verdenscuprenn, VM eller Olympisk/Paralympiske leker, så må arenaen eller arrangøren ha eller installere et effektivt snøproduksjonsanlegg og/eller ha et snølager på plass som dekker snøbehovet for de sertifiserte konkurranseløypene eller bakkene.  Den siste store arrangøren som ikke behøvde dette var OL arrangøren in Vancouver som i 2010 kunne legge fram 30 års data for skiskytter- og langrennsanlegget som viste en gjennomsnittlig snødybde på 2,62 meter under OL perioden. Lekene i 2010 ble gjennomført med 1,5 meter natursnø på bakken.

De fleste av dagens store arrangører og arenaer har installert et tradisjonelt snøproduksjonsanlegg.  Disse består av kanoner og/eller lanser som produserer snø i og langs løypene og bakkene, eller i et sentralt deponi der snøen deretter transporteres ut. Flere og flere arrangører/arenaer har nå i tillegg begynt å samle ekstra snø i slutten av sesongen og lagre denne over sommeren.

Foto fra OL anlegget i 2022

Det er dog også flere måter å garantere eller legge ut snø i løypene.  Husk, snø er egentlig vann som fryser, og flere arenaer og arrangører har utforsket og bruker kreative og alternative metoder for deres arrangementer. Vi vil diskutere noen av disse i kommende artikler.

Snøkompetanse.com og Snow for the Future har inngått et samarbeid med arrangøren av Ski-VM 2025 i Trondheim, og vil sammen med Trondheim kommune (eier av Granåsen Idrettsanlegg) i høst komme fram til en plan for hvordan arrangøren kan garantere snø i anlegget til VM arrangementet.  I de kommende månedene og årene vil vi dekke denne planen samt også selve gjennomføringen av planen.

Idrefjell gjør seg klar til neste vinter allerede

Snølargene gjøres klare allerede nå i mai, slik at åpning i oktober kan garanteres. Bilder tatt fra http://www.idrefjall.se/

Manuell preparering av løyper under OL

De fleste antar nok at løypeprepareringen for et OL skjer med profesjonelle maskinkjørere i de mest moderne og datastyrte tråkkemaskinene.   Men, for dere som er involvert i utendørsarrangementer så vet du at været kan sette kjepper i hjulet slik at de beste maskinene ikke kan brukes og at heller gammel lærdom og gammeldags utstyr kan redde dagen.

I forkant av og under OL arrangementene på langrenns- og skiskytterstadionene i Zhangjiakou så var det vinden som skapte kjepper i hjulene.  Bare få minutter etter en perfekt sporpreparering så blåste vinden skøytetraseen full av snø, fylte de klassiske sporene med fokksnø og gjorde hele traseen ujevn.  Vi utsatte prepareringen så lenge som mulig, men løpere og smørere trengte et par timer for å teste ski og smøring, noe som ga vinden mer enn nok tid til å gjøre sin skade.

Dette var tiden for å bruke det mindre og lettere prepareringsutstyret. Snøskutere med mindre vekt og lettere utstyr endrer snøen i mye mindre grad enn en stor og tung tråkkemaskin, og kan derfor brukes mye nærmere konkurransen.  Ofte er bare lett fresing eller mæling av snøen alt den trenger for å bli mer konsistent og lik i hele løypebredden.  Til og med bare å dra en bit av et gjerde langs de tre målsporene på skiskytterstadion gjør det mer likt om løperne kjemper side om side inn mot mål (se foto under).

Selvfølgelig var snøskutere med rullebrett eller den famøse «Ginzu groomeren» mer effektive for preparering av stadion og skøytetraseene noen få minutter før starten gikk.

Løvblåsere var også fine å ha til å blåse bort snøen som hadde lagt seg i de klassiske sporene.  Den lette og kalde snøen kunne ryddes bort mye raskere med løvblåsere enn med noe annet utstyr.

Nøkkelen til god preparering er å ha alle typer maskiner og utstyr på plass!

Preparering av langrennsløyper for OL

Mange nordmenn ble kjent med de tøffe langrennsløypene i Zhangjiakou under OL-ukene i februar.  Høyden (fra 1640 – 1720 moh.), kulden (ofte mellom -14 -20 C), den sterke vinden (fra 8 – 14 meter per sekund mange dager) og svært trå snø (noen kalte det sandpapir snø) gjorte de utfordrende løypene ekstra harde.

Snøen var i seg selv var kanskje mer holdbar og konsistent enn i noe tidligere OL.  Der snøfokk ikke la seg i sporene, eller de dagene det var vindstille viste snøen seg å være utrolig slitesterk og lik rundt hele løypa.  Etter en endt dag med kanskje flere tusen runder inne på stadion eller i testløypene var det nesten som om snøen ikke hadde endra seg i det hele tatt.  Problemer med sukkersnø, isete spor eller løs snø fantes ikke.

De ca. 10km lange langrennsløypene besto av over 90% kunstsnø som hadde blitt produsert i november og desember i -10 til -15 C kulde og med lav luftfuktighet – nesten optimale forhold.  Vannet som ble brukt kom fra et lokalt reservoar som hadde blitt fylt opp i løpet av sen-sommeren og høsten.  I tillegg var det mer eller mindre konstant kuldegrader i hele januar og februar.  Et par snø-dager med totalt ca. 20 cm nysnø ble blanda inn i den 50 – 80 cm tykke kunstsnøen.

Selve grunnprepareringen av løypene ble gjort den siste uka før OL starta. Både bredde og dybde ble sjekka og justert, doseringer i svinger både bygd opp og dempa ned, ski-test områder laga, stadion flata ut og sikkerhetsgjerder satt opp et par steder der dette var nødvendig.

Alt nødvendig prepareringsutstyr var på plass.  Det ble brukt to stor-maskiner og to litt mindre tråkkemaskiner til hoved-prepareringen før og under OL.  Sporsetterne hadde alle egen fres foran, og alle glattebrett var med små riller («Nordic comb»).  Klassisksporene ble satt med enten stormaskin (4-sporsetter) eller den mindre maskinen (2-sporsetter).  I tillegg hadde anlegget kjøpt inn sterke snøskutere og tilbehør som kunne brukes til sporpreparering til like før start.

Både norske, kanadiske og kinesiske løypekjørere delte på jobben under OL

Etter at juryen ankom OL arenaen, så beslutta denne gruppen selve detaljprepareringen under konkurranseperiden.  Dette besto for det meste av å beslutte hvor klassisksporene skulle starte og slutte rundt løypa.  På grunn av den sterke vinden, så ble prepareringen som regel gjort tidlig på morgenen, ikke så lenge før løypene åpna for trening, testing eller oppvarming.