Nyheter

Snøgaranti

Nesten alle arrangører av skirenn ønsker i lang tid i forkant å kunne med sikkerhet både vite og garantere gode og sikre snøforhold i de planlagte konkurranseløypene og bakkene. Men, på grunn av utfordrende værforhold og klima de siste årene, så er det veldig få arrangører som er i stand til dette. Snøgaranti har blitt et viktig ord og tema i de aller fleste store arrangørers og arenaers planlegging og budsjettering. Denne nettsiden vil i kommende artikler utdype hvordan forskjellige arrangører og arenaer har taklet eller planlegger å takle denne utfordringen.

For å være i stand til å terminfeste et verdenscuprenn, VM eller Olympisk/Paralympiske leker, så må arenaen eller arrangøren ha eller installere et effektivt snøproduksjonsanlegg og/eller ha et snølager på plass som dekker snøbehovet for de sertifiserte konkurranseløypene eller bakkene.  Den siste store arrangøren som ikke behøvde dette var OL arrangøren in Vancouver som i 2010 kunne legge fram 30 års data for skiskytter- og langrennsanlegget som viste en gjennomsnittlig snødybde på 2,62 meter under OL perioden. Lekene i 2010 ble gjennomført med 1,5 meter natursnø på bakken.

De fleste av dagens store arrangører og arenaer har installert et tradisjonelt snøproduksjonsanlegg.  Disse består av kanoner og/eller lanser som produserer snø i og langs løypene og bakkene, eller i et sentralt deponi der snøen deretter transporteres ut. Flere og flere arrangører/arenaer har nå i tillegg begynt å samle ekstra snø i slutten av sesongen og lagre denne over sommeren.

Det er dog også flere måter å garantere eller legge ut snø i løypene.  Husk, snø er egentlig vann som fryser, og flere arenaer og arrangører har utforsket og bruker kreative og alternative metoder for deres arrangementer. Vi vil diskutere noen av disse i kommende artikler.

Snøkompetanse.com og Snow for the Future har inngått et samarbeid med arrangøren av Ski-VM 2025 i Trondheim, og vil sammen med Trondheim kommune (eier av Granåsen Idrettsanlegg) i høst komme fram til en plan for hvordan arrangøren kan garantere snø i anlegget til VM arrangementet.  I de kommende månedene og årene vil vi dekke denne planen samt også selve gjennomføringen av planen.

Idrefjell gjør seg klar til neste vinter allerede

Snølargene gjøres klare allerede nå i mai, slik at åpning i oktober kan garanteres. Bilder tatt fra http://www.idrefjall.se/

Manuell preparering av løyper under OL

De fleste antar nok at løypeprepareringen for et OL skjer med profesjonelle maskinkjørere i de mest moderne og datastyrte tråkkemaskinene.   Men, for dere som er involvert i utendørsarrangementer så vet du at været kan sette kjepper i hjulet slik at de beste maskinene ikke kan brukes og at heller gammel lærdom og gammeldags utstyr kan redde dagen.

I forkant av og under OL arrangementene på langrenns- og skiskytterstadionene i Zhangjiakou så var det vinden som skapte kjepper i hjulene.  Bare få minutter etter en perfekt sporpreparering så blåste vinden skøytetraseen full av snø, fylte de klassiske sporene med fokksnø og gjorde hele traseen ujevn.  Vi utsatte prepareringen så lenge som mulig, men løpere og smørere trengte et par timer for å teste ski og smøring, noe som ga vinden mer enn nok tid til å gjøre sin skade.

Dette var tiden for å bruke det mindre og lettere prepareringsutstyret. Snøskutere med mindre vekt og lettere utstyr endrer snøen i mye mindre grad enn en stor og tung tråkkemaskin, og kan derfor brukes mye nærmere konkurransen.  Ofte er bare lett fresing eller mæling av snøen alt den trenger for å bli mer konsistent og lik i hele løypebredden.  Til og med bare å dra en bit av et gjerde langs de tre målsporene på skiskytterstadion gjør det mer likt om løperne kjemper side om side inn mot mål (se foto under).

Selvfølgelig var snøskutere med rullebrett eller den famøse «Ginzu groomeren» mer effektive for preparering av stadion og skøytetraseene noen få minutter før starten gikk.

Løvblåsere var også fine å ha til å blåse bort snøen som hadde lagt seg i de klassiske sporene.  Den lette og kalde snøen kunne ryddes bort mye raskere med løvblåsere enn med noe annet utstyr.

Nøkkelen til god preparering er å ha alle typer maskiner og utstyr på plass!

Preparering av langrennsløyper for OL

Mange nordmenn ble kjent med de tøffe langrennsløypene i Zhangjiakou under OL-ukene i februar.  Høyden (fra 1640 – 1720 moh.), kulden (ofte mellom -14 -20 C), den sterke vinden (fra 8 – 14 meter per sekund mange dager) og svært trå snø (noen kalte det sandpapir snø) gjorte de utfordrende løypene ekstra harde.

Snøen var i seg selv var kanskje mer holdbar og konsistent enn i noe tidligere OL.  Der snøfokk ikke la seg i sporene, eller de dagene det var vindstille viste snøen seg å være utrolig slitesterk og lik rundt hele løypa.  Etter en endt dag med kanskje flere tusen runder inne på stadion eller i testløypene var det nesten som om snøen ikke hadde endra seg i det hele tatt.  Problemer med sukkersnø, isete spor eller løs snø fantes ikke.

De ca. 10km lange langrennsløypene besto av over 90% kunstsnø som hadde blitt produsert i november og desember i -10 til -15 C kulde og med lav luftfuktighet – nesten optimale forhold.  Vannet som ble brukt kom fra et lokalt reservoar som hadde blitt fylt opp i løpet av sen-sommeren og høsten.  I tillegg var det mer eller mindre konstant kuldegrader i hele januar og februar.  Et par snø-dager med totalt ca. 20 cm nysnø ble blanda inn i den 50 – 80 cm tykke kunstsnøen.

Selve grunnprepareringen av løypene ble gjort den siste uka før OL starta. Både bredde og dybde ble sjekka og justert, doseringer i svinger både bygd opp og dempa ned, ski-test områder laga, stadion flata ut og sikkerhetsgjerder satt opp et par steder der dette var nødvendig.

Alt nødvendig prepareringsutstyr var på plass.  Det ble brukt to stor-maskiner og to litt mindre tråkkemaskiner til hoved-prepareringen før og under OL.  Sporsetterne hadde alle egen fres foran, og alle glattebrett var med små riller («Nordic comb»).  Klassisksporene ble satt med enten stormaskin (4-sporsetter) eller den mindre maskinen (2-sporsetter).  I tillegg hadde anlegget kjøpt inn sterke snøskutere og tilbehør som kunne brukes til sporpreparering til like før start.

Etter at juryen ankom OL arenaen, så beslutta denne gruppen selve detaljprepareringen under konkurranseperiden.  Dette besto for det meste av å beslutte hvor klassisksporene skulle starte og slutte rundt løypa.  På grunn av den sterke vinden, så ble prepareringen som regel gjort tidlig på morgenen, ikke så lenge før løypene åpna for trening, testing eller oppvarming.

OL bakkene ligger klare

Nå, et par dager før OL 2022 åpner ligger hoppbakkene klare. Den siste måneden har bakkene blitt finpusset, med litt ekstra snø både fra kanoner og fra himmelen. Det har vært kaldt i mange uker, og er nå, et par dager før første konkurranse, nesten -20 grader. Bakken ligger lunt til, og selv om det kan være opp til 10 – 12 sekundmeter vind på de nærliggende langrenns- og skiskytterarenaene er vinden i hoppbakken under 4 sekundmeter.

Klargjøring av årets OL hoppbakker

Hoppbakkene som skal brukes til OL 2022 vil bli introdusert for første gang til publikum og TV-seere når OL åpner i februar. Alle vil helt sikkert bli imponert av det grandiose anlegget som omkranser selve bakkene, særlig det enorme og unike romskipslignende bygget på toppen av bakkene.

Å klargjøre bakkene for hopping er imidlertid likt mange andre internasjonale helårs hoppanlegg og omfatter mye manuelt og hardt arbeid.   Her er en kort oversikt over prosessen og utfordringene som driftsgjengen på OL anlegget opplevde de siste par månedene.

1:            Bygg en hoppbakke som møter alle FIS sertifiseringskrav (det er mange måter å gjøre dette på, og Kina har overgått de aller fleste anlegg i verden)

• 

• 

• 

2:            Vask og rengjør tilløpsspor, duk, m.m. før vintersesongen starter

• 

• 

3: Installer snønett før den første snøen kommer eller lages.  Hvis ikke, skyv bort all snøen (nettet må legges direkte på plasten). PS: OL anlegget fikk svi ved å være for sent ute med å legge ut snønettet (se bilder).

• 

• 

• 

• 

• 

• 

4: Lag kunstsnø på stadion/flata og preparer hele området.  Deretter lag våt snø ved bakkens radius og bit for bit opp bakken så langt snøkanonene kan settes (NB: lansene langs unnabakken ble ikke brukt pga risikoen for at snøen skulle rase ned).

• 

• 

• 

5: Bruk preppemaskinen til å skyve den nylaga snøen fra bunn og opp unnabakken.  Dette bygger en solid grunnmur for snøen videre opp bakken, og minimerer sjansen for skred.

• 

• 

6: Lag “litt” snø på kulen (flateste delen), og skyve/koble denne til snøen i unnabakken.

• 

• 

Step 7:  Hvis det er problemer med løs/tørr snø (sukker snø) slik at preppemaskinen spinner, hvit hvordan dette kan løses. NB: Pøs vann på snøen rett foran preppemaskinen slik at det skapes litt mer friksjon, deretter la snøen fryse i noen timer eller over natta.

• 

• 

• 

8:            Mål tykkelsen på snølaget i hele unnabakken, skyv snø slik at snødybden i hele bakken er jevn og i følge kravene i sertifiseringsdokumentene (45 cm for denne bakken).

• 

9: Pakk (med spade og beina) og jevn ut snøen langs sikkerhetsgjerdene I unnabakken (hele bakkebredden må være kompakt for å sikre mot uhell og gjennomslag).

• 

• 

10: Bygg tilløpssporet

• 

• 

• 

• 

11: Bygg det provisoriske sikkerhetsgjerdet rundt flata/stadion

• 

12:          Dekorer/merk unnabakken per FIS regler i forkant av testarrangementet (Kontinentalcup ble hold den første helga i desember).

• 

• 

13: Lær fra testarrangementet og fin-detaljer bakken fra mot OL (dette foregår fortsatt I dag 2. januar). Look happy anyhow!

• 

• 

• 

Ny forskning: Varmedrevet snøproduksjon med dampejektorer

Dette arbeidet fra forskere på SINTEF energi ser på bruk av overskuddsvarme for temperaturuavhengig snøproduksjon med dampejektorer. Prosessen er basert på vakuumfrysningsmetoden, som ble identifisert som en effektiv metode for kunstig snøproduksjon i SINTEFs «State of the Art»-analyse. Vakuumfrysning går ut på å senke trykket i et kammer ned til trippelpunktstrykket til vann, nemlig 6 millibar. På bunnen av kammeret ligger det da igjen en is-slurry, og denne pumpes videre til et separasjonskammer hvor isen blir silt ut.

Vanndampen ved 6 millibar kan pumpes ut av frysekammeret med en kompressor, men dette er typisk kostbart fordi det trekker mye strøm. For å unngå denne kompressoren kan man istedenfor bruke en ejektor. En ejektor er en type prosessutstyr som øker trykket på en lavtrykksstrøm ved å blande den sammen med en energirik høytrykksstrøm. Høytrykksstrømmen er gjerne damp som har blitt varmet opp av overskuddsvarmen, mens lavtrykksstrømmen er avdampningen fra trippelpunktskammeret. Ejektoren er uten bevegelige deler, og kalles derfor en «termisk kompressor» siden den drives av den termiske energien i overskuddsvarmen istedenfor elektrisitet.

Det ble utviklet en modell for en dampejektor som kan estimere hvor mye overskuddsvarme som er nødvendig for å komprimere en gitt mengde vanndamp, samt estimere størrelsen og formen på de ulike delene av ejektoren. Ejektormodellen ble koblet sammen med en system-modell for hele snøproduksjonsprosessen. Denne prosessesmodellen ble validert mot eksperimenter fra et pilotanlegg for ejektordrevet snøproduksjon funnet i åpen litteratur, med god overensstemmelse.

Forfatter: Ailo Aasen, SINTEF Energi. Utgitt år: 2021

Utlegging av snø til Lillehammer verdenscup

Se Olympiaparkens videosnutt om hvordan utleggingen av lagra snø redda verdenscup arrangementet på Birkebeineren stadion.

Miljøpåvirkning, samfunnsnytte og kostnader tilknyttet snølageret i Granåsen

Studenter ved NTNU har undersøkt miljøpåvirkningen til snølageret på Granåsen. Du finner en oppsummering av prosjektoppgaven på godeidrettsanlegg.no

PTG blir partner i Snow for the Future

Den norske leverandøren av bærekraftige temperatur- og energy løsninger, PTG, blir partner i forskningsprosjektet Snow for the Future.

«Vi er begeistra for å bli en del av laget, sier PTG’s CEO Terje Arnesen. For oss, å delta i forskning på et tidlig tidspunkt er en god måte å utvikle kompetanse på. Målet vårt er å utvikle ideer som kan føre til nye produkter».

Snow for the Future er et internasjonalt prosjekt for å utvikle miljøvennlig og kostnadsbesparende snøproduksjons teknologi for ski anlegg og vintersportsarenaer. Prosjektet starta i 2017.