OL bakkene ligger klare

Nå, et par dager før OL 2022 åpner ligger hoppbakkene klare. Den siste måneden har bakkene blitt finpusset, med litt ekstra snø både fra kanoner og fra himmelen. Det har vært kaldt i mange uker, og er nå, et par dager før første konkurranse, nesten -20 grader. Bakken ligger lunt til, og selv om det kan være opp til 10 – 12 sekundmeter vind på de nærliggende langrenns- og skiskytterarenaene er vinden i hoppbakken under 4 sekundmeter.

Klargjøring av årets OL hoppbakker

Hoppbakkene som skal brukes til OL 2022 vil bli introdusert for første gang til publikum og TV-seere når OL åpner i februar. Alle vil helt sikkert bli imponert av det grandiose anlegget som omkranser selve bakkene, særlig det enorme og unike romskipslignende bygget på toppen av bakkene.

Å klargjøre bakkene for hopping er imidlertid likt mange andre internasjonale helårs hoppanlegg og omfatter mye manuelt og hardt arbeid.   Her er en kort oversikt over prosessen og utfordringene som driftsgjengen på OL anlegget opplevde de siste par månedene.

1:            Bygg en hoppbakke som møter alle FIS sertifiseringskrav (det er mange måter å gjøre dette på, og Kina har overgått de aller fleste anlegg i verden)

2:            Vask og rengjør tilløpsspor, duk, m.m. før vintersesongen starter

3: Installer snønett før den første snøen kommer eller lages.  Hvis ikke, skyv bort all snøen (nettet må legges direkte på plasten). PS: OL anlegget fikk svi ved å være for sent ute med å legge ut snønettet (se bilder).

4: Lag kunstsnø på stadion/flata og preparer hele området.  Deretter lag våt snø ved bakkens radius og bit for bit opp bakken så langt snøkanonene kan settes (NB: lansene langs unnabakken ble ikke brukt pga risikoen for at snøen skulle rase ned).

5: Bruk preppemaskinen til å skyve den nylaga snøen fra bunn og opp unnabakken.  Dette bygger en solid grunnmur for snøen videre opp bakken, og minimerer sjansen for skred.

6: Lag “litt” snø på kulen (flateste delen), og skyve/koble denne til snøen i unnabakken.

Step 7:  Hvis det er problemer med løs/tørr snø (sukker snø) slik at preppemaskinen spinner, hvit hvordan dette kan løses. NB: Pøs vann på snøen rett foran preppemaskinen slik at det skapes litt mer friksjon, deretter la snøen fryse i noen timer eller over natta.

8:            Mål tykkelsen på snølaget i hele unnabakken, skyv snø slik at snødybden i hele bakken er jevn og i følge kravene i sertifiseringsdokumentene (45 cm for denne bakken).

9: Pakk (med spade og beina) og jevn ut snøen langs sikkerhetsgjerdene I unnabakken (hele bakkebredden må være kompakt for å sikre mot uhell og gjennomslag).

10: Bygg tilløpssporet

11: Bygg det provisoriske sikkerhetsgjerdet rundt flata/stadion

12:          Dekorer/merk unnabakken per FIS regler i forkant av testarrangementet (Kontinentalcup ble hold den første helga i desember).

13: Lær fra testarrangementet og fin-detaljer bakken fra mot OL (dette foregår fortsatt I dag 2. januar). Look happy anyhow!

Ny forskning: Varmedrevet snøproduksjon med dampejektorer

Dette arbeidet fra forskere på SINTEF energi ser på bruk av overskuddsvarme for temperaturuavhengig snøproduksjon med dampejektorer. Prosessen er basert på vakuumfrysningsmetoden, som ble identifisert som en effektiv metode for kunstig snøproduksjon i SINTEFs «State of the Art»-analyse. Vakuumfrysning går ut på å senke trykket i et kammer ned til trippelpunktstrykket til vann, nemlig 6 millibar. På bunnen av kammeret ligger det da igjen en is-slurry, og denne pumpes videre til et separasjonskammer hvor isen blir silt ut.

Vanndampen ved 6 millibar kan pumpes ut av frysekammeret med en kompressor, men dette er typisk kostbart fordi det trekker mye strøm. For å unngå denne kompressoren kan man istedenfor bruke en ejektor. En ejektor er en type prosessutstyr som øker trykket på en lavtrykksstrøm ved å blande den sammen med en energirik høytrykksstrøm. Høytrykksstrømmen er gjerne damp som har blitt varmet opp av overskuddsvarmen, mens lavtrykksstrømmen er avdampningen fra trippelpunktskammeret. Ejektoren er uten bevegelige deler, og kalles derfor en «termisk kompressor» siden den drives av den termiske energien i overskuddsvarmen istedenfor elektrisitet.

Illustrasjon av en ejektor. En drivestrøm med høyt trykk akselereres gjennom en drivedyse, som skaper høye (supersoniske) hastigheter og et undertrykk i sugekammeret. Sugestrømmen blir dermed sugd inn, og de to strømmene blander seg i mikseregionen. Deretter går blandingsstrømmen gjennom en divergerende dyse (diffuser) som senker hastigheten og øker trykket. Mellomtrykket er høyere enn trykket til sugestrømmen, som derved har gjennomgått en netto kompresjon.

Det ble utviklet en modell for en dampejektor som kan estimere hvor mye overskuddsvarme som er nødvendig for å komprimere en gitt mengde vanndamp, samt estimere størrelsen og formen på de ulike delene av ejektoren. Ejektormodellen ble koblet sammen med en system-modell for hele snøproduksjonsprosessen. Denne prosessesmodellen ble validert mot eksperimenter fra et pilotanlegg for ejektordrevet snøproduksjon funnet i åpen litteratur, med god overensstemmelse.

Forfatter: Ailo Aasen, SINTEF Energi. Utgitt år: 2021

Utlegging av snø til Lillehammer verdenscup

Se Olympiaparkens videosnutt om hvordan utleggingen av lagra snø redda verdenscup arrangementet på Birkebeineren stadion.

Miljøpåvirkning, samfunnsnytte og kostnader tilknyttet snølageret i Granåsen

Studenter ved NTNU har undersøkt miljøpåvirkningen til snølageret på Granåsen. Du finner en oppsummering av prosjektoppgaven på godeidrettsanlegg.no

PTG blir partner i Snow for the Future

Den norske leverandøren av bærekraftige temperatur- og energy løsninger, PTG, blir partner i forskningsprosjektet Snow for the Future.

«Vi er begeistra for å bli en del av laget, sier PTG’s CEO Terje Arnesen. For oss, å delta i forskning på et tidlig tidspunkt er en god måte å utvikle kompetanse på. Målet vårt er å utvikle ideer som kan føre til nye produkter».

Snow for the Future er et internasjonalt prosjekt for å utvikle miljøvennlig og kostnadsbesparende snøproduksjons teknologi for ski anlegg og vintersportsarenaer. Prosjektet starta i 2017.

PTG ansatte står foran en gigantisk varmepumpe til Salmon Evolution på Indre Harøy i Romsdal. Foto: PTG

Årets løypeseminar avholdt på Beitostølen

Et innholdsrikt og spennende seminar ble gjennomført 9 og 10. november. De mange flotte forelesningene finner du under fanen Seminarer på vår toppmeny.

Nytt fra «Snow for the future» forsking

Se “Snow for the future” sine presentasjoner fra Norges Skiforbund’s anleggsseminar 23. oktober der prosjektleder og forsker Ole Marius Moen oppsummerer resultater og ideer for framtidens mulige løsninger, og professor Trygve. M. Eikevik diskuterer temperatur-uavhengig snøproduksjon.

Miljøvennlig asfalt

Selv om Norge ikke har like mange rulleskiløyper som asfalterte bilveier, så er det verdt å merke seg at Veidekke det siste året har utvika en miljøvennlig asfalt med plantebasert bindemiddel. Vel fortjent til årets skandinaviske miljøpris!

Langrennsarenaen for OL 2022 er klar for snøproduksjon

Den splitter nye 2022 OL arenaen for langrenn ligger utefor byen Zhangjiakou et par timer nord for Beijing (med arenaer for skiskyting og hopp like ved). Langrennsløypene er bygd på en høyde fra 1693 – 1721 meter over havet. Arenaen har vært igjennom 5 år med planlegging og utbygging, og settes nå i stand til lekene som starter i februar. 

Temperaturen synkes tidlig i november raskt mot flere kuldegrader, og snøproduksjonssystemet gjøres allerede klart. Det tradisjonelle systemet består av et reservoar på ca. 2 millioner liter vann, med pumpehus, et dypt rørsystem (2 meter i bakken) og over 70 hydranter rundt løypene.  Systemet er full-automatisk og med den nyeste teknologien som gjør at kvaliteten på snøen og hver snøkanon kan styres fra en sentral PC.  Siden klimaet er tørt om vinteren med minimal natursnø, så er anlegget helt avhengig av snøproduksjon (nedbøren kommer som regel i august og september og fyller opp vannreservoaret).

Med 20 flyttbare snøkanoner så er det mye arbeid å flytte kanonene rundt det ca 10 km lange løypesystemet – fra seksjon til seksjon. Det vil ta ca 5 – 6 uker å legge ut snøen, skyve snøhaugene ut og preparere klart for skiløperne.  Med den forventa kulden i november og desember kan snøproduksjonen skje hele døgnet i tre skift.

Anleggets maskinpark består av to Prinoth Bisons og to Prinoth Huskys (med fire eller to sporpanner) samt snøskutere med tilbehør for lett preparering når nødvendig. Skiskyting og hoppanleggene har tilsvarende maskinpark.

Den første internasjonale bruken av anlegget skjer den første uka i desember da kombinert arrangerer Continental-cup konkurranser. I fjor vinter var anlegget brukt i en uke for nasjonale renn for de kinesiske landslagene.

Fra februar 2021

Langrennsløypene er designet sammen med den Olympiske TV direktøren for langrenn, og vil presentere langrenn på en flott måte. Terrenget besto opprinnelig av åpne gress-sletter med en del kålåkre i den nederste delen av området. De to siste årene har mange tusen trær blitt planta for å gi bedre beskyttelse mot vind og for å skape et mer varierende landskap.

I forrige uke ble løypene sertifiert (homologert) av det internasjonale skiforbundet (FIS). Løypene er tøffe som det skal være for et OL, men uten altfor lange bakker.  Store deler av løypene er undulerende og har også et par tekniske unnabakker slik at de bør bli likt av de aller fleste løperne (se profil og plan for 7.5 km løypa under).

Under OL, så avholdes noen av langrennsøvelsene og alle kombinertøvelsene på kveldstid.