Været under VM på ski i Oberstdorf 23. februar – 7. mars var usedvanlig varmt, og medfølgende stor sjanse for løse, dårlige og urettferdige skiforhold under mesterskapet.  Men, arrangøren løste utfordringene på en utmerket måte.

Situasjonen:

• Under VM var det sol de fleste dagene, og i starten av perioden svært varmt.
• Den 22. februar ble det målt 19.3 grader Celsius, som var ny rekord for Oberstdorf for denne årstiden
• Bare 3 dager var overskyet, og 4 dager hadde nedbør med mer enn 1 mm
• På grunn av at den kalde luften sank ned til bunnen av dalen, så var det kuldegrader hver natt (mellom 0 til -6,6 C)
• På solrike dager ble det observert store forskjeller på temperaturen langs løypa (selv på lik høyde), avhengig av om løypa lå i skygge eller ikke
• På vindstille dager ble det også observert store forskjeller på temperaturen avhengig av høyden over havet; det ble målt opptil 14 grader C forskjell mellom høyeste and laveste punkt i løypa
• På de fleste dagene varierte fuktigheten på snøen fra 25 – 30 % om morgenen til over 75 – 90% på ettermiddagen
• Fra 18. februar til 7. mars smelta ca. 30 cm kunstsnø i løypene

Arrangørens erfaringer og råd

Preparering av langrennsløypene:

Prepareringen av løypene under mesterskapet var vanskelig på grunn av de ekstremt varierende snøforholdene. Løypene og snøen i skyggepartiene var harde og fast, mens områdene som lå i solen ble raskt myke rundt klokka 12, som regel da konkurransen skulle foregå.

For å garantere optimale forhold for løperne, så ble følgende tiltak gjort:

• Framskynde startpunktet for kvalifiseringsrenn og sprint prolog
• Redusere treningstider og perioder da løypene var åpne for testing, eller avlyse hele treningstider
• Stenge deler av løypene (for trening og oppvarming)
• La deler av de mest utsatte løypene ligge upreparert i perioder
• “Åpne” snøen ved preparere bare med belter like etter solnedgang (uten å bruke fres på maskinen)
• Individuell og optimal “timing” av preparering var viktig for snøkvaliteten; snøen bør være «litt» fuktig and prepareres rett før den fryser
• Områdene I skyggpartiene ble preparert først, og med lav kjørehastighet
• I områder som var utsatt for sol, så var tidspunktet for prepareringen meget viktig; for tidlig preparering kan medføre at det dannes et lag med is på overflaten (fortsatt for mye vann i snøen, som fryser til is over natten)
• Maksimum tid for sintring av snøen er avgjørende
• Sintring av vanskelig med store og runde snø krystaller (gammel snø); lav kjørehastighet med høy hastighet på fresen er derfor viktig
• Områder inne på stadion ble preparert ved å kjøre kun fram og tilbake.  Det ble mest mulig unngått å svinge med preppemaskinen når snøen var våt 
• For å forbedre snøkrystallene, så ble nysnø blandet med den eksisterende og gamle snøen ved å frese dypt

Salting

Ca. 12 – 15 gram pretzel-salt ble brukt per m².  Saltet ble som regel strødd på morgenen, og arrangøren var klar over at høy snøfuktighet er nødvendig for at saltet skal fungere.  Saltet reagerte raskt; etter spredningen tok det ca 20 – 30 minutter til snøen var hard  Det ble observert at med større saltkorn frøs snøen dypere og hardheten varte lengre.

Prosess:

• Daglig testing av salt sammen med jury og FIS ledelse
• Områder for testing både på stadion, i solutsatte områder og i skitest områder
• Effekten av saltingen ble kontrollert hvert 30 minutt
• Ekstra salting inne på stadion ble gjort tidlig hver morgen for å unngå at frivillige ødela den preparerte snøoverflaten under oppsett av mønepanner osv.  
• Spredningen av saltet ble utført av personer med erfaring (fra alpint World Cup, Tour de Ski, City Sprint China)
• Salt ble deponert i mange strategiske punkter rundt løypene
• Det ble laga en detaljert timeplan for salting, og en dedikert gruppe frivillige ble brukt. Spredningen av saltet ble gjort både manuelt, med profesjonell spreder (fra golfbane), og med mekaniske spredere montert på snøskuter og tråkkemaskin.
• “Mindre er mer” – det er bedre å starte med lav dose salt, for så å legge mer på avhengig av effekten og behovet
• Områder av løypa som ikke ble brukt under konkurransen ble også saltet, slik at forholdene var like i hele løypenettet.

Erfaring fra og preparing av hoppbakkene

• På grunn av det varme været, så ble snøen omdanna til store og runde snøkorn, som ikke bandt seg sammen («sukker snø»).
• En gjenoppbygning av flata på begge bakkene ble gjort fra 28. februar til 1. mars
• Under konkurransene (første uka) i normalbakken (HS 106) ble ikke unnabakken i storbakken (HS 137) preparert
• Det ble mulig å preparere unnabakkene tilfredsstillende etter å bruke brannslanger til å sprøyte inn flere 1000 liter vann
• Før konkurransene, så ble salt brukt i tillegg