Siste helgs verdenscuprenn i Seefeld hadde noen spektakulære fall i langrennsløypa, mest på grunn av våte og løse forhold.  Kombinertløperne var ikke fornøyde med prepareringen og var overraska over at arrangøren ikke hadde salta.

“Lamparter: Vi så ut som barn i snøen”

“Riiber: Jeg har aldri vært borte i sånt skiføret. Det var ekstremt dårlige forhold”

Salt fungerer med vannet i snøen og “fryser” snøen selv om temperaturen i lufta er mange varmegrader.  Temperaturen in Seefeldt var +13 C og skapte svært løse forhold.  Salt, spredt på riktig måte og på riktig tid, ville ha skapt ypperlige og faste forhold for alle løperne.

For at salt skal fungere må det være varmegrader og vannmolekyler tilstede i snøen.  Etter at løypa er preparert, spredes salt sparsomt men jevnt i hele løypebredden, ca 50 kg per km.  Løypa må deretter stenges i minimum 15 minutter for å la reaksjonen mellom salt og vann/snø fungere.  Hvis det gåes eller kjøres i løypa for tidlig vil hele fryseprosessen ødelegges.

Selv om det er veldig små saltmengder som brukes (mengde salt er mindre per arealenhet enn det vi bruker på middagstallerkenen), er det flere områder (særlig naturparker) der salting er forbudt.  Dette var også tilfellet i Seefeld.

Med 13 varmegrader og plussgrader hele natta er det nesten umulig å skape gode forhold for langrenn (i skøyting), uten å bruke salt.