Avsmelting

Selv om noen steder både produserer og lagrer snøen innendørs i store garasjer eller varehus, så skjer hovedparten av oversomring av snø utendørs i store snøhauger. Følgende faktorer påvirker da lagringsprosessen og avsmeltningen: 

  • Geografi og vær 
  • Underlag 
  • Snøtype, størrelse- og form på snøhaugen 
  • Type, tykkelse og alder på dekningsmaterialet 

Forskningsresultater og erfaringer de siste 20 årene viser at den største avsmeltningen normalt skjer på snøoverflaten (80%), deretter på grunn av regn (15%) og til slutt avsmelting fra bakken (5%). 

Geografi og vær

Avsmeltingen vil være avhengig av en del naturlige faktorer som ikke er så lett å påvirke:

Både stråling (korte bølger) og varme (lange bølger) vil øke avsmeltingen. Et kaldt og skyggefullt område med mindre sol er derfor best. En vil også se bedre resultater jo høyere over havet snølageret ligger.

Retning nord og øst er foretrukket, mens sør og vest bør unngås.

Høy luftfuktighet og mye nedbør vil begge øke avsmeltingen, så et forholdsvis tørt klima er positivt. Litt fuktighet/vann i isoleringslaget er dog positivt siden det vil skape fordamping and medfølgende avkjøling av snøen under.

Siden vind øker avsmeltingen så bør snøhaugen plasseres på et lunt sted.

Underlag

Avsmelting i bunnen av snøhaugen vil skje på grunn av varme fra bakken.  Det er derfor viktig å sørge for riktig underlag og god drenering.  Hvis dreneringen er mangelfull eller snøhaugen er for stor, så vil det dannes et islag i bunnen av snøhaugen (det kan dannes opp til 1 meter is per år, som for en stor haug tilsvarer flere hundre meter med skiløype).

  • Følgende bilder fra Canmore viser hvordan is bygger seg opp over flere år – fra snøhaug med flis, «golv» etter at snøen er kjørt ut, islag per år (foto: Dave Rees).

Det er også forsket på om forskjellige typer underlag påvirker temperaturen i snøen, og temperaturforskjellene mellom asfalt, grus, sagflis, sagmugg og gress ble testet på Beitostølen i 2016/17 (se bilde og eksempel fra studien under).

Foto: Snøfarmen

Basert på temperatursammenligninger så er sagmugg eller sagflis det beste underlaget. 

Graf: Snøfarmen

Snøtype, størrelse og form på snøhaugen

Både natursnø og produsert snø (kunstsnø) kan brukes til oversomring, men egenskapene til kunstsnø er best egna for lagring.   

Tettheten til kunstsnø (runde iskuler) er fire ganger høyere enn natursnø (sekskantete krystaller), og gjør den mer slitesterk mot vær og vind. Den prosentmessige volumendringen ved avsmelting er naturligvis derfor også lavere for kunstsnø.

Formen på snøhaugen bør være slik at forholdet mellom volum og overflateareal er så stort som mulig. Det er vist at dette skaper minst avsmelting. Selv om en halvsylinderform skaper best forhold mellom volum og overflateareal, så er dette vanskelig å bygge. Den mest praktiske løsningen er et slags sylinderutsnitt (se under).

Bilde av snøhaug på Granåsen, Trondheim Kommune

For å minimere størrelsen på overflata er det også viktig å bearbeide og dandere snøoverflata (med tråkkemaskin eller gravemaskin) slik at snøen er jevn og kompakt uten mindre topper og ujevnheter. 

Jo større snøhaugen er, dess mindre prosentvis avsmelting skjer fordi en stor haug vil ha en mindre del av det totale volumet eksponert mot vær og vind. 

På langrennsarenaer er det typisk å lagre mellom 10 000 og 20 000 m³ snø. Dette kan være en passende størrelse for å unngå for mye is (på grunn av snøens vekt) og med et godt forhold mellom snøhaugens volum og overflate. Det trengs ca. 2000 m³ sagflis for å dekke en ca. 13000 m³ stor snøhaug.

Type, tykkelse og alder på dekningsmaterialet

Helt siden de første snølagringsprosjektene for nesten 20 år siden har det blitt forsket på dekningsmaterialer som gir minst mulig avsmelting.  Forsøkene har brukt både naturlige og fabrikkerte materialer; materialer som muliggjør fordamping («puster»), og materialer som ikke puster dvs. som isolerer snøen helt.  Mest vanlig i Norden har vært å bruke naturlig isolerende materialer som muliggjør fordamping, for eksempel sagflis og sagmugg.  Det er viktig at materialet slipper igjennom fordamping, siden fordampingen krever energi/varme og vil derfor kjøle ned det isolerende materialet.  Kjøleeffekten fra fordamping har stor påvirkning på avsmeltingen.

Det er foreløpig ingen fabrikkerte materialer som gir like god effekt som sagflis/sagmugg, selv om mange typer geotekstilduker (som også «puster») har blitt testet og sammenlignet.  Grunnen til at duk likevel blir brukt er på grunn av praktiske årsaker. 

I tillegg til å reflektere solstråler, så er sagflis/sagmugg i stand til å absorbere vann, som igjen vil være avkjølende for snøen på grunn av fordampingen som skjer på overflaten.  Tykkelsen på sagflis/sagmugget bør være ca. 40 – 50 cm slik at resultatet av kjøling og fordamping blir optimal. 



Tykkelsen på sagflisa påvirker avsmeltingen i Davos (Grünewald et al., 2017)

Her i Norge ser vi at ny og lysfarget sagflis/sagmugg fungerer best (gir gjennomsnitt ca. 20% avsmelting), men etter ca. 3 år vil sagflisen være skitten og ha redusert avstrålingseffekt samt bl.a. redusert fordampingsevne (og gir da ca. 30% avsmelting). 

Geotekstilduker varer i minst 3 år, og kan legges i flere lag. Etter noen år vil også disse bli skitne og slitte og bør skiftes ut.