Langrenn/skiskyting

Grunnpreparering

Sommer

Grunnpreparering gjøres både sommer og vinter, og er viktig for sluttproduktet.  Preparering av løypene på sommerstid er særdeles viktig der snøforholdene er marginale.  Overflaten bør være så jevn at lette løypemaskiner (snøskuter, ATV på belter eller tråkkemaskin med sommerbelter) kan kjøre og “pakke” snøen så snart noen få centimeter snø ligger på bakken.  Underlaget vil naturligvis være varierende, men kortklipt gress er kanskje det aller beste underlaget i ei løype. 

Det er også viktig med god drenering, spesielt gode grøfter langs løypene mot høyereliggende terreng.  I lange unnabakker er det viktig å legge ned tverrgående stikkrenner for å unngå erosjon midt i løypa.

Vinter

Ved de første snøfallene, så bør snøen pakkes for å skape et 10 -15 cm dypt og hardt snølag.  Det er viktig å få ut luften i snøen ved å bruke rulle, raspe eller lignende (se bilder under).  Denne første pakkingen skjer ofte ved bruk av snøskuter eller ATV. 

Generelle skiløyper

Skiløyper blir preparert i hele Norge, og brukes av alle typer skiløpere. For å øke kompetansen hos de utførende lokale klubber, kommuner og foreninger så har Norges Skiforbund sammen med Skiforeningen laget et løypekjøringshefte med relevante instruksjonsvideoer.  Heftet er detaljert og omfattende, inneholder flere praktiske eksempler og planer, og dekker hovedområdene: 

  • Maskinopplæring 
  • Sikkerhet og sikkerhetsopplæring 
  • Friluftsloven og allemannsretten 
  • Løypepreparering 

Løyperkjøringsheftet dekker preparering både for turløyper og for konkurranseløyper (se spesifikt angående sporsetting under), og inneholder videoer med praktisk veiledning i: 

  • Pakking av løyper 
  • Sporsetting 
  • Bruk av skjær 
  • Snøpølse 
  • Bruk av fres 

Metoder for konkurransepreparering

Preparering for konkurranser krever spesifikk kunnskap og erfaring, og utføres etter spesielle krav fra ansvarlig arrangør.  Snøforholdene er nesten aldri helt like fra sted til sted, så lokal kunnskap og erfaring er kanskje det aller nyttigste.  Det er dog noen generelle råd som er viktige: 

Tidspunkt 

Det tar oftest litt tid før snøen «setter seg» etter preparering, så det er nesten alltid best om løypa prepareres i god tid før de første løperne tar den i bruk.  For turløyper er det ikke så nøye om snøen og sporet er mykt, men for konkurranseløyper gir følgende regler best resultat over tid: 

  • Ved klarvær, preparer på kvelden (alltid preparer ved synkende temperatur, slik at snøen og sporet setter seg bedre) 
  • Preparer minst mulig på dagtid, og steng løypene før konkurransens oppvarming (om nødvendig).  Da kan sukker-snø og myke forhold unngås lettere. 

Bruk av belter, skjær og fres 

De fleste langrenn- og skiskytteranlegg bruker store tråkkemaskiner.  Bredden på tråkkemaskinene varierer fra 2,5 – 6 meter men alle gir et noenlunde likt resultat hvis råd fra erfarne løypekjørere følges. 

  • Bruk beltene til å komprimere hele løypebredden slik at løypa er fast og fin fra kant til kant samt i midten av traseen (ikke kjør i «samme spor» hver dag) 

  • Etter regnvær er det noen gang positivt å kjøre uten fres (la beltene «åpne» snøen for å tørke den ut fortere) 
  • Ved store snøfall er det best å preparere for hver 20 cm nysnø (gir god kompresjon og letter videre preparering).  Det er viktig å bruke høy hastighet på fresen slik at størrelsen på snøkrystallene reduseres og komprimeres bedre. 
  • Bruk skjæret til å skyve snøen inn mot midten (løypa bør være litt høyere på midten enn i kantene) 
  • Ved våt snø men kalde netter (der snøen fryser) er det best å preparere akkurat ved frysepunktet på kvelden (da har en del vann fordampet slik at resultatet ikke blir en ishinne på morgenen) 
  • Ved isete forhold kan det bli bedre resultat ved å bruke fresen i revers (må kjøre saktere) 
  • Den anbefalte generelle kjørehastighet ved gode snøforhold er ca. 12-14 km i timen. 

Preparering med skuter

Hvis snøen ikke er altfor isete, så er det også iblant fordelaktig og mulig å preparere for både skøyting og klassisk ved å bruke snøskuter/ATV og Ginzugroomer eller lignende. I tillegg til lavere drivstofforbruk, vil en også spare litt på snøens holdbarhet siden hyppig bruk av stor tråkkemaskin iblant skaper sukkersnø.

Selv i store mesterskap prepares løyper kun med snøskuter iblant.

  • Det beste eksemplet på dyktig konkurransepreparering med snøskuter er fra VM i skiskyting i Kontiolahti 2015, der løypene ble preparert kun med skuter og Ginzugroomer i hele mesterskapsperioden (snøen var tørr og kald).
Foto: Norges Skiforbund

Sporsetting til trening og konkurranser

Ved fri teknikk settes vanligvis ikke spor, ikke engang langs siden av traseen. Konkurransejuryen kan fravike dette dersom det er spesielle behov.  Ved klassisk renn med enkeltstart settes kun ett idealspor. Er det fellesstart, eller mange løpere som går flere runder, vil juryen normalt beslutte at det skal settes to eller flere spor (avhengig av løypebredden). 

Idealspor i klassisk teknikk defineres slik: Sporet legges slik i trasèen at det er den mest naturlige vei for løperen å følge. Det vil si at sporet normalt vil skjære inn mot innerkanten i svinger. Legging av idealspor er avhengig av føreforhold/fart. Ved to spor prøver man å tilnærme seg kravet om «idealspor».

Sletting av spor i svinger:

I utforbakker med sving slettes sporene der juryen finner at det vil være vanskelig å følge sporet i kurven. I skarpe svinger for øvrig, flatmark, motbakke, slettes sporene slik at løperne kan foreta retningsforandring. Det er da vanlig å merke begynnelsen og slutten på det sporløse området.  

Å slette spor på riktige steder krever en del erfaring. Det kan være smart å diskutere med de aktive løperne eller trenerne dagen før rennet. En «tommelfingerregel» er at vi sletter heller sporet litt for mye enn litt for lite.

Løypebredder/ Sporbredder: 

En voksen løper i klassisk teknikk trenger en bredde på ca. 1,5 meter. Det betyr at det bør være 1,5 meter mellom hver løper (målt fra midten/ senter til senter av hver person), gjerne mer. I startområdet ved fellesstart, eller i trange løypepartier, kan en gå ned til 1,25 meter. Det er også spesifikke mål for selve sporet.

  • Mellom høyre og venstre ski skal det være ca. 22 cm, målt fra midten av hver ski.
  • Selve sporet for hver av skiene skal ha følgende mål:
    • På overflaten 13 cm bredt, i bunnen 5 cm bredt (6 cm hvis brukerne bruker litt bredere ski). Dybde 5 cm.

Sporsetting fram mot konkurransestart:

  • Generelt gjelder at sporet skal settes når det er kaldest, eller rett før det blir kaldest, dvs.om kvelden eller natten 
  • Fra mildvær til kulde: Vent til snøen begynner å bli tørr 
  • Fra kulde til mildvær: Sporet må settes mens det er kaldt. Da holder det vanligvis lengre 
  • Nullføre, nysnø: Spor bør vurderes satt like før start 
  • Snøvær: Sporet bør settes på nytt like før start. En erfaren kjører kan holde sporleggeren i det gamle sporet når sporleggeren er festet i en hengslet arm. Ved snøfall må det uansett gå løypepatrulje kontinuerlig fram til start 

Treningsløyper og turløyper for klassisk og fri teknikk: 

Treningsløyper og turløyper bør prepareres slik at de gir mulighet for både fri og klassisk teknikk.  Sporsetting for klassisk teknikk er avhengig av løypebredden.

Er traseen 4-5 meter bred, settes 1 spor langs den ene siden av traseen, 50-70 cm fra kanten av trasèen slik at det er plass til staver.

Er trasèen mer enn 5 meter bred, settes 2 klassiske spor. Disse legges da enten parallelt på den ene halvdelen av traseen, eller 1 spor på hver side av traseen. I begge tilfeller bør det helst være 3 meter plass til skøytetak, min. 2,5 meter. Alle lysløyper, og flest mulig treningsløyper og turløyper, bør prepareres på denne måten.

Sletting av spor: 

Også i turløyper slettes spor i skarpe svinger, og i utforbakke med sving. Se ovenfor om sletting av spor i konkurranseløyper. I turløyper kan det være smart å slette et spor i utforbakker selv om det ikke er svinger, slik at det er enklere for de som har behov for å ploge. Det er bedre å slette sporet litt for mye enn litt for lite. Man må ha tid til å komme seg ut på flaten i god balanse før man blir tvunget inn i sporet. Ofte kan det være lurt at sjåføren selv går løypa for å finne ut egnet sporsetting ved ulike føreforhold i ned- og oppoverbakker. 

Preparering for Para langrenn og skiskyting

Løyper for skal brukes i konkurransesammenheng for Para langrenn og skiskyting krever litt ekstra preparering, spesielt for kjelkeklassene. Det viktigste er å preparere slik at det er like forhold for alle typer funksjonshemninger.

  • Svinger i stigninger bør doseres litt slik at utøvere uten magemuskler ikke har en ulempe
  • Hvis spor ikke kan settes helt på innsiden av slake svinger, så er det best å ikke sette i det hele tatt siden noen kjelkeutøvere kan lett hoppe ut/inn av sporet og få en fordel, mens andre (uten magemuskler) ikke er i stand til dette
  • Svaksynte og blinde utøvere ønsker vanligvis litt lengre/mer klassiske spor i unnabakker enn normalt
  • Etter svinger uten spor så bør sporet starte opp litt senere enn normalt
  • Det settes alltid to spor i kjelkeklassene

Miksing av snølag 

Før eller senere, så påvirkes alle løyper av isete forhold. Ved hyppig smelting/frost syklus (ofte typisk på senvinter eller vår), så kan en renovator brukes for å skape bedre forhold. En renovator kobles på foran maskinen (istedenfor skjæret) og kan blande snøen helt ned til 30 cm dybde.  

  • Hyppig bruk av renovator kan utsette dannelsen av isete løyper ved å blande gammel og ny snø 
  • Ved å bruke renovatoren ved nysnø, så vil den nye snøen binde seg med den gamle snøen/snølaget, og skape et jevnt lag som varer mye lengre 
  • Gammel, kald snø litt lengre ned i snølaget kan blandes med våt- eller sørpesnø tidlig på kvelden.  Blandingen fryser bedre og raskere, og gir en fast og god såle for neste dag 
  • Ved isete snø, så kan en renovator kutte preppetiden med 50%!
Renovator i bruk (OL 2002)