Alpint

Grunnpreparering av nedfarter

Preparering av alpinbakker er beskrevet i detaljer i KUD og Skiforbundets veileder som ble utgitt i 2014.  De generelle rådene er gjengitt her: 

Når første solide snøfall med snødybde fra 15 til 30 cm blir liggende, er det vanlig å få pakket denne snøen til bakken for å etablere en såle. Det er viktig ikke å starte for tidlig med preppemaskin for å unngå å rive opp gress og stein i snøen fra bakken. Man må være veldig forsiktig ved bruk av fres, dersom det er nødvendig å bruke den. Hold fresdybden på et minimum med så lite trykk på som mulig. Spesielt nedover brattheng er det viktig å ikke dra med seg snøen ned i bunnen.   

Det bør være en god snøsåle før man setter prepareringsmaskinen på snøen. For tidlig igangsetting kan gjøre stor skade for resten av sesongen. 

Preparering under ulike forhold 

Hvordan man skal preparere under ulike forhold må baseres på erfaring og kompetanse. Det er en rekke variabler som påvirker kjøringen.  

  • sikt  
  • snødybde  
  • snøkonsistens  
  • temperatur  
  • bratthet i bakken  
  • isete underlag 

Under følger noen grunnprinsipper for fremgangsmåte ved ulike typer snø: 

Dosing av kunstsnø

Preparering av kunstsnø starter allerede ved forberedelse til snølegging. Riktig mengde produsert snø på riktig plass er avgjørende for at utdosingen skal bli riktig og bra.  

Snøen bør lages lenger opp i bakken enn der den skal doses, slik at den kan skyves nedover eller på skrå nedover. Lages snøen våt bør en vente 1 til 2 dager så snøen har fått hvilt seg før den fordeles utover. Kunstsnøen er ”dyr” snø, så man må være nøye med å fordele den likt. Dette kan være vanskelig dersom bakken er lang, snøhaugene store og underlaget ujevnt. Normalt legges snøen utover med 40 til 60 cm dybde, og noen ganger dypere dersom slitasjen er stor.

Det finnes GPS-relatert utstyr som er til stor hjelp for å avlese terrenget når en preparerer slik at man hele tiden har maksimal kontroll på at snøen blir jevnt fordelt ved utdosing. Dette vil også forhindre at barflekker og stein dukker opp i løpet av sesongen.  

Når kunstsnøen er på plass gir det en glimrende såle for resten av sesongen. Den vil sørge for nok snømengde igjennom hele vinteren selv med mildvær og stor slitasje. 

Snøfall

Er det meldt snø om kvelden eller natten lønner det seg å vente med prepareringen til neste morgen. Dermed sparer man penger på å preppe to ganger. Unntaket er om det er snø som må skyves tilbake på plass eller at det er kommet så mye snø at den bør prepareres og blandes sammen i flere runder.  

Det er viktig å få blandet ny og gammel snø ordentlig, spesielt der det skal trenes eller kjøres renn.  

Ved preparering til renn må man unngå lagdeling av snøen slik at utøverne kjører gjennom et hardt lag og kommer ned på løsere snø under. Da skapes ”hull” i sålen som både er farlig og vanskelig å reparere under konkurransen. Ved å vende de øverste 30 cm grundig, oppnår man en homogen masse som forebygger slike hulldannelser. Dette bør gjøres selv om man har tenkt å injisere vann for frysing eller salting. Løyper som skal brukes til renn bør undersøkes med drill eller stikke for å finne ut om snøen er av en slik konsistens nedover at den må vendes.

Våt nysnø

Kan være vanskelig å preparere da snøen pakker seg foran skjæret og lett legger igjen striper bak fresen. Man må unngå å bruke skjæret eller kjøre med høy hastighet på fresen, samtidig som man prøver seg frem på fresdybden og holder jevn fart. Glatt overflate på skjær og glattebrett bedrer resultatet og gjør arbeidet lettere. 

Kornet våt snø

Denne er noe av det vanskeligste å preparere. Mulighetene for å gjøre feil er store, og man har som oftest ikke mulighet til å reparere. Våt snø tåler ofte bare å bli kjørt igjennom en gang og da må alt gjøres riktig med skjær og fres samtidig som en ikke må belaste maskinen så hardt at den begynner å grave seg ned. Pass på å få kjørt over før snøen fryser om ettermiddagen da det ellers lett vil bli klumper i snøen. 

Vinsjemaskiner

Er etter hvert blitt utbredt fordi de letter prepareringen i bratt og krevende terreng. Vinsjemaskiner gir gode muligheter for å få snøen tilbake på plass etter slitasje, samtidig som de hindrer at maskinen sklir ukontrollert av gårde med ødelagt bakke som resultat.  

Plassering av vinsjefester er viktig for å kunne preparere mest mulig mellom hvert vinsjepunkt. Dette sparer ståltauet for unødvendig slitasje ved at det ikke blir liggende å gnage mot hardt underlag. Vær oppmerksom på at et oppspent stål tau er farlig, da det henger lite synlig over bakken. Tauet må derfor sikres med nødvendige varselamper og skilter.

Preparering når anlegget er åpent

I anleggets åpningstid skal bruk av prepareringsmaskin reduseres til et minimum og kun skje ved helt nødvendige tilfeller og med klare retningslinjer.

Ved slik kjøring skal maskinen ha tent fjernlys og gult varsellys. Traseen stenges fysisk samtidig som det settes opp varselskilt som angir at preparering pågår. 

Lydsignal skal brukes av føreren etter en nærmere konkret vurdering. Maskinen kjøres med moderat fart i den mest oversiktlige delen av bakken.  

Ved eventuell rygging skal hjelpemann være tilstede med radioforbindelse til kjører. 

Ved preparering etter stengetid – spesielt ved bruk av vinsj, bør det settes ut blinkende gult varsellys og skilt ved inngangen til de preparerte og merkede nedfarter som erfaringsmessig er lett tilgjengelig for skikjørere fra f.eks. hytter i området eller topp-turer. 

Preparering av på-og avstigningsområder

Dette er spesielt viktig for skikjørerne. Stikker og gjerder som vanskeliggjør fremkommeligheten for maskinen bør være enkle å fjerne slik at maskinen får arbeidsrom. I tillegg bør heisvakten utføre manuelt arbeid i løpet av dagen. Heisavstigninger er gjerne på bakketopper som er værutsatt, og området vil uansett på grunn av oppbremsing være utsatt for stor slitasje. Det kan derfor med fordel monteres en vind- eller snøskjerm som i størst mulig grad beskytter og gjør at snøen blir liggende. 

Preparering for trening og konkurranser

Ved fartsrenn er det kritisk viktig å behandle traseen på riktig måte, slik at evt. nysnø fjernes uten at sålen ødelegges. Her må også anleggets mannskap som disponerer tyngre prepareringsutstyr og arrangørens bakkemannskap samarbeide godt. 

Egenskaper for konkurransetrase:

  • Hard overflate og i enkelte tilfeller også med et islag på toppen (ikke for yngre årsklasser) 
  • Stabilt, robust og hardt gjennom det øverste snølaget slik at man unngår å slå igjennom overflaten og lage store groper i mykere lag lenger nede i snølaget (hovedjobben er å herde det øverste 10 – 20 cm topplaget). 

Metoder for å gjøre snøunderlaget mer robust:

  • Komprimering ved å bruke prepareringsmaskin riktig
    • En fres skal brukes med høy rotasjonsfart og lav kjørehastighet. En bedre effekt kan oppnås ved å bruke fresen baklengs, men den må avslutningsvis kjøres forover. I bratt terreng må det brukes vinsj. Ved traverser og kurver, må maskinene kjøre i rett vinkel for å hindre maskinen i å spinne eller skli ukontrollert.  Det må tillates tilstrekkelig med tid for at snøen skal fryse og ”sette seg ” skikkelig. 
  • Komprimering med ski eller sko
    • Dette er aktuelt dersom snøen er våt og bløt, og når det er fare for at maskinen kan skade underlaget. Fottråkking komprimerer snøen før salting og er kun aktuelt på mindre og bratte områder.

  • Bruke kompakt kunstsnø
  • Vanning/balking av snøen (se hovedmeny “Bevaring”) 
  • Bruke havsalt (se hovedmeny “Bevaring”)

Hvordan velge riktig prepareringsmetode under ulike værforhold og snøtype:

  • Problemer i prepareringen av en renntrasé er vanligvis relatert til følgende faktorer: 
    • kald, tørr snø (med for liten tetthet)
    • store mengder nysnø
    • våt, myk snø

Oversikten under viser ulike metoder for snøbearbeidelse under ulike typer snø. Alle metodene krever en grundig kunnskap om snø og værforhold. 

For FIS konkurranser er den siste delen av preparingen ofte kontrollert av FIS eksperter.  Hardheten og jevnheten på snøoverflata varierer med rennformatet og også med kvaliteten på deltakerne.  Det kreves forskjellig preparering for et FIS World Cup enn for en FIS junior konkurranse og en  IPC World Cup konkurranse (særlig for mono/sit-ski løyper).