Snøpreparering

Innledning

Formålet med å preparere snøen er først og fremst å gjøre den konsistent og sikker å gå, hoppe og stå på ski og brett på. I konkurransesammenheng er det i tillegg mange spesielle krav og finurligheter som krever ekstra gode prepareringskunnskaper.

Den grunnleggende og generelle maskinelle prepareringen av snøoverflaten gjøres med forholdsvis likt utstyr for alle snødisipliner.  De beltegående prepareringsmaskinene har arbeidsbredde fra 2,5 til 7 meter og motorstørrelse fra 200 til 550 hk. Gode prepareringsrutiner er viktig ettersom en arbeidstime med maskinen koster mellom 800 -1000 NOK. Grunnprepareringen utføres, ved gode snøforhold, normalt ved hjelp av prepareringsmaskiner med skjær (foran) og fres (bak).

Front (frontskjær): Frontskjæret kontrolleres av et hydraulisk system. Det er brukt for å dose snø fra et sted til et annet, jevne ut kuler, jevne nedfarten, bakker og løyper slik at overflaten reetableres. 



Fres (bak): Fres er det viktigste tilleggsutstyret som brukes ved preparering og denne sørger for komprimering av snøen, og endringer i fordeling og størrelser av snøkrystallene. Kjørehastighet, trykk, arbeidsvinkel og freseretning kan endres og tilpasses snøens beskaffenhet. 

I hopp- og alpinbakker er det også nødvendig med vinsj. 

Vinsjen brukes i preparering av bratte nedfarter og hoppbakker der maskinen er forankret på toppen i et vinsjefeste.  Ved vinsj er det ekstra viktig å kjøre sakte slik at snøen blir så kompakt som mulig. 

Dieselkostnadene for en prepareringsmaskin er fra 10 – 25 liter per time, avhengig av størrelsen på maskinen. Som i andre industrier, så er nå også helelektriske tråkkemaskiner og snøskutere, samt modeller som drives av hydrogen (se «Nyheter») tilgjengelig i markedet.

Kjøretiden for en helelektrisk tråkkemaskin er i dag ca 2,5 – 3 timer (både for modeller fra Pistenbully og Prinoth).
Snøskuteren på bildet har 9.5 kWh kapasitet, og kan kjøres i 40 km før den må lades.

De spesielle og detaljerte prepareringskravene innenfor hver snødisiplin dekkes i avsnittene videre. Noen av disse krever diverse spesialutstyr (se bilde av sporlegger, snøskuffe og frontmontert snøfres under).

Tetthet

Snøens tetthet varierer mye fra kald nysnø til snø som har ligget sammenpresset i lang tid. Kald nysnø (puddersnø) kan ha tetthet ned mot 100 kg/m³, mens snø som har delvis tinet, frosset igjen og sammenpresset kan ha tetthet på 500 – 550 kg/m³. Maskinpreparering av snøen vil forandre (som regel øke) snøens tetthet, og gi bedre skiforhold. For optimale konkurranseforhold i langrenn og hopp bør snøens tetthet være ca 450 kg/m³, for snowboard ca 530-550 kg/m³ og for alpint ca 530 – 620 kg/m³ (avhengig av konkurranseøvelsen). Der både alpinturister og aktive utøvere deler samme løype, så bør tettheten reduseres litt.

1

Langrenn/skiskyting

Grunnpreparering

Sommer

Grunnpreparering gjøres både sommer og vinter, og er viktig for sluttproduktet.  Preparering av løypene på sommerstid er særdeles viktig der snøforholdene er marginale.  Overflaten bør være så jevn at lette løypemaskiner (snøskuter, ATV på belter eller tråkkemaskin med sommerbelter) kan kjøre og “pakke” snøen så snart noen få centimeter snø ligger på bakken.  Underlaget vil naturligvis være varierende, men kortklipt gress er kanskje det aller beste underlaget i ei løype. 

Det er også viktig med god drenering, spesielt gode grøfter langs løypene mot høyereliggende terreng.  I lange unnabakker er det viktig å legge ned tverrgående stikkrenner for å unngå erosjon midt i løypa.

Vinter

Ved de første snøfallene, så bør snøen pakkes for å skape et 10 -15 cm dypt og hardt snølag.  Det er viktig å få ut luften i snøen ved å bruke rulle, raspe eller lignende (se bilder under).  Denne første pakkingen skjer ofte ved bruk av snøskuter eller ATV. 

Generelle skiløyper (med video eksempler)

Skiløyper blir preparert i hele Norge, og brukes av alle typer skiløpere. For å øke kompetansen hos de utførende lokale klubber, kommuner og foreninger så har Norges Skiforbund sammen med Skiforeningen laget et løypekjøringshefte med relevante instruksjonsvideoer.  Heftet er detaljert og omfattende, inneholder flere praktiske eksempler og planer, og dekker hovedområdene: 

• Maskinopplæring 
• Sikkerhet og sikkerhetsopplæring 
• Friluftsloven og allemannsretten 
• Løypepreparering 

Løyperkjøringsheftet dekker preparering både for turløyper og for konkurranseløyper (se spesifikt angående sporsetting under), og inneholder videoer med praktisk veiledning i: 

• Pakking av løyper 
• Sporsetting 
• Bruk av skjær 
• Snøpølse 
• Bruk av fres 

Metoder for konkurransepreparering

Preparering for konkurranser krever spesifikk kunnskap og erfaring, og utføres etter spesielle krav fra ansvarlig arrangør.  Snøforholdene er nesten aldri helt like fra sted til sted, så lokal kunnskap og erfaring er kanskje det aller nyttigste.  Det er dog noen generelle råd som er viktige: 

Tidspunkt 

Det tar oftest litt tid før snøen «setter seg» etter preparering, så det er nesten alltid best om løypa prepareres i god tid før de første løperne tar den i bruk.  For turløyper er det ikke så nøye om snøen og sporet er mykt, men for konkurranseløyper gir følgende regler best resultat over tid: 

• Ved klarvær, preparer på kvelden (alltid preparer ved synkende temperatur, slik at snøen og sporet setter seg bedre) 
• Preparer minst mulig på dagtid, og steng løypene før konkurransens oppvarming (om nødvendig).  Da kan sukker-snø og myke forhold unngås lettere. 

Bruk av belter, skjær og fres 

De fleste langrenn- og skiskytteranlegg bruker store tråkkemaskiner.  Bredden på tråkkemaskinene varierer fra 2,5 – 6 meter men alle gir et noenlunde likt resultat hvis råd fra erfarne løypekjørere følges. 

• Bruk beltene til å komprimere hele løypebredden slik at løypa er fast og fin fra kant til kant samt i midten av traseen (ikke kjør i «samme spor» hver dag) 
  
  
• Etter regnvær er det noen gang positivt å kjøre uten fres (la beltene «åpne» snøen for å tørke den ut fortere) 
• Ved store snøfall er det best å preparere for hver 20 cm nysnø (gir god kompresjon og letter videre preparering).  Det er viktig å bruke høy hastighet på fresen slik at størrelsen på snøkrystallene reduseres og komprimeres bedre. 
• Bruk skjæret til å skyve snøen inn mot midten (løypa bør være litt høyere på midten enn i kantene) 
• Ved våt snø men kalde netter (der snøen fryser) er det best å preparere akkurat ved frysepunktet på kvelden (da har en del vann fordampet slik at resultatet ikke blir en ishinne på morgenen) 
• Ved isete forhold kan det bli bedre resultat ved å bruke fresen i revers (må kjøre saktere) 
• Den anbefalte generelle kjørehastighet ved gode snøforhold er ca. 12-14 km i timen. 

Preparering med skuter

Hvis snøen ikke er altfor isete, så er det også iblant fordelaktig og mulig å preparere for både skøyting og klassisk ved å bruke snøskuter/ATV og Ginzugroomer eller lignende. I tillegg til lavere drivstofforbruk, vil en også spare litt på snøens holdbarhet siden hyppig bruk av stor tråkkemaskin iblant skaper sukkersnø.

Selv i store mesterskap prepares løyper kun med snøskuter iblant.

• Det beste eksemplet på dyktig konkurransepreparering med snøskuter er fra VM i skiskyting i Kontiolahti 2015, der løypene ble preparert kun med skuter og Ginzugroomer i hele mesterskapsperioden (snøen var tørr og kald).

Sporsetting til trening og konkurranser

Ved fri teknikk settes vanligvis ikke spor, ikke engang langs siden av traseen. Konkurransejuryen kan fravike dette dersom det er spesielle behov.  Ved klassisk renn med enkeltstart settes kun ett idealspor. Er det fellesstart, eller mange løpere som går flere runder, vil juryen normalt beslutte at det skal settes to eller flere spor (avhengig av løypebredden). 

Idealspor i klassisk teknikk defineres slik: Sporet legges slik i trasèen at det er den mest naturlige vei for løperen å følge. Det vil si at sporet normalt vil skjære inn mot innerkanten i svinger. Legging av idealspor er avhengig av føreforhold/fart. Ved to spor prøver man å tilnærme seg kravet om «idealspor».

Sletting av spor i svinger:

I utforbakker med sving slettes sporene der juryen finner at det vil være vanskelig å følge sporet i kurven. I skarpe svinger for øvrig, flatmark, motbakke, slettes sporene slik at løperne kan foreta retningsforandring. Det er da vanlig å merke begynnelsen og slutten på det sporløse området.  

Å slette spor på riktige steder krever en del erfaring. Det kan være smart å diskutere med de aktive løperne eller trenerne dagen før rennet. En «tommelfingerregel» er at vi sletter heller sporet litt for mye enn litt for lite.

Løypebredder/ Sporbredder: 

En voksen løper i klassisk teknikk trenger en bredde på ca. 1,5 meter. Det betyr at det bør være 1,5 meter mellom hver løper (målt fra midten/ senter til senter av hver person), gjerne mer. I startområdet ved fellesstart, eller i trange løypepartier, kan en gå ned til 1,25 meter. Det er også spesifikke mål for selve sporet.

• Mellom høyre og venstre ski skal det være ca. 22 cm, målt fra midten av hver ski.
• Selve sporet for hver av skiene skal ha følgende mål:
  • På overflaten 13 cm bredt, i bunnen 5 cm bredt (6 cm hvis brukerne bruker litt bredere ski). Dybde 5 cm.

Sporsetting fram mot konkurransestart:

• Generelt gjelder at sporet skal settes når det er kaldest, eller rett før det blir kaldest, dvs.om kvelden eller natten 
• Fra mildvær til kulde: Vent til snøen begynner å bli tørr 
• Fra kulde til mildvær: Sporet må settes mens det er kaldt. Da holder det vanligvis lengre 
• Nullføre, nysnø: Spor bør vurderes satt like før start 
• Snøvær: Sporet bør settes på nytt like før start. En erfaren kjører kan holde sporleggeren i det gamle sporet når sporleggeren er festet i en hengslet arm. Ved snøfall må det uansett gå løypepatrulje kontinuerlig fram til start 

Treningsløyper og turløyper for klassisk og fri teknikk: 

Treningsløyper og turløyper bør prepareres slik at de gir mulighet for både fri og klassisk teknikk.  Sporsetting for klassisk teknikk er avhengig av løypebredden.

Er traseen 4-5 meter bred, settes 1 spor langs den ene siden av traseen, 50-70 cm fra kanten av trasèen slik at det er plass til staver.

Er trasèen mer enn 5 meter bred, settes 2 klassiske spor. Disse legges da enten parallelt på den ene halvdelen av traseen, eller 1 spor på hver side av traseen. I begge tilfeller bør det helst være 3 meter plass til skøytetak, min. 2,5 meter. Alle lysløyper, og flest mulig treningsløyper og turløyper, bør prepareres på denne måten.

Sletting av spor: 

Også i turløyper slettes spor i skarpe svinger, og i utforbakke med sving. Se ovenfor om sletting av spor i konkurranseløyper. I turløyper kan det være smart å slette et spor i utforbakker selv om det ikke er svinger, slik at det er enklere for de som har behov for å ploge. Det er bedre å slette sporet litt for mye enn litt for lite. Man må ha tid til å komme seg ut på flaten i god balanse før man blir tvunget inn i sporet. Ofte kan det være lurt at sjåføren selv går løypa for å finne ut egnet sporsetting ved ulike føreforhold i ned- og oppoverbakker. 

Preparering for Para langrenn og skiskyting

Løyper for skal brukes i konkurransesammenheng for Para langrenn og skiskyting krever litt ekstra preparering, spesielt for kjelkeklassene. Det viktigste er å preparere slik at det er like forhold for alle typer funksjonshemninger.

• Svinger i stigninger bør doseres litt slik at utøvere uten magemuskler ikke har en ulempe
• Hvis spor ikke kan settes helt på innsiden av slake svinger, så er det best å ikke sette i det hele tatt siden noen kjelkeutøvere kan lett hoppe ut/inn av sporet og få en fordel, mens andre (uten magemuskler) ikke er i stand til dette
• Svaksynte og blinde utøvere ønsker vanligvis litt lengre/mer klassiske spor i unnabakker enn normalt
• Etter svinger uten spor så bør sporet starte opp litt senere enn normalt
• Det settes alltid to spor i kjelkeklassene

Miksing av snølag 

Før eller senere, så påvirkes alle løyper av isete forhold. Ved hyppig smelting/frost syklus (ofte typisk på senvinter eller vår), så kan en renovator brukes for å skape bedre forhold. En renovator kobles på foran maskinen (istedenfor skjæret) og kan blande snøen helt ned til 30 cm dybde.  

• Hyppig bruk av renovator kan utsette dannelsen av isete løyper ved å blande gammel og ny snø 
• Ved å bruke renovatoren ved nysnø, så vil den nye snøen binde seg med den gamle snøen/snølaget, og skape et jevnt lag som varer mye lengre 
• Gammel, kald snø litt lengre ned i snølaget kan blandes med våt- eller sørpesnø tidlig på kvelden.  Blandingen fryser bedre og raskere, og gir en fast og god såle for neste dag 
• Ved isete snø, så kan en renovator kutte preppetiden med 50%!

2

Alpint

Grunnpreparering av nedfarter

Preparering av alpinbakker er beskrevet i detaljer i KUD og Skiforbundets veileder som ble utgitt i 2014.  De generelle rådene er gjengitt her: 

Når første solide snøfall med snødybde fra 15 til 30 cm blir liggende, er det vanlig å få pakket denne snøen til bakken for å etablere en såle. Det er viktig ikke å starte for tidlig med preppemaskin for å unngå å rive opp gress og stein i snøen fra bakken. Man må være veldig forsiktig ved bruk av fres, dersom det er nødvendig å bruke den. Hold fresdybden på et minimum med så lite trykk på som mulig. Spesielt nedover brattheng er det viktig å ikke dra med seg snøen ned i bunnen.   

Det bør være en god snøsåle før man setter prepareringsmaskinen på snøen. For tidlig igangsetting kan gjøre stor skade for resten av sesongen. 

Preparering under ulike forhold 

Hvordan man skal preparere under ulike forhold må baseres på erfaring og kompetanse. Det er en rekke variabler som påvirker kjøringen.  

• sikt  
• snødybde  
• snøkonsistens  
• temperatur  
• bratthet i bakken  
• isete underlag 

Under følger noen grunnprinsipper for fremgangsmåte ved ulike typer snø: 

Dosing av kunstsnø

Preparering av kunstsnø starter allerede ved forberedelse til snølegging. Riktig mengde produsert snø på riktig plass er avgjørende for at utdosingen skal bli riktig og bra.  

Snøen bør lages lenger opp i bakken enn der den skal doses, slik at den kan skyves nedover eller på skrå nedover. Lages snøen våt bør en vente 1 til 2 dager så snøen har fått hvilt seg før den fordeles utover. Kunstsnøen er ”dyr” snø, så man må være nøye med å fordele den likt. Dette kan være vanskelig dersom bakken er lang, snøhaugene store og underlaget ujevnt. Normalt legges snøen utover med 40 til 60 cm dybde, og noen ganger dypere dersom slitasjen er stor.

Det finnes GPS-relatert utstyr som er til stor hjelp for å avlese terrenget når en preparerer slik at man hele tiden har maksimal kontroll på at snøen blir jevnt fordelt ved utdosing. Dette vil også forhindre at barflekker og stein dukker opp i løpet av sesongen.  

Når kunstsnøen er på plass gir det en glimrende såle for resten av sesongen. Den vil sørge for nok snømengde igjennom hele vinteren selv med mildvær og stor slitasje. 

Snøfall

Er det meldt snø om kvelden eller natten lønner det seg å vente med prepareringen til neste morgen. Dermed sparer man penger på å preppe to ganger. Unntaket er om det er snø som må skyves tilbake på plass eller at det er kommet så mye snø at den bør prepareres og blandes sammen i flere runder.  

Det er viktig å få blandet ny og gammel snø ordentlig, spesielt der det skal trenes eller kjøres renn.  

Ved preparering til renn må man unngå lagdeling av snøen slik at utøverne kjører gjennom et hardt lag og kommer ned på løsere snø under. Da skapes ”hull” i sålen som både er farlig og vanskelig å reparere under konkurransen. Ved å vende de øverste 30 cm grundig, oppnår man en homogen masse som forebygger slike hulldannelser. Dette bør gjøres selv om man har tenkt å injisere vann for frysing eller salting. Løyper som skal brukes til renn bør undersøkes med drill eller stikke for å finne ut om snøen er av en slik konsistens nedover at den må vendes.

Våt nysnø

Kan være vanskelig å preparere da snøen pakker seg foran skjæret og lett legger igjen striper bak fresen. Man må unngå å bruke skjæret eller kjøre med høy hastighet på fresen, samtidig som man prøver seg frem på fresdybden og holder jevn fart. Glatt overflate på skjær og glattebrett bedrer resultatet og gjør arbeidet lettere. 

Kornet våt snø

Denne er noe av det vanskeligste å preparere. Mulighetene for å gjøre feil er store, og man har som oftest ikke mulighet til å reparere. Våt snø tåler ofte bare å bli kjørt igjennom en gang og da må alt gjøres riktig med skjær og fres samtidig som en ikke må belaste maskinen så hardt at den begynner å grave seg ned. Pass på å få kjørt over før snøen fryser om ettermiddagen da det ellers lett vil bli klumper i snøen. 

Vinsjemaskiner

Er etter hvert blitt utbredt fordi de letter prepareringen i bratt og krevende terreng. Vinsjemaskiner gir gode muligheter for å få snøen tilbake på plass etter slitasje, samtidig som de hindrer at maskinen sklir ukontrollert av gårde med ødelagt bakke som resultat.  

Plassering av vinsjefester er viktig for å kunne preparere mest mulig mellom hvert vinsjepunkt. Dette sparer ståltauet for unødvendig slitasje ved at det ikke blir liggende å gnage mot hardt underlag. Vær oppmerksom på at et oppspent stål tau er farlig, da det henger lite synlig over bakken. Tauet må derfor sikres med nødvendige varselamper og skilter.

Preparering når anlegget er åpent

I anleggets åpningstid skal bruk av prepareringsmaskin reduseres til et minimum og kun skje ved helt nødvendige tilfeller og med klare retningslinjer.

Ved slik kjøring skal maskinen ha tent fjernlys og gult varsellys. Traseen stenges fysisk samtidig som det settes opp varselskilt som angir at preparering pågår. 

Lydsignal skal brukes av føreren etter en nærmere konkret vurdering. Maskinen kjøres med moderat fart i den mest oversiktlige delen av bakken.  

Ved eventuell rygging skal hjelpemann være tilstede med radioforbindelse til kjører. 

Ved preparering etter stengetid – spesielt ved bruk av vinsj, bør det settes ut blinkende gult varsellys og skilt ved inngangen til de preparerte og merkede nedfarter som erfaringsmessig er lett tilgjengelig for skikjørere fra f.eks. hytter i området eller topp-turer. 

Preparering av på-og avstigningsområder

Dette er spesielt viktig for skikjørerne. Stikker og gjerder som vanskeliggjør fremkommeligheten for maskinen bør være enkle å fjerne slik at maskinen får arbeidsrom. I tillegg bør heisvakten utføre manuelt arbeid i løpet av dagen. Heisavstigninger er gjerne på bakketopper som er værutsatt, og området vil uansett på grunn av oppbremsing være utsatt for stor slitasje. Det kan derfor med fordel monteres en vind- eller snøskjerm som i størst mulig grad beskytter og gjør at snøen blir liggende. 

Preparering for trening og konkurranser

Ved fartsrenn er det kritisk viktig å behandle traseen på riktig måte, slik at evt. nysnø fjernes uten at sålen ødelegges. Her må også anleggets mannskap som disponerer tyngre prepareringsutstyr og arrangørens bakkemannskap samarbeide godt. 

Egenskaper for konkurransetrase:

• Hard overflate og i enkelte tilfeller også med et islag på toppen (ikke for yngre årsklasser) 
• Stabilt, robust og hardt gjennom det øverste snølaget slik at man unngår å slå igjennom overflaten og lage store groper i mykere lag lenger nede i snølaget (hovedjobben er å herde det øverste 10 – 20 cm topplaget). 

Metoder for å gjøre snøunderlaget mer robust:

• Komprimering ved å bruke prepareringsmaskin riktig
  • En fres skal brukes med høy rotasjonsfart og lav kjørehastighet. En bedre effekt kan oppnås ved å bruke fresen baklengs, men den må avslutningsvis kjøres forover. I bratt terreng må det brukes vinsj. Ved traverser og kurver, må maskinene kjøre i rett vinkel for å hindre maskinen i å spinne eller skli ukontrollert.  Det må tillates tilstrekkelig med tid for at snøen skal fryse og ”sette seg ” skikkelig. 
• Komprimering med ski eller sko
  • Dette er aktuelt dersom snøen er våt og bløt, og når det er fare for at maskinen kan skade underlaget. Fottråkking komprimerer snøen før salting og er kun aktuelt på mindre og bratte områder.
    
    
• Bruke kompakt kunstsnø
• Vanning/balking av snøen (se hovedmeny “Bevaring”) 
• Bruke havsalt (se hovedmeny “Bevaring”)

Hvordan velge riktig prepareringsmetode under ulike værforhold og snøtype:

• Problemer i prepareringen av en renntrasé er vanligvis relatert til følgende faktorer:
  • kald, tørr snø (med for liten tetthet)
  • store mengder nysnø
  • våt, myk snø

Oversikten under viser ulike metoder for snøbearbeidelse under ulike typer snø. Alle metodene krever en grundig kunnskap om snø og værforhold. 

For FIS konkurranser er den siste delen av preparingen ofte kontrollert av FIS eksperter.  Hardheten og jevnheten på snøoverflata varierer med rennformatet og også med kvaliteten på deltakerne.  Det kreves forskjellig preparering for et FIS World Cup enn for en FIS junior konkurranse og en  IPC World Cup konkurranse (særlig for mono/sit-ski løyper). 

3

Terrengpark

Bygging, vedlikehold og preparering av elementene i en terrengpark er beskrevet i detaljer i KUD og Skiforbundets veileder som ble utgitt i 2019 (se https://snowpark.no/vedlikehold/). De generelle rådene for preparering av terrengparker er gjengitt her: 

En snowpark må prepareres med prepareringsmaskin hver dag. Den viktigste prepareringsoppgaven er å sørge for at løypens og elementenes form og proposjoner bevares utover i sesongen. 

Andre viktige formål med preparering er at vi bearbeider snøen hver dag slik at løypen og elementene ikke blir isete på grunn av naturlig herding over for lang tid. Daglig preparering sørger også for at snowparken holdes visuelt attraktiv. 

• I praksis betyr det at vi må skyve snø som flytter seg i løpet av en dag tilbake på plass for å gjenskape korrekt form på elementene og løypen, samt slette spor og ujevnheter som følge av slitasje eller værforhold. 
• I det daglige arbeidet bør følgende oppgaver prioriteres:
  • flytte all snø tilbake på plass i tilløp, landinger og løypen som helhet ved hjelp av frontskjæret. 
  • fylle og slette spor i takeoffene ved hjelp av frontskjæret. 
  • sørge for at det ikke dannes hull, bølger, dosering eller andre ujevnheter på elementer eller i løypen som følge av selve prepareringen. Dette er særlig viktig i takeoffer, manøverområder og landinger. 
  • sørge for at snøen er godt komprimert uten at den dermed blir hard eller isete. 
  • holde øye med og stelle alle elementene hver dag. Ikke spar for mye arbeid til senere eller skap for mange «oppussingsprosjekter» 

Preparering, komprimering og herding av snø

Snø komprimeres ved at vi kjører prepareringsmaskin på den, men komprimeringen som forårsakes av maskinene minsker når hastigheten øker. 

Høy hastighet gir en mer ujevn komprimering av snøen og mer heterogen snøkvalitet, dermed øker risikoen for sår, klumper og hull i eller rett under overflaten som kommer frem når brukerne belaster overflaten. For å få en mest mulig homogen snøkvalitet ved preparering bør vi alltid holde en relativt jevn og kontrollert hastighet samt bruke frontskjær til enhver tid for å flytte snø på plass og bryte opp overflaten som prepareres.

Høyt trykk, stor fresdybde og høy hastighet på fresen kan aldri kompensere for et dårlig arbeid med frontskjær. Dette forårsaker heller større slitasje på maskiner, dårlig kvalitet på nedfarter og økt drivstofforbruk. 

Vi bør bruke hensiktsmessig trykk, dybde og rotasjonshastighet på fresen slik at klumper knuses og vi får en mest mulig lik fordeling av snøkrystaller i overflaten uten at vi lager trappetrinn eller kanter mellom dragene. God finish er viktig, men det primære er alltid at snøen flyttes tilbake til riktig plass.

Siden de fleste brukere av snowparker skrenser mye og ofte, fylles som regel mindre sår i overflaten ganske fort etter åpning. Preparering av nedfartene må alltid tilpasses snøtypen, men oftest er det beste tidspunktet for preparering direkte etter at anlegget har stengt. 

Da får ikke snøen som har flyttet seg i løpet av dagen tid til å fryse sammen eller sette seg, og snøen vil være enkel å behandle og forme med fresen slik at vi får et bra resultat. Preparering direkte etter stenging gir også løypen og elementene lenger tid til å herde, noe som er svært viktig i de partiene og på de elementene hvor vi har stor slitasje.

Ofte er det i området rundt og på de elementene hvor vi har stor trafikk av brukere med lav ferdighet som slitasjen er størst. Hvis det er våt snø som fryser i løpet av natten bør takeoffene prioriteres før snøen fryser, fordi de ofte er svært vanskelige å preparere med et godt resultat etter frysetidspunktet. 

Partier i skyggen bør derfor prepareres først. Preparering av takeoffene etter frysetidspunktet gir ofte problemer med dårlig finish og ujevnheter.

Ved nysnø bør løypen tråkkes for hver 15 – 20 cm med snø og vi må sørge for å bevare proposjonene på elementene.  

Nysnø forårsaker ofte at takeoffer, railer og bokser synker i forhold til andre deler av elementene som f.eks. tilløp, kjøreveier og manøverområde. Det betyr at vi må løfte railer, bokser og takeoffer tilsvarende den høyden terrenget rundt hever seg.

4

Hopp

En vellykket snøpreparering er avhengig av personell med nødvendig kompetanse og erfaring, og som vet hvordan både mekanisk og manuell preparering gjøres. Funksjonelt utstyr (sporsetter, markeringer, osv) og sikker inngjerding (som ikke skader en hopper som faller) er også nødvendig for å presentere et velpreparert og sikkert hoppanlegg under ulike klimatiske forhold. 

I større anlegg utføres pakking av snøen vanligvis med maskinelt eller mekanisk utstyr mens finprepareringen utføres manuelt (ved raking, side-stepping osv). I mindre anlegg foretas hele prepareringen som oftest manuelt. 

Vinterens første snøfall består vanligvis av fuktig snø. Den gir god og fast såle i bakken. Det må legges vekt på å få sålen fast, jevn og plan i hele bakkens bredde og lengde. Spesielt partiet langs bakkens lengdeakse/midtlinje prepareres omhyggelig.

• Overgangskurven til hoppet og hoppets rettlinje må prepareres spesielt godt med hensyn til jevnhet og fasthet. Det er her hopperen har den største trykkbelastningen.  
• Ved mindre hoppbakker der en vanligvis har mindre erfarne utøvere, må kulområdet prepareres omhyggelig, slik at det ikke representerer noen fare for utøveren.  
• I unnarennet må prepareringen utføres spesielt omhyggelig i nedslagsfeltet, overgangen til sletta og utover.  

Dersom det første snøfallet består av lett og tørr snø, må den tilføres fuktighet og bearbeides. 

Dette gjøres best ved sprøyting fra slange eller hagesprøyte. Store vannmengder i snøen er ikke nødvendig da for mye fuktighet lett vil føre til ising, issvuller og ujevnheter. Vannet må fordeles jevnt utover hele bakken. Etter vanning, så kan beintråkking skape det mest konsistente og beste underlaget for resten av sesongen.

Når bakken bygges opp med kunstsnø, så brukes tråkkemaskin med vinsj til å fordele og skyve snøhaugene. Unnarennet bygges fra bunn opp. Etter at snøen er jevnt fordelt starter fresinga av overflaten. De beste maskinkjørerne kjører med jevn og veldig lav fart for å unngå at beltene spinner og ødelegger snøoverflaten. Selv kunstsnø kan tørke ut slik at vanning og tråkking kan bli nødvendig senere.

En god såle og et tykt telelag vil hindre at varme fra jorda/underlaget slår opp og danner finkornet snø eller sukkersnø i det underste snølaget.  Av hensyn til bakkens profil skal snøtykkelsen være lik i hele unnarennet. Ulik tykkelse på preparert underlag endrer bakkens bakkens profil i forhold til det godkjente sertifikatet (som er nødvendig hvis bakken brukes til konkurranser).

Det er viktig at snøkvaliteten og snøkrystallene bevares så lenge som mulig, så maskinell preparering bør holdes på et minimum. Ved små snøfall så kan bakken tråkkes med ski. I forbindelse med konkurranser så bør imidlertid bakken prepareres maskinelt hvis det er kommet ny snø (særlig hvis den er fuktig).

Spor i tilløpet

Det har etter hvert blitt vanlig å preparere et isspor i tilløpet. Dette krever at sporet kan freses etter at vann og sørpesnø har dannet is. For å beholde sporet mellom treninger og konkurranser rulles det ut en presenning i tilløpet (presenningen lagres på rull under hoppkanten og trekkes opp av sporleggerutstyret, som vanligvis trekkes med vinsj). 

Sikkerhet

Bakkene skal alltid prepareres omhyggelig. De skal være i samme stand enten de benyttes til trening av yngre, eller som konkurransearena for internasjonale konkurranser. Sikkerheten skal være den samme for alle kategorier hoppere.  

Det er viktig å sjekke alle deler av unnarennet for myk snø, hull eller andre elementer som kan forårsake fall. Alle gjerder må også sjekkes, særlig rundt unnarennet slik at «løpske» ski ikke kan skade noen.

5