Hopp

En vellykket snøpreparering er avhengig av personell med nødvendig kompetanse og erfaring, og som vet hvordan både mekanisk og manuell preparering gjøres. Funksjonelt utstyr (sporsetter, markeringer, osv) og sikker inngjerding (som ikke skader en hopper som faller) er også nødvendig for å presentere et velpreparert og sikkert hoppanlegg under ulike klimatiske forhold. 

I større anlegg utføres pakking av snøen vanligvis med maskinelt eller mekanisk utstyr mens finprepareringen utføres manuelt (ved raking, side-stepping osv). I mindre anlegg foretas hele prepareringen som oftest manuelt. 

Foto: Norges Skiforbund

Vinterens første snøfall består vanligvis av fuktig snø. Den gir god og fast såle i bakken. Det må legges vekt på å få sålen fast, jevn og plan i hele bakkens bredde og lengde. Spesielt partiet langs bakkens lengdeakse/midtlinje prepareres omhyggelig.

  • Overgangskurven til hoppet og hoppets rettlinje må prepareres spesielt godt med hensyn til jevnhet og fasthet. Det er her hopperen har den største trykkbelastningen.  
  • Ved mindre hoppbakker der en vanligvis har mindre erfarne utøvere, må kulområdet prepareres omhyggelig, slik at det ikke representerer noen fare for utøveren.  
  • I unnarennet må prepareringen utføres spesielt omhyggelig i nedslagsfeltet, overgangen til sletta og utover.  

Dersom det første snøfallet består av lett og tørr snø, må den tilføres fuktighet og bearbeides

Dette gjøres best ved sprøyting fra slange eller hagesprøyte. Store vannmengder i snøen er ikke nødvendig da for mye fuktighet lett vil føre til ising, issvuller og ujevnheter. Vannet må fordeles jevnt utover hele bakken. Etter vanning, så kan beintråkking skape det mest konsistente og beste underlaget for resten av sesongen.

Når bakken bygges opp med kunstsnø, så brukes tråkkemaskin med vinsj til å fordele og skyve snøhaugene. Unnarennet bygges fra bunn opp. Etter at snøen er jevnt fordelt starter fresinga av overflaten. De beste maskinkjørerne kjører med jevn og veldig lav fart for å unngå at beltene spinner og ødelegger snøoverflaten. Selv kunstsnø kan tørke ut slik at vanning og tråkking kan bli nødvendig senere.

En god såle og et tykt telelag vil hindre at varme fra jorda/underlaget slår opp og danner finkornet snø eller sukkersnø i det underste snølaget.  Av hensyn til bakkens profil skal snøtykkelsen være lik i hele unnarennet. Ulik tykkelse på preparert underlag endrer bakkens bakkens profil i forhold til det godkjente sertifikatet (som er nødvendig hvis bakken brukes til konkurranser).

Det er viktig at snøkvaliteten og snøkrystallene bevares så lenge som mulig, så maskinell preparering bør holdes på et minimum. Ved små snøfall så kan bakken tråkkes med ski. I forbindelse med konkurranser så bør imidlertid bakken prepareres maskinelt hvis det er kommet ny snø (særlig hvis den er fuktig).

Spor i tilløpet

Det har etter hvert blitt vanlig å preparere et isspor i tilløpet. Dette krever at sporet kan freses etter at vann og sørpesnø har dannet is. For å beholde sporet mellom treninger og konkurranser rulles det ut en presenning i tilløpet (presenningen lagres på rull under hoppkanten og trekkes opp av sporleggerutstyret, som vanligvis trekkes med vinsj). 

Sporsetting i Midtstubakken, Holmenkollen

Sikkerhet

Bakkene skal alltid prepareres omhyggelig. De skal være i samme stand enten de benyttes til trening av yngre, eller som konkurransearena for internasjonale konkurranser. Sikkerheten skal være den samme for alle kategorier hoppere.  

Det er viktig å sjekke alle deler av unnarennet for myk snø, hull eller andre elementer som kan forårsake fall. Alle gjerder må også sjekkes, særlig rundt unnarennet slik at «løpske» ski ikke kan skade noen.