Innledning

Formålet med å preparere snøen er først og fremst å gjøre den konsistent og sikker å gå, hoppe og stå på ski og brett på. I konkurransesammenheng er det i tillegg mange spesielle krav og finurligheter som krever ekstra gode prepareringskunnskaper.

Den grunnleggende og generelle maskinelle prepareringen av snøoverflaten gjøres med forholdsvis likt utstyr for alle snødisipliner.  De beltegående prepareringsmaskinene har arbeidsbredde fra 2,5 til 7 meter og motorstørrelse fra 200 til 550 hk. Gode prepareringsrutiner er viktig ettersom en arbeidstime med maskinen koster mellom 800 -1000 NOK. Grunnprepareringen utføres, ved gode snøforhold, normalt ved hjelp av prepareringsmaskiner med skjær (foran) og fres (bak).

Front (frontskjær): Frontskjæret kontrolleres av et hydraulisk system. Det er brukt for å dose snø fra et sted til et annet, jevne ut kuler, jevne nedfarten, bakker og løyper slik at overflaten reetableres. 



Fres (bak): Fres er det viktigste tilleggsutstyret som brukes ved preparering og denne sørger for komprimering av snøen, og endringer i fordeling og størrelser av snøkrystallene. Kjørehastighet, trykk, arbeidsvinkel og freseretning kan endres og tilpasses snøens beskaffenhet. 

I hopp- og alpinbakker er det også nødvendig med vinsj

Vinsjen brukes i preparering av bratte nedfarter og hoppbakker der maskinen er forankret på toppen i et vinsjefeste.  Ved vinsj er det ekstra viktig å kjøre sakte slik at snøen blir så kompakt som mulig. 

Dieselkostnadene for en prepareringsmaskin er fra 10 – 25 liter per time, avhengig av størrelsen på maskinen. Som i andre industrier, så er nå også helelektriske tråkkemaskiner og snøskutere, samt modeller som drives av hydrogen (se «Nyheter») tilgjengelig i markedet.

Kjøretiden for en helelektrisk tråkkemaskin er i dag ca 2,5 – 3 timer (både for modeller fra Pistenbully og Prinoth).
Snøskuteren på bildet har 9.5 kWh kapasitet, og kan kjøres i 40 km før den må lades.

De spesielle og detaljerte prepareringskravene innenfor hver snødisiplin dekkes i avsnittene videre. Noen av disse krever diverse spesialutstyr (se bilde av sporlegger, snøskuffe og frontmontert snøfres under).

Tetthet

Snøens tetthet varierer mye fra kald nysnø til snø som har ligget sammenpresset i lang tid. Kald nysnø (puddersnø) kan ha tetthet ned mot 100 kg/m³, mens snø som har delvis tinet, frosset igjen og sammenpresset kan ha tetthet på 500 – 550 kg/m³. Maskinpreparering av snøen vil forandre (som regel øke) snøens tetthet, og gi bedre skiforhold. For optimale konkurranseforhold i langrenn og hopp bør snøens tetthet være ca 450 kg/m³, for snowboard ca 530-550 kg/m³ og for alpint ca 530 – 620 kg/m³ (avhengig av konkurranseøvelsen). Der både alpinturister og aktive utøvere deler samme løype, så bør tettheten reduseres litt.

Nylig preparert snø for denne kombinerte trenings- og turistløypa har tetthet på ca 350 kg/m³ (mindre enn en hardpakka konkurranseløype)