Vanning og balking

Vanning og balking av snøen brukes iblant i alpinbakker og i hoppbakker for å skape ekstra hard overflate og sikre konkurranseforholdene.   Tilførsel av vann, med påfølgende kulde og preparering, vil øke tettheten av snøen, noe som kan være nødvendig i alpintraseer eller i landingssonen i hoppbakker.  Selve vanningsprosessen tar lang tid, er komplisert og bør kun gjøres av erfarne arrangører eller med veiledning fra ekspert. Før vanningen starter, så må værvarslet sjekkes slik at prosessen kan ta hensyn til eventuelle endringer av temperaturen underveis. 

Vanning med slange 

Avhengig av bakke- eller løypelengden som skal vannes, så kan prosessen ta lang tid (opptil flere dager) og kreve mye utstyr og mannskap.   Først lager tråkkemaskinen en slags potetåker i løypetraseen for å “åpne” snøen for vanntilførsel.  Alt utstyr (vannslanger, bambusstenger, tau, hjelm, osv) bringes til toppen av løypa der vanningen starter.  Vannslanger rulles nedover og kobles til vannhydrant slik at vanning kan skje i løypa både ovenfor og nedenfor hydranten.  Bambusstenger bindes til slangen og brukes som støtte om nødvendig. 

«Potetåker» før vann tilsettes (Fotokreditt FIS)

Mannskap deles opp i grupper som holder vannslangen (i hele lengden) og med to personer helt fremst ved dysen.  Disse to personene sørger for at alle snøflater blir vannet.  Siden vannet har høyt trykk er det viktig å koordinere via radio med en person i pumpehuset som er i stand til å justere trykket gradvis.  Snøen vannes helt til den skifter farge, først grå, deretter blå. 

Under vanning (Fotokreditt FIS)

Prosessen repeteres så nedover løypa.  Etter at slangene flyttes og påkobles nye hydranter, så er det viktig å sjekke at slangene ligger riktig (ingen “brekk”) før vannet skrus på. Dette vil sørge for at det høye vanntrykket ikke skaper farlige situasjoner. 

Vanning ved innsprøyting  

Bruk av innsprøytingsutstyr har blitt populært blant arrangører av verdenscupen.  Innsprøytingen foregår ved at høytrykksvann blir påkobla via hydranter og slanger til et aluminiumsrør med små dyser som sprøyter vann 20 – 100 cm ned i snøen.  Prosessen vil skape tusenvis av små hull der snøen rundt hullene er mettet med vann.  Snøen vil fryse ved at varme fordamper ut av hullene eller at kald luft synker ned i hullene. 

Innsprøyting av vann (Fotokreditt NSF)

Denne prosessen tar også lang tid, og sikkerheten på grunn av det høye vanntrykket i slanger og rør må prioriteres.  Når aluminiumsrøret med dyser flyttes så er det viktig at røret snus opp-ned slik at dysene ikke fylles med snø. Dysene må ikke berøre snøen før vannet flyter igjennom dysene. 

Hullmønster etter innsprøyting av vann (Fotokreditt NSF)

Antall sett med utstyr og mannskap for vanning og innsprøyting er avhengig av løypelengden og tilgjengelig personell.

  • 15-30 meter med snøproduksjonsslanger
  • Verktøy for å åpne og lukke hydrant/vannuttakene
  • Dyse/strålerør eller innsprøytingsrør (ett sett har som regel 3 rør)
  • Stegjern for mannskap
  • Bambusstenger for å holde slangene (for vanning)
  • Tau for å holde slangene (for vanning)
  • Bor med ekstra batterier for å bore hull i snøen for stengene
  • Varmelampe eller propan hvis dyser eller strålerør iser
  • Plystrepipe (for å styre aktiviteten)
  • Walkie-talkie
  • 1 person som leder/organiserer
  • 1 person som styrer hydranten/vannuttaket
  • 5-8 personer som holder slangene eller innsprøytingsrørene (avhengig av lengden)

Etter at innsprøytingen er ferdig, er det viktig at bakken stenger til snøen har blitt omdannet (det er spesielt viktig at hullene etter innsprøytingen ikke lukkes).