Det fleste klubber og arenaer har opplevd at spesielle værforhold for årstiden – mildvær og regn om vinteren – har ødelagt snølaget, til og med snølag bestående av kunstsnø. Dette er spesielt irriterende hvis store arrangementer er planlagt.
Det er ingen garanti, men følgende framgangsmåte har med suksess klart å bevare snøen i langrennsløyper under “umulige” værforhold (metoder uttenkt og gjennomført av Geir Olsen):
Metode 1: Legg geotekstil-duk over snøen; duken beskytter mot smelting
Metode 2: Spre vann på, og salt snøen hvis geotekstilduk ikke brukes. Vann og salt løypene for å fryse og konservere de ned før neste mildvær. Dyser kan tas av lansekanonene som da kan brukes til vanning.
Metode 3: Bruk effektive og moderne viftekanoner, og installer gjerne Snomaxpumpe slik at snø kan lages på -1,7 grader våtkuletemperatur.
Mel/sukker snø
Ved lite nedbør og lav fuktighet så vil høy bruk (høyt antall skiløpere) og hyppig preparering over tid skape meget løse snøforhold, særlig på anlegg der kunstsnø brukes. Iskrystallene/iskulene blir veldig runde, og det er ingen «hold» i snøen. Det er vanskelig å fikse dette problemet, men følgende tre mulige løsninger kan prøves:
Tilfør vann, preparer og deretter salt snøen
Skap bort sukkersnøen slik at dypere og mer fuktig snølag kommer fram (som hardner bedre når det freses)
Tilfør ny snø med mer fuktighet og/eller bedre krystall-struktur (is-avskrap fra skøytebaner/haller kan også brukes), og deretter preparer og salt snøen.
Hvis sukkersnø er et årlig problem, så bør anlegget minimere preparering med store tråkkemaskiner. For langrenn/skiskyting kan snøskuter med tilbehør ofte brukes istedenfor tråkkemaskin for å “spare” nedbrytingen av snøkrystallene.
Innendørs skiarenaer
Innendørs skiarenaer har som regel et stabilt og kontrollert klima, men får ofte utfordringer med snøkvaliteten (iblant på grunn av høy luftfuktighet) da snøen etterhvert blir «utslitt» og lik sukkersnø.
Løsningen for innendørs arenaer er å fornye snøen på en eller annen måte, ved stort sett å følge de samme prinsippene som for utendørsanlegg.
ved å tilføre og blande inn ny snø som er fuktigere eller har skarpere krystaller
ved å vanne og salte snøen (dette vanligvis bare en kortvarig løsning)
ved å installere spesiallaga snømaskiner (for eksempel i taket) som daglig kan lage snø ned mot -2 C uten å øke luftfuktigheten
Bevaring av natursnø
Hos noen alpinanlegg, så er snøgjerder brukt til å fange opp natursnø, som senere blir preparert med tråkkemaskin.
Photo: Evelyne Asselin
Disse gjerdene beskytter snøen fra vindkast som ellers ville ha blåst snøen bort fra alpinbakkene – enn så lenge til preppemaskinene kan pakke og frese ned snøen. Gjerdene blir så flytta til et annet område, og prosessen gjentas.
Photo: Evelyne Asselin/CBC
Hvis alpinanlegget ligger over tregrensa, så kan teknikken anvendes i en stor skala. Når brukt, så begynner prosessen tidlig i september, lenge før første snøfall. 1,8 meter lange stålrør slås ned i bakken, og senere fryser fast slik at nettinggjerder kan festes forsvarlig.
Sunshine Village på kontinentalskillet i Canada er sannsynligvis det alpinanlegget i verden som bruker denne teknikken mest. Sunshine Village sin «snow farming» teknikk bruker flere tusen stålrør og omtrent 20 km med nettinggjerder til å fange opp snøen på toppene sine. Anlegget kan derfor redusere behovet for tradisjonell snøproduksjon betraktelig, samt gi en god pudderopplevelse til kundene.
Etter å ha først produsert eller lagra, jevna ut og deretter preparert snøen for gode ski- og konkurranseforhold, så er det viktig å vite hvordan snøen best kan bevares og behandles, spesielt når det er meldt mildvær og regn, eller når gammel snø er blitt veldig myk. Med god kunnskap og riktig framgangsmåte, så kan salting og vanning fryse ned og bevare snøen. Salting av snøen gjøres i alle skidisipliner, mens vanning og balking av snøen er først og fremt brukt i alpint og snowboard/freestyle. Noen høytliggende alpinanlegg bevarer også natursnø ved bruk av snøgjerder.
1
Salting
Salting gjøres i konkurransesammenheng, og er en måte å gjøre myk og våt snø hardere på, slik at konkurranseløypene eller bakken får en konsekvent jevn og hard overflate. Vi kan si at salt «fryser» snøen eller øker “snøstyrken”. I tillegg til å forstå selve fryseprosessen som saltet forårsaker, så er det også viktig med god kunnskap om andre grunnleggende elementer.
lokale værforhold
riktig grunnpreparering
vanning (i noen tilfeller)
riktig utstyr og opplæring av mannskap til å spre salt
Salt bør påføres når snøen er myk, råtten eller veldig våt. Formålet med salting er først og fremst å redde konkurransen slik at den blir rettferdig for alle deltakerne, ikke å gjøre forholdene raskere og lettere.
Salt og vann kan også brukes til å bevare snøen i varmt vær (se avsnittet “Spesielle værforhold” under).
Elementer som fryser snø
Rent salt – som består av Natrium og Klorid (NaCl).
Naturlige salter – sjø/havsalt, steinsalt, Himalayasalt, osv – består også stort sett av NaCl, men har i tillegg små mengder av andre mineraler
Nitrogenbasert gjødsel og andre vannoppløselige elementer (til og med sukker) kan brukes som “snø-frysere”
Ammonium Nitrat (NH4 NO3)
Ammonium Sulfat ((NH4)2SO4)
Ammonium Klorid (NH4 Cl)
Urea (CO(NH2)2)
Kalcium klorat = veisalt (CaCl2 2H2O)
Hvis det er fuktighet i snøen – fra 1% vanninnhold og mer- så kan alle disse elementene brukes og vil gi omtrent samme resultat, selv om det erfaringsmessig kan være små forskjeller avhengig av forholdene.
I våte (opp mot 5% vanninnhold) og varme forhold, så er ofte sjø/havsalt best å bruke
I tørrere og litt kaldere forhold – ned mot 1% vanninnhold og ned mot 0 grader lufttemperatur- så har en studie vist at ammoniumnitrat gir litt høyere snøstyrke.
Kjemi
Når salt eller gjødsel blandes i vannet som finnes i snøen, så endres likevekten mellom smeltingen og frysingen som hele tiden foregår mellom vannet og is/snøpartiklene.
Is/ snøkorn vil fortsette å smelte, mens den motsatte prosessen (fra vann til is/snøkorn) vil stanse opp (dvs. frysepunktet senkes). Det dannes en saltlake som senker temperaturen i snøen etter hvert som saltlaken synker nedover i snølaget
Endringen fra fast form (is/snø) til flytende form (vann) krever energi/varme, som “stjeles” fra den omkringliggende snøen, og det er dette som gjør at den omliggende snøen blir kaldere og derfor «hardner».
Et større og mer komplekst “saltkorn” vil synke dypere ned i snøen, og ta lengre tid/kreve mer varme for å oppløses, dvs. at det fryser et større og dypere område i snøen.
Foto kredit Knut Kristiansen, HolmenkollenFoto kredit Knut Kristiansen, Holmenkollen
Spredning av salt
Manuell spredning:
Kast/spre opp i lufta, ikke ned i bakken!
Det er viktig at saltet spredes jevnt utover hele løypa eller bakken
Det er viktig å spre saltet jevnt
Nok bøtter (10 – 15 liters), saltsekker (15 – 25 kg), gummihansker og mannskap må være klare slik at saltet spredes så fort som mulig
For alpint begynner behandlingen med grunnsalting og følges opp med ettersalting. Det er viktig at mannskapet som salter går eller sklir i rader ned bakken og kaster med lik teknikk.
Grunnsalting: Salt med grovt salt og la bakken ligge urørt i 10 -15 minutter.
Ettersalting: Etter at traseen er stukket, sklir man gjennom før salting for å skape en jevn overflate. Deretter saltes det fra toppen og nedover.
Etter minimum 10 -15 minutter bør man skli igjennom og sjekke kvaliteten på saltingen. Dersom snøen ikke er fuktig nok, vil saltingen ha motsatt effekt. Jo våtere snøen er, jo mer salt tåler den. Det vil i noen tilfeller være nødvendig å tilsette vann til snøen for å få ønsket effekt av saltet. Om det er behov for salting rett i forkant av konkurransen, eller for å reparere skader i underlaget, brukes finere salt som virker raskere mot underlaget.
Alpinanlegg har brukt salt i konkurransesammenheng i mange år (produktet PTX ble brukt allerede på 1990-tallet). I de siste årene har havsalt i spesiallaga kornstørrelser blitt brukt.
Ektra store
fryser snøen dypt (> 50 cm)
lang reaksjonstid
langvarig (opp mot 3 dager)
gir ikke så hard snøoverflate
Store
middels dybde
raskere reaksjonstid
litt kortere varighet enn ekstra store korn
gir litt hardere overflate enn ekstra store korn
Middels
ikke så dyp nedfrysing
forholdsvis rask reaksjonstid
ikke så langvarig
gir forholdsvis hard overflate
Små
har effekt bare på overflata
umiddelbar reaksjon (noen sekunder)
varer i kort tid
gir hard, isete og glatt overflate
Maskinell spredning:
Snøskuter med saltevogn/spreder (Holmenkollen)
Spreder montert på skuter
Hvis det er god fuktighet i snøen, så vil saltet garantert fungere både om saltet spredes på overflata eller om saltet spredes foran tråkkemaskinen og deretter freses inn i snøen. Erfaringsmessig gir spredning på overflata raskest resultat. Freses saltet inn i snøen «hardner» snøen iblant litt dypere.
Saltspreder montert bak fresen
Spredning av salt– hvor mye?
Riktig mengde salt er avhengig av bredden på løypa eller størrelsen på bakken.
I en 8 meter bred langrennsløype, bør maksimum 100 kg salt per km brukes, og i en 4 meter bred løype er ca 50 kg per km nok
Dette tilsvarer ca 10 – 12 gram per kvadratmeter snø
I en vanlig slalomløype bør maks 400 kg brukes, og i en storslalomløype maks 800 kg
I en stor- eller normalstørrelse hoppbakke bør ca 40 – 50 kg salt brukes
Jo våtere snøen er, jo mer salt tåler den, men mer salt vil normalt ikke gi bedre resultat. For mye salt kan virke mot sin hensikt og ødelegge snøen.
Saltet bør være en miks av store og små saltkorn/flak.
Når det er for lite vann i snøen eller på snøoverflata
På tørr, ny natursnø
Når det snør (men regn er ok)
Når snøen er «død», dvs. at man ikke kan lage en snøball, og det er ikke noen krystallstruktur i snøkornene
Vær forsiktig når salt brukes i regnvær og vind – det kan fort skape veldig isete forhold. Det er viktig å bruke grove saltkorn, og være forberedt på å sladde/skrape opp løypa. Hvis dette skjer i en langrennsløype er det mest praktisk å bruke snøskuter med Ginzugroomer og lignende sladdeutstyr.
Tåke kan redusere effekten av salting (ved 100% luftfuktighet så skjer ikke den nødvendige fordampingen som salt vanligvis forårsaker).
Forskjellen på natursnø og kunstsnø– ved salting
Fuktig natursnø vil, etter at den er preparert, reagere raskere med salt enn kunstsnø. Gammel kunstsnø vil reagere saktere fordi de større og eldre snøkrystallene inneholder mindre vann siden vannet drenerer lettere vekk igjennom gamle og rundere kunstsnøkrystaller. De større snøkrystallene vil ta lengre tid til å “fryse sammen” ettersom fryseprosessen beveger seg nedover i snøen.
Praktiske erfaringer
Det er viktig at snøen får ligge i ro mens første del av fryseprosessen pågår
Steng løypa eller bakken i 10 – 30 minutter etter salting, avhengig av hvor mye vann som er i snøen og konsistensen på snøkrystallene – gammel kunstsnø trenger mer tid enn fuktig nysnø
Salt kan brukes hver dag i lang tid hvis det er eller blir tilført vann/fuktighet i snøen hver dag.
Under OL i Sochi 2014 ble salt brukt hver dag i 2 uker på kombinertløypene.
“Synlig” vann (det er mulig å lage snøball) er nødvendig for at salt eller gjødsel skaper reaksjon og nedfrysing
Bruk av for mye salt per gang vil ikke forbedre resultatet, og kan heller være negativ og ødeleggende for snøkvaliteten
Gjentatt salting kan gi negative resultater hvis det ikke blir tilført vann. En vil da ende opp med tørrere snø, som til slutt ikke vil reagere med tilført salt lengre
Regn eller smelting fra solvarme kan skape nedfrysing hvis saltet allerede ligger i snøen
Nedfrysingen og hardheten kan ved optimale forhold vare i opptil 10 – 12 timer, og med ekstra store saltkorn i flere dager
Salting på snøoverflata gir raskest resultat siden vannet som regel er på toppen av snøen, særlig når det er sol. Dette betyr at salt bør spredes bak fresen og ikke foran fresen hvis rask nedfrysing er ønskelig
I alpint eller hopp er det iblant nødvendig, før salt tilføres, å bryte opp det tynne øverste islaget for å komme ned på den litt fuktigere snøen under
Konklusjon
Smart grunnpreparering
Må være vann tilstede i snøen
Bruk havsalt, men ikke for mye
Test først – alltid!
Beslutningsmatrise for bruk av salt
Matrisene under kan benyttes for langrenn og skiskyting.
Dagen før konkurranse eller offisiell trening:
Er snøen for myk til å ha gode forhold for alle?
Ja
Nei
Blir det frost/minusgrader over natta?
Ja
Nei
Er det fuktighet i snøen (kan du lage en snøball)?
Ja
Nei
Er det meldt regn i værmeldingen?
Ja
Nei
Er det meldt sol eller varmt i værmeldingen?
Ja
Nei
Valgmuligheter:
1. Skyv bort myk/sukkersnø, deretter preparer.
2. Spre vann på løypa, deretter preparer og salt umiddelbart.
3. Kjør inn ny (fuktig) snø, deretter preparer og salt.
4. Bruk renovator til å hente opp fuktigere snø, preparer og salt (sjekk først om det er fuktighet i snølaget under).
Preparer løypa som normalt (så tidlig som mulig kvelden før)
Salt umiddelbart etter preparering eller 2-3 timer før løypa åpner
Salt 2-3 timer før løypa åpner eller etter at regnet har starta
Salt så fort sola/været har varma opp snøoverflata, eller 2-3 timer før løypa åpner
Nullstill matrisen
På konkurransedagen (2-3 timer før start):
Er snøen for myk til å ha gode forhold for alle?
Nei
Ja
Snør det eller er det meldt umiddelbar snø?
Ja
Nei
Er det fuktighet i snøen (kan du lage en snøball)?
Ja
Nei
Er det meldt regn i værmeldingen?
Ja
Nei
Er det meldt sol eller varmt i værmeldingen?
Ja
Nei
Valgmuligheter:
1. Skyv bort myk/sukkersnø.
2. Spre vann på løypa, deretter preparer og salt umiddelbart.
3. Ingenting, men ha mannskap klar med raker i de verste stedene.
Gjør ingenting
Løypa vil normalt bli bedre ettersom løpere går, men lett preparering (med skuter og kompaktor/slodd) bør planlegges
Salt (mekanisk eller manuelt) minst 30 minutter før løypa åpner
Salt (mekanisk eller manuelt) minst 30 minutter før løypa åpner
Salt så fort sola/været har varma opp snøoverflata, minst 30 minutter før løypa åpner
Nullstill matrisen
Salt og miljøet
Det er bevist at store mengder salt kan være skadelig for grunnvann og planter. Dette sees i forbindelse med salting av veier på vinterstid. Det er også forsket på om salting av snø i alpinanlegg er skadelig for miljøet. Resultatet fra denne forskningen viser at mengdene av salt som brukes i alpinbakkene renner ut med snøsmeltingen til nærliggende elver eller bekker, og ikke blir liggende i bakken mer enn 1 år. De relativt små mengdene av salt og medfølgende kloridioner i vannet ble fortynnet slik at den målte effekten ble ubetydelig.
Følgende tekst er tatt fra studier av veisalt:
Vann
Er først og fremst et problem der saltholdig vann (fra smelting) renner ned i grunnvannsreservoarer
Planter
Blader og nåler blir brunsvidde når saltet hefter seg på vegetasjonen eller tas opp gjennom rotsystemet. Kjemisk ubalanse i rotsonen reduserer plantenes evne til å ta opp vann og andre næringsstoffer. Fotosyntesen reduseres. Trær blir mindre motstandsdyktige mot insektangrep.
Dyr
Dyr som ellers får lite salt i kosten (f.eks. elg og reinsdyr), tiltrekkes for å slikke i seg saltet og kan derfor utgjøre en trafikkfare.
Saltstress hos planter skyldes høyt innhold av salt i jorden, eller saltpåvirkning via aerosoler og våtavsetninger fra sjøsprøyt og salting av veier og fortau for å smelte snø og is. Saltstress er både et tørkestress og osmotisk stress som påvirker vann- og ionebalansen
Saltstress
Saltet senker vannpotensialet i jorden slik at planter får vanskeligheter med å ta opp vann. Saltpåvirkningen endrer metabolismen, og veksten reduseres.Det kan også gi et oksidativt stress. Plantene har et høyt innhold av kalium (K+) fra 100-200 mM, i motsetning til den lave konsentrasjonen av Na+, og aktiviteten til mer enn 50 enzymer er avhengig av denne høye kaliumkonsentrasjonen. Tilførsel av natrium endrer den viktige balansen mellom kalium og natrium og forstyrrer ionebalansen.
2
Vanning og balking
Vanning og balking av snøen brukes iblant i alpinbakker og i hoppbakker for å skape ekstra hard overflate og sikre konkurranseforholdene. Tilførsel av vann, med påfølgende kulde og preparering, vil øke tettheten av snøen, noe som kan være nødvendig i alpintraseer eller i landingssonen i hoppbakker. Selve vanningsprosessen tar lang tid, er komplisert og bør kun gjøres av erfarne arrangører eller med veiledning fra ekspert. Før vanningen starter, så må værvarslet sjekkes slik at prosessen kan ta hensyn til eventuelle endringer av temperaturen underveis.
Vanning med slange
Avhengig av bakke- eller løypelengden som skal vannes, så kan prosessen ta lang tid (opptil flere dager) og kreve mye utstyr og mannskap. Først lager tråkkemaskinen en slags potetåker i løypetraseen for å “åpne” snøen for vanntilførsel. Alt utstyr (vannslanger, bambusstenger, tau, hjelm, osv) bringes til toppen av løypa der vanningen starter. Vannslanger rulles nedover og kobles til vannhydrant slik at vanning kan skje i løypa både ovenfor og nedenfor hydranten. Bambusstenger bindes til slangen og brukes som støtte om nødvendig.
«Potetåker» før vann tilsettes (Fotokreditt FIS)
Mannskap deles opp i grupper som holder vannslangen (i hele lengden) og med to personer helt fremst ved dysen. Disse to personene sørger for at alle snøflater blir vannet. Siden vannet har høyt trykk er det viktig å koordinere via radio med en person i pumpehuset som er i stand til å justere trykket gradvis. Snøen vannes helt til den skifter farge, først grå, deretter blå.
Under vanning (Fotokreditt FIS)
Prosessen repeteres så nedover løypa. Etter at slangene flyttes og påkobles nye hydranter, så er det viktig å sjekke at slangene ligger riktig (ingen “brekk”) før vannet skrus på. Dette vil sørge for at det høye vanntrykket ikke skaper farlige situasjoner.
Vanning ved innsprøyting
Bruk av innsprøytingsutstyr har blitt populært blant arrangører av verdenscupen. Innsprøytingen foregår ved at høytrykksvann blir påkobla via hydranter og slanger til et aluminiumsrør med små dyser som sprøyter vann 20 – 100 cm ned i snøen. Prosessen vil skape tusenvis av små hull der snøen rundt hullene er mettet med vann. Snøen vil fryse ved at varme fordamper ut av hullene eller at kald luft synker ned i hullene.
Innsprøyting av vann (Fotokreditt NSF)
Denne prosessen tar også lang tid, og sikkerheten på grunn av det høye vanntrykket i slanger og rør må prioriteres. Når aluminiumsrøret med dyser flyttes så er det viktig at røret snus opp-ned slik at dysene ikke fylles med snø. Dysene må ikke berøre snøen før vannet flyter igjennom dysene.
Hullmønster etter innsprøyting av vann (Fotokreditt NSF)
Antall sett med utstyr og mannskap for vanning og innsprøyting er avhengig av løypelengden og tilgjengelig personell.
15-30 meter med snøproduksjonsslanger
Verktøy for å åpne og lukke hydrant/vannuttakene
Dyse/strålerør eller innsprøytingsrør (ett sett har som regel 3 rør)
Stegjern for mannskap
Bambusstenger for å holde slangene (for vanning)
Tau for å holde slangene (for vanning)
Bor med ekstra batterier for å bore hull i snøen for stengene
Varmelampe eller propan hvis dyser eller strålerør iser
Plystrepipe (for å styre aktiviteten)
Walkie-talkie
1 person som leder/organiserer
1 person som styrer hydranten/vannuttaket
5-8 personer som holder slangene eller innsprøytingsrørene (avhengig av lengden)
Etter at innsprøytingen er ferdig, er det viktig at bakken stenger til snøen har blitt omdannet (det er spesielt viktig at hullene etter innsprøytingen ikke lukkes).
3
Spesielt vær og behandling
Mildvær og regn
Det fleste klubber og arenaer har opplevd at spesielle værforhold for årstiden – mildvær og regn om vinteren – har ødelagt snølaget, til og med snølag bestående av kunstsnø. Dette er spesielt irriterende hvis store arrangementer er planlagt.
Etter regn og mildvær (Fotokreditt Geir Olsen)
Det er ingen garanti, men følgende framgangsmåte har med suksess klart å bevare snøen i langrennsløyper under “umulige” værforhold (metoder uttenkt og gjennomført av Geir Olsen):
Metode 1: Legg geotekstil-duk over snøen; duken beskytter mot smelting
Tekstilduk over løypa (Fotokreditt Geir Olsen)
Metode 2: Spre vann på, og salt snøen hvis geotekstilduk ikke brukes. Vann og salt løypene for å fryse og konservere de ned før neste mildvær. Dyser kan tas av lansekanonene som da kan brukes til vanning.
Saltvogn
Vann fra lanser
Temperatur før vanning og salting
Temperatur etter vanning og salting
Siste to bilder: Temperatur 15 cm nede i snøen før og etter test med salt og vann
Metode 3: Bruk effektive og moderne viftekanoner, og installer gjerne Snomaxpumpe slik at snø kan lages på -1,7 grader våtkuletemperatur.
Mel/sukker snø
Ved lite nedbør og lav fuktighet så vil høy bruk (høyt antall skiløpere) og hyppig preparering over tid skape meget løse snøforhold, særlig på anlegg der kunstsnø brukes. Iskrystallene/iskulene blir veldig runde, og det er ingen «hold» i snøen. Det er vanskelig å fikse dette problemet, men følgende tre mulige løsninger kan prøves:
Tilfør vann, preparer og deretter salt snøen
Skap bort sukkersnøen slik at dypere og mer fuktig snølag kommer fram (som hardner bedre når det freses)
Tilfør ny snø med mer fuktighet og/eller bedre krystall-struktur (is-avskrap fra skøytebaner/haller kan også brukes), og deretter preparer og salt snøen.
Hvis sukkersnø er et årlig problem, så bør anlegget minimere preparering med store tråkkemaskiner. For langrenn/skiskyting kan snøskuter med tilbehør ofte brukes istedenfor tråkkemaskin for å “spare” nedbrytingen av snøkrystallene.
Innendørs skiarenaer
Innendørs skiarenaer har som regel et stabilt og kontrollert klima, men får ofte utfordringer med snøkvaliteten (iblant på grunn av høy luftfuktighet) da snøen etterhvert blir «utslitt» og lik sukkersnø.
Løsningen for innendørs arenaer er å fornye snøen på en eller annen måte, ved stort sett å følge de samme prinsippene som for utendørsanlegg.
ved å tilføre og blande inn ny snø som er fuktigere eller har skarpere krystaller
ved å vanne og salte snøen (dette vanligvis bare en kortvarig løsning)
ved å installere spesiallaga snømaskiner (for eksempel i taket) som daglig kan lage snø ned mot -2 C uten å øke luftfuktigheten
Bevaring av natursnø
Hos noen alpinanlegg, så er snøgjerder brukt til å fange opp natursnø, som senere blir preparert med tråkkemaskin.
Photo: Evelyne Asselin
Disse gjerdene beskytter snøen fra vindkast som ellers ville ha blåst snøen bort fra alpinbakkene – enn så lenge til preppemaskinene kan pakke og frese ned snøen. Gjerdene blir så flytta til et annet område, og prosessen gjentas.
Photo: Evelyne Asselin/CBC
Hvis alpinanlegget ligger over tregrensa, så kan teknikken anvendes i en stor skala. Når brukt, så begynner prosessen tidlig i september, lenge før første snøfall. 1,8 meter lange stålrør slås ned i bakken, og senere fryser fast slik at nettinggjerder kan festes forsvarlig.
Sunshine Village på kontinentalskillet i Canada er sannsynligvis det alpinanlegget i verden som bruker denne teknikken mest. Sunshine Village sin «snow farming» teknikk bruker flere tusen stålrør og omtrent 20 km med nettinggjerder til å fange opp snøen på toppene sine. Anlegget kan derfor redusere behovet for tradisjonell snøproduksjon betraktelig, samt gi en god pudderopplevelse til kundene.