Anbud og utbygging

Anbudsprosessen

Når beslutningen, planleggingen og finansieringer av et snøproduksjonsanlegg er på plass, så starter selve anbuds- og utbyggingsprosessen.  Den første oppgaven er å innhente tilbud fra leverandører av komponentene for selve snøproduksjonssystemet, samt også fra anleggsfirmaer som kan gjøre de nødvendige grave- og installeringsjobbene. Dette krever anbudsdokumenter som inneholder tydelige beskrivelser av anlegget og gode kravspesifikasjoner. 

For større anbud er det ofte utfordrende for anleggseier å vite alle detaljene som er nødvendig i et komplisert system og anbudsrunde, og det holdes derfor ofte en dialogkonferanse og en-til-en møter med interesserte leverandører. På denne måten kan leverandørene være med på å utforme systemet og gi ideer til selve anbudsdokumentet.  Det er viktig at referater fra alle konferanser og møter gjøres tilgjengelig for alle. 

Anbudsdokumentet bør tydelig beskrive kravspesifikasjonene, samt tydelig hva leverandørene skal besvare i sitt tilbud. Et velskrevet og inkluderende anbudsdokument som er lett å besvare for en tilbyder medvirker til at tilbudene er sammenlignbare. 

  • Et eksempel på kravspesifisering kan være (for et alpinanlegg) :
    • Vise et topografisk kart av området
    • Beskrivelse:
      • Nedfart: 1000 m lang, 30 m bred 
      • Snø: 40 cm dybde, egenvekt 400 kg per m3
      • Wet-bulb ved start: fra -4 til -8 grader
      • Leggetid: 150 timer
  • Dette vil gi en leverandør et utgangspunkt for å lage en masterplan og en kostnad for all komponentene

Et snøproduksjonssystem har flere deler, så det er ofte fornuftig å dele opp anbudet.  For eksempel, så kan anbudet deles opp i flere delleveranser som leverandøren kan gi tilbud på. I tillegg er det ofte fornuftig og dele anbudet i to hovedleveranser, siden de fleste leverandører av snøproduksjonssystemer foretrekker at et anleggfirma utfører selve gravejobbene samt de nødvendige tiltakene for strøm.

  • Masterplan inkludert beskrivelse og detaljer for vanninntak, pumpehus, rørtype, antall kummer/hydranter, strømbehov, antall snøkanoner og kravspesifikasjoner for disse, osv.
  • Kostnad for alle deler av masterplanen, samt programvare, opplæring, service osv. 
  •  Kostnad for levering og legging av rør
  • Kostnad for levering and installering av pumper 
  • Kostnad for levering og installering av kummer, ventiler og hydranter
  •  Kostnad for grøfting (og eventuell sprenging), samt fylling og komprimering av grøfter etter at rør, kummer og kabler er installert*
  • Kostnad for installering av strøm og data, strøm- og dataskap, osv. *
  • Kostnad for bygging av pumpehus*

    * kan trekkes ut i et eget anbud

Det er også viktig å beslutte hvordan koordinering av utbyggingsarbeidet skal gjøres; skal klubben stå for dette eller skal prosjektet ledes av en hovedentreprenør som koordinerer alle andre underleverandører.  Dette bør beskrives i anbudsdokumentet og inngå i prisskjemaet. 

Anbudsdokumentene bør inneholde seksjoner/avsnitt for:

  • Kravspesifikasjon og funksjonsbeskrivelse 
  • Konkurransekriterier 
  • Tildelingskriterier 
  • Prisskjema 

Det er viktig at evalueringskriteriene er diskutert og skrevet ned før tilbudene blir mottatt og behandlet.  Tildeling må kun skje ifølge tildelingskriteriene og dokumenteres godt i tilfelle noen av tilbyderne sender klage. Tildelingskriteriene kan bestå av: 

  • Pris 
  • Systemets funksjonsmessige-, tekniske- og miljømessige egenskaper
    • Kvalitet på masterplan 
    • Kvalitet snøkanon, produksjonskapasitet, energiforbruk, kastelengde, osv. 
    • Støy, vekt, miljøsertifikat osv. 
  • Systemets brukervennlighet
    • Styringssystemer, opplæring, service, osv. 

For mange anlegg vil snøproduksjonen måtte foregå under marginale klimatiske forhold tidlig på sesongen med for eksempel mye mildvær og raskt skiftende temperaturer. Disse rammebetingelsene vil være helt avgjørende for valg av system.  Snøproduksjon ved marginale forhold vil gi forholdsvis høye investerings- og produksjonskostnader. Det er mange tilbydere på markedet, og det er viktig å foreta en grundig vurdering av hvilket system som gir optimal produksjon. Dersom hovedperioden for produksjon skjer ved lave temperaturer, vil valg av system være enklere.

Byggeprosessen

Etter at tildelingen av anbudet er gjort, så starter selve byggeprosessen (en eventuell vannkonsesjon, selv om den iblant tar lang tid, bør ferdigbehandles før anleggsprosjektet starter).  Byggeprosessen bør ledes av en prosjektleder, som koordinerer jevnlige byggemøter, referater og fremdriftsplaner. 

Den valgte entreprenøren installerer seg på området, og må sørge for god HMS/SHA, og holde vernerunder for å påpeke og forsikre at sikkerhet er ivaretatt igjennom byggeprosessen.  Vanligvis er det nødvendig med et inngjerdet område der anleggsbrakker og utstyr kan installeres og parkeres.  I et snøproduksjonssystem er det mange kostbare deler som trenger å sikres (rør, kummer, pumper, ventiler, hydranter, strøm- og data kabler, strømskap, osv.). 

Underveis i byggeprosessen bør rør bli trykktestet.  Ventiler og strømkoblinger er som regel installert i kummer og skap og kan sjekkes og kvalitetssikres fortløpende eller senere.   

Når byggeprosessen nærmer seg slutten, er det viktig å ha planlagt en god prosess for overlevering av systemet til anleggseier eller skiklubb.  Alle punkter må sjekkes, og opplæring- og oppstart av systemet må gjøres sammen med leverandør. 

De elektriske komponentene, pumper, ventiler, hydranter, strømskap, viftekanoner/lanser og en eventuell programvare for automatisk styring må alle være del av en detaljert sjekkliste.

 Det er også viktig å påse at det er en lang garantiperiode for alle deler av det installerte systemet (3 års garanti er ofte vanlig).  For eventuell senere utvidelse av systemet, så er det bra å opprettholde god kontakt med alle parter og leverandører i byggeprosessen, samt å passe på at alt som bygges under bakken blir oppmålt og tegna inn riktig («as-built» dokumentasjon må kreves av utførende leverandør).

Spesifikke råd for langrenn/skiskytteranlegg

I Norge er det utrolig mange og gode langrenns- og skiskytteranlegg.  De fleste av disse har ikke snøproduksjonssystemer, men for å beholde idrettenes store aktivitet rundt omkring i landet de neste årene så er det logisk at flere systemer må installeres.  Disse systemene er unike fra de som bygges for alpint, terrengparker og hoppbakker, siden løypene (og derfor rørgatene) følger undulerende terreng.  Dette krever en del spesifikke tilpasninger. 

Hvis vannrørene installeres over frostdybden, er det viktig å passe på at systemet er planlagt med riktig fall på alle rør (slik at vannet ikke blir stående stille i røret når snøproduksjonen er avslutta), med dreneringskummer i alle lavpunkter og med luftventiler i høypunkter. Rør og kabler må også installeres på korrekt måte slik at systemet varer i mange år (se bilder over). 

Arbeidet må kvalitetssikres under hele byggeperioden.  For eksempel er det viktig å være nøye med plassering av hydranter, strømskap osv. slik at disse ikke blir elementer som står i veien for tråkkemaskinen eller er farlige for en skiløper på vinteren.  Alle elementer som stikker opp fra bakken bør plasseres utenfor løypa og unngå å plasseres der en uheldig skiløper kan ramle og skli (for eksempel bør en hydrant plasseres på innsiden av en nedoverbakkesving og ikke på utsiden der en skiløper vil naturlig skli). 

Det er også viktig at grøfter, løyper og side-helninger danderes med gravemaskin slik at underlaget er forutsigbart når tråkkemaskinen preparerer løypene på vinteren (en unaturlig jordkant skaper fort skitten snø hvis skjæret på tråkkemaskinen kommer i kontakt). 

På en langrenn/skiskytterstadion er det viktig at hydrantene plasseres rundt yttersiden og ikke inne på selve stadionet.  På en skytebane skal også området mellom standplass og skivene snølegges slik at en hydrant bør plasseres i nærheten. 

En stadion er ofte også brukt til å deponene snø i oppstartsfasen, og som senere skyves eller transporteres ut i løypa.  Det er da en fordel om underlaget er asfaltert (og med en liten helning for drenering) slik at grus eller jord ikke blandes inn i snøen når den skuffes opp i tilhenger. 

Det kan også være nyttig å tenke på hvordan snøkanonene skal plasseres, slik at slanger ikke ligger i veien for tråkkemaskinen og skiløperne hvis produksjonen fortsetter etter at løypa åpnes. 

Spesifikke råd for alpint

Snøproduksjonssystemer for alpinanlegg er vanligvis planlagt og utbygd av store etablerte kommersielle foretak, selv om det eksisterer noen mindre private og kommunale anlegg i Norge.   For store anlegg er ofte internasjonale og profesjonelle designselskaper involvert og avanserte automatiske systemer installert eller utbedret , mens hos små- og mellomstore anlegg er en god forstudie og innhenting av råd en nyttig investering. 

  • God plassering av snøkanonene i henhold til løype- og bakkeprofil reduserer behovet for flytting av snø med prepareringsmaskin betraktelig 
  • Det er viktig å ta hensyn til vindretningen og lokale forhold før det bestemmes hvor rørgaten til snøanlegget legges og kanonene plasseres. Man bør rådføre seg med grunneier eller andre som kjenner stedet. De kalde vindene kommer som regel fra nord og følger dalbunnen. Hvis rørgaten legges feil, får man værdraget rett i mot slik at kanonene ikke vil produsere optimalt og må dermed trekkes langt ut i bakken. Dette medfører ekstra slanger og merarbeid for å få produsert snøen på riktig plass, og med stor fare for at slanger og kanoner snør seg selv ned. Dermed reduseres produksjonstiden betydelig. De nevnte forhold gjelder spesielt stasjonære kanoner. 
  • Manuelle kanoner bør plasseres slik at de kan flyttes bakover og oppover i bakken uten at slanger og snøkanoner blir snødd ned av seg selv.  Man må også unngå å flytte kanonen ut på nylagt snø (figuren under viser hvordan snøkanonen kan brukes) 

  • Stasjonære kanoner gir lite slanger og hindringer i bakken, men krever mye preparering for å få snøen dit den trengs dersom bakkene er brede 
  • God høyde fra kanonen til bakken øker snøproduksjonen vesentlig 
  • Forutsetningene for snøproduksjonen optimaliseres når snøen får lengst mulig tid i lufta før den når bakken 
  • Avstand og plassering mellom kanoner skal justeres i forhold til bredden på bakken og bratthet, og hvor mange timer kulde man har til rådighet hvert år 
  • For å få færrest mulig elementer i fallsonen plasseres gjerne kanoner og hydranter på linje sammen med annen teknisk installasjon langs nedfarten, slik som lysstolper, etc  
  • Påse at snøen ikke lett treffer luftledninger, heisinstallasjoner, bygninger og annet som lett kan bli tynget ned av snøen. 
  • Hensyn til støyulemper krever vurdering av plassering av kanoner, type kanoner og tiden på døgnet det kan legges snø. Her er det mange lokale hensyn som må tas. 
  • Manuelle snøkanoner må forankres med stoppere for å hindre at de sklir avgårde som følge av reaksjonskraften under drift. Ved snøproduksjon i bratte partier bør snøkanonen forankres med sikkerhetsline.  

Spesifikke råd for terrengparker 

De aller fleste anlegg som har en terrengpark (også kalt snowpark) trenger et snøproduksjonsanlegg med høy kapasitet fordi det å bygge en terrengpark krever relativt store snømengder sammenlignet med andre deler av anlegget.  

Terrengparker krever ikke spesielle snøsystemer eller snøkanoner, likevel finnes det noen råd for planlegging og plassering av uttakspunkt og faste kanoner i slike systemer.

  • En snowpark krever sjeldent like stor kapasitet hele veien fra topp til bunn og derfor bør uttakspunkt og kanoner plasseres basert på hvor behovet er størst slik at produksjonen blir ferdig omtrent samtidig i ulike deler av løypen. 
  • Flate partier som er tenkt for mindre elementer som railer og bokser krever oftest mindre mengder snø enn brattere partier som er beregnet for hopp. Partier som må rettes opp på grunn av ujevnt eller hengende terreng krever også større mengder snø enn partier som er planerte eller hvor senterlinjen ligger parallelt med fallretningen. 
  • Det bygges ofte elementer på begge sider av løypen, så rørsystemet og hydranter bør gi mulighet til å produsere snø på begge sider. Det er ofte store mengder snø som skal flyttes på, og man ønsker å minimere tiden som må brukes med prepareringsmaskin for å flytte snø. 
  • Plasser alltid hydrant eller snøkanoner slik at snøen blir lett tilgjengelig for prepareringsmaskiner og nært det punktet hvor det planlegges å bygge elementer. Det bør også planlegges slik at mest mulig skyving av snø skjer nedover til de elementene som skal bygges. Hvis det skal bygges fundamenter i jord/fyllmasser bør hydranten plasseres et stykke ovenfor fundamentet, eller midt mellom slike fundamenter hvis det ligger flere fundamenter i linje.  Dette gjør det enklere for prepareringsmannskapet å komme til snøen samtidig som det sørges for at snøen kan skyves nedover og snøproduksjonssystemet kan brukes gjennom hele sesongen ved behov. 
  • Se KUD/Skiforbundets veileder https://snowpark.no/bygge-elementer/ for mer detaljer, samt videoer.

Spesifikke råd for hoppbakker

Hoppbakker er forholdsvis like og kan derfor ha en standard design av snøproduksjonssystemet.  Det er først og fremst unnarennet og sletta som krever mye snø.  Siden unnarennet er bratt, så brukes ofte fastmonterte lanser, mens viftekanoner er mest vanlig på sletta.  Lansene plasseres i jevne mellomrom langs unnarennet, og helst på den siden av bakken hvor vinden typisk kommer fra.  På sletta brukes viftekanoner fordi de har større kapasitet enn lanser (1 – 2 kanoner kan fort lage nok snø til å dekke hele sletta).  Hydranter og el-skap må plasseres utenfor gjerdet slik at de er umulig for en uheldig hopper (som faller) å treffe.