Eksempler anlegg

På grunn av spillemiddelsordningen, så bygges det mange små og middelsstore snøproduksjonsanlegg i Norge. Her er eksempler på anlegg i forskjellige faser i utviklingen av sine snøproduksjonsanlegg.

Torsbustaden Alpinsenter, Levanger

Torsbustaden alpinsenter (Eier og drifter var Skogn IL) var nedleggingstruet etter sesongen 2014/2015 hvor det ikke ble noen åpningsdager pga. snømangel. Levanger kommune engasjerte seg siden dette er et anlegg som favner bredt blant innbyggerne i Levanger og brukes av flere idrettslag.. Det er ikke et anlegg kun for ett idrettslag og én idrett, men et anlegg for egenorganisert aktivitet på tvers av befolkningen i Levanger og omegn.
En Disposisjonsplan ble utviklet av Levanger kommune i 2015.

Fra nedleggelsen ble unngått, disposisjonsplan ble vedtatt i januar 2016 og snøproduksjonsanlegget planlagt har det vært en lang prosess for å komme fram til anleggsstart i august 2020.

  • Oppfølging av tiltak i vedtatt plan.
  • Etablere samarbeid på tvers av idrettslagene for å realisere Torsbustaden som et kraftsenter.
  • Forankring i kommunen, administrativt og politisk.
  • Finansiering
  • Kommunalt tilskudd (5 mill.)
  • Konsesjonspliktvurdering NVE
  • Folkemøter
  • Fremtidig organisering av skianleggene i Torsbustaden. Først ble et interimstyre etablert, videre er Torsbustaden skisenter AS etablert (flere idrettslag, kommune og grunneier eiere). Skogn IL overdrar vederlagsfritt sine skianlegg til skisenteret
  • Kommunal garanti av lån (5 mill.) og forskuttering av spillemidler (5 mill.).
  • Prosjektorganisering, utbygging 2020 og drift

Formålet med Torsbustaden snøproduksjon er å etablere et robust og helautomatisk snøproduksjonsanlegg for alpint, hopp og langrenn som sikrer drift av arenaene de neste 20 årene.  Det planlagte snøproduksjonsanlegget består bl.a. av:

  • Både lokale vannkilder (tjønn, vann) og kommunal vannledning
  • Pumpestasjon med vannkapasitet 80 l/sekund (2 x 132 kW pumper), og kompressorstasjon for trykkluft
  • Både eksisterende og ny 400 V trafostasjoner for strømtilførsel (med kapasitet på 315 kVA og 500 kVA)
  • Diverse rørgater med fordelingskummer og hydranter langs heistrase og igjennom skog
  • Snøkanoner
Masterplan snøproduksjonssystem

Kontaktpersoner:

  • Mads Mørch, NSF
  • Kjersti Nordberg, Levanger kommune

Linderudkollen, Oslo

Linderudkollen langrennsanlegg åpnet i 2015, eies av Oslo kommune og driftes av Oslo kommune avdeling Bymiljøtaten (BYM) i samarbeid med Kjelsås idrettslag.

Tegning: Eivind Selvig

Anlegget har doble traseer (9-10 m brede) for å minske terrenginngrep, redusere kostnader og effektivisere snøproduksjonen.  Løypene består av tre sløyfer med en sentralt plassert start/mål slette og skileik.

Snøproduksjon

Foto: Eivind Selvig
  • To uttakstjern, to pumpehus og to vannkretser
  • Pumpene har maksimal vannmengde på 75 m³/t.
  • Distribuert vann i rør med 25 kummer med strøm og vannuttak (100-150 meters avstand mellom kummene)
  • 5 viftekanoner, SUFAG standard Optiflow 15 – 20 bar med integrerte kompressorer
    • Innkjøp av kanoner for ca. 2 mill (Sparebankstiftelsen, spillemidler, egenkapital Kjelsås langrenn)
    • Eies av Kjelsås langrenn
  • Støy: 15 døgn per år, 3 søndager, hensyn må tas om natten
    • Lydnivå 64 db(A) ved 20 meter og ca. 80 dB(A) ved 1 meter
  • Vannuttak: 1.nov. – 31.april – oppdemming 0,5 m, kontroll av nivå
    • vannforbruket ca. 15 m³/t til ca. 33 m³/t snø (ved –9°C).
  • Produserer hele anlegget inkludert skileik på 2 uker ved lave temperaturer

Drift koordinering

  • Kjelsås har driftsavtale med BYM
  • BYM og Kjelsås samarbeider om å produserer snø. BYM på dagtid, Kjelsås kveld og natt (dugnad)
  • BYM preparere hver dag – når det er behov
  • Kjelsås eier og drifter snøkanoner og rennteknisk utstyr, arrangementhus (lyd, tidtaking, inventar og drift)
  • Drift og vedlikehold ca 0,7 – 1 mill per år (strøm, vedlikehold infrastruktur, snøproduksjon, prepping, koordinering av bruk, mm.)
  • BYM eier og drifter preppemaskin og all teknisk infrastruktur (vann, el, osv.)
  • Kjelsås koordinerer bruken av anlegget inkl. garderobeanlegg på ettermiddag og kveldstid – kl. 16.00 – 23.00
  • Prioritet til barn og unge
  • Kalender på nettside – oversikt over bruk
  • Driftsmøter med BYM 2-3 ganger i året
  • Daglige møter om vinteren med løypekjører
  • Regnskap og årsrapport til BYM
  • Brukermøter – koordinering med langrennsklubber, drift av Linderudkollstua, hoppbakkene
  • Opplæring av dugnad – snømenn og –kvinner
    • Innstruks, beredskap ved uhell, ansvar, mv.
  • Vedlikehold – løpende

Kontaktperson:

Eivind Selvig, Kjelsås

Lillomarka arena, Oslo

Anlegget eies og ble oppgradert av Oslo kommune og åpnet i 2018.  Består av 3 km langrennsløype (asfaltert), stadion, og skytebane (15 skiver).

Ligger i et gammelt nedlagt pukkverk i bydel Grorud, nordøst i Oslo, på grensen mot Nittedal.  Brukes av flere idrettslag (Lillomarka skiklubb, Høybråten og Stovner, Langrenn, Oslo skiskytterlag, Lillomarka orienteringslag, Stovner hundeklubb), og har eget brukerråd og arenakomite.  Har driftsavtale med Oslo kommune avdeling Bymiljøetaten (BYM).

Foto: Lillomarka Skiklubb
Tegning: Lillomarka Skiklubb

Snøproduksjon

Utstyr og infrastruktur:

  • Distribuert vannforsyning i hele løypa rørgater (3 hovedrørgater)
  • Kort vei 150 meter til vannkilden m/inntakspumpe (vannkilden er badedam sommerstid)
  • Eget teknisk rom i brofundamentet m/høytrykkspumpe og kompressor
  • 17 kummer (8 stk for kun lanser, 7 stk kun kanoner og 2 stk hybrid, både lanse og kanon)
  • Totalt 6 viftekanoner, 2 mobile lanser, 10 lanser totalt
  • Egen snøleggergruppe (2 personer fra hver vinteridrettsklubb, total 6)
  • Superbrukere, meget dedikerte/engasjerte
  • Bratt læring fra starten
  • Vaktordning hele døgnet, BYM på dagtid
  • Egen webside for snøleggerne
  • En ATV, belter kan påmonteres
  • En snøscooter
  • En løypemaskin
Foto: Lillomarka Skiklubb

Erafaringer:

  • Endelig er tiden med dieselaggregat historie
  • En hel vinter bak oss (2018)
  • Testkjøring startet 19.november og vi fikk kontinuerlig produksjon i nesten en uke
    • En av kanonene gikk i sammenhengende 131 timer
    • Brukte 997 929 liter med vann
  • Fra 18. desember hele løypa snølagt og preppet
    • Grovt overslag ca. 350 timer med produksjon sist vinter
  • Best produksjon med kanoner (lanser bør ha minus 5 grader, kanonene produserer fra minus 2)
    • Dyser på lanser, vinkler for mye, stor spredning.
    • Satser på å skifte ut noen dyser
  • Vedlikehold viktig (gjelder både lanser, kanoner og kummer)
    • høsten før produksjonen starter er viktig
  • Kummene har vært litt utfordrende (gradestokker, varmeelement, stiger)
  • Rask service viktig
    • litt drømmer og lykke foreløpig
  • Tendens til svikt i slutten av rørgater, tette dyser ol.
  • Felles type utstyr i Oslo (valget har vært forskjellig)?
  • Godt med garasje til å tine slanger og annet utstyr
  • Meget tilfredsstillende samarbeid med kommunen, spesielt Bymiljøetaten
  • Generelt meget fornøyd med produksjonsutstyret, og opplegget generelt
  • Det helautomatiske en stor fordel

Kontaktperson:

Øyvind Mobakken, Lillomarka Skiklubb

Langeland ski- og fritidssenter

-regionanlegg for ski og friluftsliv-

Om anlegget:
Anlegget er mykje brukt både sommar og vinter, og er lokalisert i eit regionalt viktig friluftsområde. Langeland Ski- og fritidssenter AS driftar anlegget på dugnad av medlemmane i Førde IL og Gaular IL. Kommunane var tidlegare med i partslaget som stod for drifta, men ordninga vart avvikla i 2011. Sunnfjord kommune gir i dag årleg støtte til drifta.

Skiløyper:
På vinteren er det per i dag vel 5 km med lysløype og om lag 20 km turløype som har god breidde og kan preparerast med konkurransestandard.
Løypene er mykje brukt både på dagtid og kveldstid. Lysløype vert preparert to gonger per dag ved behov. Turløyper blir preparert ein gong per dag når forholda tillèt det og ved behov.
Før sesongen 2019-20 vart det opparbeida nye konkurranseløyper som er FIS-godkjent. Frå aktive langrennsløparar har vi fått gode tilbakemeldingar på dei nye løypene, medan turløparar/mosjonistar synest dei er harde. Sjølv om 5 km løypa kan opplevast som krevjande, så er det ikkje urovekkande lang konkurransetid. Det er fin lengde og profil på sprintløypene.
Dagens krav til breidde på løype gjer ofte at dei vert svært dominerande i landskapsbildet, men på Langeland synest vi at løypene ligg fint i terrenget.

FIS løyper Svart
Lysløype Gul
Turløype Blå

Produksjon av snø:
Snøproduksjonsutstyret har vore i bruk nokre år, og fungerer fint. Anlegget er levert av Top Teknikk i Sverige med 8 mobile kanoner på slede og 4 tårnkanoner. Det er grave ned røyrgate frå Langelandsvatnet med straumforsyning og kompressor ved skistadion.

Ved gode forhold (frå -5° C og kaldare) kan vi produsere tilstrekkeleg med snø i løpet av 5-6 dagar, til ei løype på om lag 2 km. Ved stadion kan vi produsere snø i depot, og med relativt kort transport kan vi sikre 2,7 km med kunstsnø.

Prepareringsutstyr:
Trakkemaskina av typen Pisten Bully 100 er kjøpt ny i 2020. Maskina er godt eigna for anlegget og er utstyrt med vinter belte.
Skisenteret har i tillegg ein ATV med belte som vert brukt til grunnpreparering med lite snø og til anna transport av utstyr i anlegget.

Rulleskiløype:
Rulleskiløype var ferdig i 2017 med ei samla lengde på vel 3 km (sløyfe på 2 km + 1 km med runding på stadion). På stadion er det lagt til rette for eit større areal og ei kort og flat løype som dei minste kan trene seg i. Det er lys i heile løypa. Langs skuldra på 2 km sløyfa er det lagt til rette for sykling eller løp med underlag av grus.

Framtidsplanar:
Skiskyting
I samarbeid med skiskyttarmiljøet i Førde er det planar for etablering av standplass for skiskyting. Anlegget er avklart i reguleringsplan, og søknad om løyve til tiltak er til handsaming i kommunen.
Skileikeanlegg
Skisenteret har etablert kontakt med NSF for å legge planar for utvikling av aktivitetsområde til eit skileikanlegg. Vi vil også vurdere tiltak for betre tilrettelegging på sommarstid (sykkeltrasear, barklegging osb.).
Løypenett
Ein konsekvens av FIS-godkjenning av løypenettet er at løyperetning er snudd i delar av løypenettet. Betre tilrettelegging for «dagleg» bruk av FIS-løypene og å separere turløyper frå konkurranseløyper vil krevje breiddeutviding og omlegging av kortare delar av løypenettet som vi jobbar med å realisere.
Skistadion
Vi har også sett på høve til å lage undergang for utbetring av tilkomst til startfelt på stadion.

Andre aktivitetar:
Kleiva hoppbakkar

Rett over på andre sida av E39 ligg det hoppbakkar som er drifta gjennom Langeland ski- og fritidssenter AS. Det er bakkar på K8, K15, K30 og K52. I samband med omlegging av løyper i 2019 laga vi også ein liten hoppbakke som ligg langs nærløypene/lysløypa.

Kontaktperson: Ole-Jakob Sande (ole-jsan@online.no)