Forfatter: John Aalberg

Stiklestad IL har fått tildelt NM i skiskyting for senior i 2025. Dette betyr at den siste helgen i mars 2025 vil det bli mulig å oppleve Norges beste skiskyttere kjempe om edle metaller på nært hold i Blommen Skisenter.

For NM arrangementet er det nødvendig å garantere en snødekt stadion og 3.3 km med løyper.  Blommen har allerede et snøproduksjonanlegg som dekker 2 km, og har derfor i vinter produsert et 6000 m³ snølager for å dekke det resterende behovet (samt en god reserve for mildvær).  Snølagret ligger lunt til med skog som skygger for den direkte solvarmen.  I gjennom sitt gode forhold til Norske  Skog på Skogn har klubben fått tak i filt/fiberduk (laget fra overskuddsmateriale fra papirproduksjon) som sammen med en vevd plastduk dekker haugen. Anlegget skal i sommer gjøre nøye malinger av snøhaugen, og vil opparbeide seg erfaring om hvor effektiv den unike fiberduken fungerer som isolasjonsmateriale.  2 – 3 hjullastere skal skal frakte den lagra snøen ut i NM løypene.

Blommen har allerede 5 års erfaring med snøproduksjon, og kjører en effektiv produksjon selv med forholdsvis utfordrende vannkapasitet (tjern er 2,5 km unna, vanntilførsel 3,6 liter/sekund og vanntrykk 12 – 16 bar fra pumpa). – T40 TA kanoner flyttes med 4-hjuling til og med mens produksjonen pågår!

Prosjektet skal sikre en forutsigbarhet med fast tidlig åpning med gode forhold i Tromsø Alpinpark. Dette skal gjøres gjennom effektiv snøproduksjon og lagring av snø over sommeren fra vår til høst. Norges Skiforbund (NSF) ønsker å gjennomføre et pilotprosjekt med snølagring i Tromsø Alpinpark. Dette vil bli gjort i samarbeid med NSF, Snow Secure og Levi skiresort. Det planlegges i første omgang å lagre 6000 m³ snø i april 2024. Prosjektet skal bidra til å effektivisere snøproduksjonen ved å kunne legge snøproduskjonen til perioder som er mer optimale mht. temperatur og luftfuktighet. Dette for å oppnå betydelig mer snø ut av hver forbrukt kWh og antall liter vann.

6 års erfaring med snølagring i Levi viser at de kun trenger å tilføre 5% produsert ny snø i tillegg til det de lagrer over sommeren. Tapet/reduksjonen over sommeren fra opprinnelig mengde snø ligger i størrelsen 25-30%. Til gjennomføring av prosjektet trengs det isolasjonsmateriale for dekke til og isolere snøen som lagres. (beskyttelse mot sol, vann og vind). Pilotprosjektet vil gi svar på om dette vil være en bærekraftig løsning for Tromsøs kystklima.

Fagmiljøene (NSF og Snow Secure) er svært positiv til prosjektet pga. Tromsøs lavere sommer snitt temperatur (Tromsøs sommer snitt temperatur er 12 grader.) Leverandørens estimerte levetid på isolasjonsmaterialet som skal kjøpes inn er 25-30 år, noe som betyr at investeringen kan avskrives over samme antall år.

Målet er å skape bærekraft gjennom store miljø og økonomiske gevinster:
1. Forutsigbarhet gjennom fast årlig åpningsdato, eks. 15. november.
2. Store reduserte energikostnader ved mindre snøproduksjon, konkret mål er å redusere strømkostnadene med 70% noe som vil utgjøre en årlig besparelse på ca. kr. 300 000
3. Økt aktivitet gjennom tidlig åpning og lengere sesong.
4. Redusert reisevirksomhet for idretten (søken etter snø på tidlig sesong)
5. Bygge et snø lager som akkumuleres med 5-10% årlig

Tromsø Alpinklubb ble etablert i 1963 og har i år 60 års jubileum, Tromsø Alpinklubb organiserer i dag aktivitetstilbud, trening og konkurranser i Tromsø Alpinpark (anlegget) i Kroken bydel, for skiglade  mennesker i alle aldre. Klubben har p.t 230 medlemmer og en aktiv foreldregruppe. Anlegget ble etablert i 1973 og eies i dag av Tromsø kommune, som leier ut anlegget til Tromsø Alpinpark AS, som igjen eies 100% av idretten gjennom Tromsø Alpinklubb. Tromsø Alpinklubb er nå i prosess med Tromsø kommune om kjøp og overtakelse av alpinanlegget i Kroken.

Tromsø Alpinpark AS er driftsselskapet som driver selve anlegget. Formålet med konstruksjonen er å sikre driften av et godt næranlegg som gir idretten/paraidretten en trenings- og konkurranse arena, samtidig som byens befolkning får et breddetilbud om alpinaktivitet i sitt nærområde iht. folkehelseperspektivet. Anlegget har i 50 sammenhengende år gitt Tromsøs befolkning heisbasert alpinaktivitet.

For videre informasjon om prosjektet, ta kontakt med Hans Petter Bergseth (hans.petter.bergseth@gmail.com)

Selv nord i Canada har vinteren i år vært mye varmere enn normalt, og mange skianlegg strever med å skape gode skiforhold.  Caledonia Nordic Ski Club i Prince George i British Columbia (nesten 80 mil nord for Vancouver) er nok en gang arrangør for et VM i Para Skiing, og er meget fornøyde med sitt splitter nye snøproduksjonsanlegg.  Noen få dager med kulde er alt de trenger for å få nok løyper dekka – ca 2,5 km med sit-ski løyper og en separat 2,5 km for sittende er minimum for et VM.

Prince George sine løyper går mest inne i skogen, og det trengs noen vindstille netter og en god driftsgjeng til å få snøen til å lande akkurat i løypa der den trengs (se bilder over og under).  VM i Para skiskyting og verdenscupavslutningen for langrenn går fra 6 – 17 mars. Anlegget og arrangøren er nå klar til å ta imot 18 nasjoner som skal kjempe om seier i 8 konkurranser i løpet av 12 dager.

VM i skiskyting et kanskje et av de mest populære arrangementene vinterstid i mellom-Europa.  Årets arrangør, Nove Mesto, er kjent for enorme publikumstall og god stemning.  I år fikk de en ekstra jobb å gjøre etter store væromslag, mildvær og vind.  Med store snølager var arrangementet aldri i fare, men som bildene under viser, var både maskiner og mange frivillige med spader nødvendig for å sette standplass og løyper i stand.

Siste helgs verdenscuprenn i Seefeld hadde noen spektakulære fall i langrennsløypa, mest på grunn av våte og løse forhold.  Kombinertløperne var ikke fornøyde med prepareringen og var overraska over at arrangøren ikke hadde salta.

“Lamparter: Vi så ut som barn i snøen”

“Riiber: Jeg har aldri vært borte i sånt skiføret. Det var ekstremt dårlige forhold”

Salt fungerer med vannet i snøen og “fryser” snøen selv om temperaturen i lufta er mange varmegrader.  Temperaturen in Seefeldt var +13 C og skapte svært løse forhold.  Salt, spredt på riktig måte og på riktig tid, ville ha skapt ypperlige og faste forhold for alle løperne.

For at salt skal fungere må det være varmegrader og vannmolekyler tilstede i snøen.  Etter at løypa er preparert, spredes salt sparsomt men jevnt i hele løypebredden, ca 50 kg per km.  Løypa må deretter stenges i minimum 15 minutter for å la reaksjonen mellom salt og vann/snø fungere.  Hvis det gåes eller kjøres i løypa for tidlig vil hele fryseprosessen ødelegges.

Selv om det er veldig små saltmengder som brukes (mengde salt er mindre per arealenhet enn det vi bruker på middagstallerkenen), er det flere områder (særlig naturparker) der salting er forbudt.  Dette var også tilfellet i Seefeld.

Med 13 varmegrader og plussgrader hele natta er det nesten umulig å skape gode forhold for langrenn (i skøyting), uten å bruke salt.

Barcelona Institute of Materials Science (ICMAB-CSIC) og Turistbyrået i Catalonia har sammen med Techno-Alpine startet 3-års prosjektet Snow Laboratory for å teste om en ny slags produksjonsteknikk kan øke snøproduksjonseffektiviteten.

Ifølge forskningslederen, Albert Verdaguer, er den nye produksjonsteknikk mer lik det som skjer i naturen når snø dannes. Snø eller iskjerner dannes når vanndråper reagerer med partikler i atmosfæren, for eksempel aerosoler eller støv, og som medvirker til at de fryser lettere. For et par år siden leste Verdaguer et forskningspapir som fant at ett mineral – feltspat – var spesielt effektivt ved denne prosessen og kunne utløse frysing av vanndråper ved temperaturer nær null grader.

Det er dette mineralet som nå blandes inn i vannet som sendes til snøkanonene i alpinanlegget La Molina i Pyrineene. Under laboratorietester fant Verdaguer og hans gruppe at teknikken reduserte energikostnadene med rundt 30% og var i stand til å produsere snø ved temperaturer rundt 1 til 1,5 grader høyere enn tradisjonelle metoder. De var også i stand til å få et bedre «konverteringsforhold», dvs at mer snø kommer ut av kanonene i forhold til mengden vann som går inn.

CNN, et av de største mediahusene i USA er også opptatt av hvordan skiidretten kan fortsette å blomstre selv med varmere klima. Følg denne lenken til en informativ artikkel om snølagring og hvordan innovative anlegg rundt om i verden tenker og gjør.

Selv en av verdens mest erfarne verdenscuparrangører kan streve med å legge til rette for gode snøforhold i løypene.  Verdenscup- og VM arrangør Oberhof fikk en del klager over mye stein i løypa da skiskytteranlegget åpna for trening dagen i forkant av verdenscupkonkurransen denne uka (4 – 7 januar).

Været i Tyskland har vært helt motsatt fra snøværet og kulda i Norge på samme tid, og har hatt mange dager med mildvær, regn, tåke og vind.  Arrangøren måtte derfor frakte inn snø i løypene, og småstein og brun snø ble et tema både for løpere og smørere.  Stein i løypa har vi også hatt på renn i Norge, og flere frivillige har gått på rekke rundt traseen med skje i hånden for å plukke skarpe ting som ødelegger utøvernes ski.

Det er særlig kombinasjonen av et litt tynt snølag i løypa og regn med påfølgende høy luftfuktighet som ofte skaper høy avsmelting.  Er tykkheten på snøen i løypa ca 40 cm eller mer, så er ikke regnvær det største problemet så lenge luftfuktigheten er lav nok til at fordamping kan skje.  Fordamping (enten på dagen eller om natten) avgir varme slik at snøen som ligger i løypa fryser til.  Er derimot luftfuktigheten nær 100% (som den er når det er tåke) så vil snølaget ikke fryse til i det hele tatt. Varme fra bakken kan også tære på snøen, særlig der dreningen ikke er optimal eller når ikke har vært frost i bakken. For å redusere varme fra bakken, så kan isoleringsmatter legges ned under 10 – 20 cm sand eller lignende.  Dette er gjort spesielt i forbindelse med nye løyper i Finland  (se Snowsecure).

Når snø må kjøres inn fra snølager så er det selvsagt viktig at snøen ikke kommer med småstein og lignende.  Dette begrenses hvis snølagret ligger på rein asfalt, og at maskinene og kjøretøyene som bruker vaskes før bruk og ikke plukker opp skitt på veiene.  I Granåsen, Trondheim mellomlagres snøen inne på stadion på veien ut i løypa, og separate og «reine» kjøretøy brukes til å frakte snøen fra stadion og ut langs rulleskiløypene.

Oberhof har adgang til flere snødeponier, og har tidligere også gjenbrukt snøen fra World Team Challenge på Schalke/Veltins-Arena fotballstadion i mellomjula. Oberhof er en av verdens best tilrettelagte arenaer for langrenn og skiskyting hele året, med en imponerende snøtunnel (se Thüringen Skisport-HALLE ) der temperaturen kan justeres slik at løypeprepareringen blir optimal hver uke uansett værforhold.

Av alle snøanlegg, så er kanskje hoppbakker de mest utfordrende å preparere, spesielt om det er installert plast i unnabakken.  Arrangøren av årets hoppuke fikk virkelig en utfordring da det gikk et snøskred i den berømte Paul Ausserleitner-bakken i Bischofshofen like før jul.

Uten spesielle inrettninger er det nesten ikke ikke mulig å få snøen til å ligge i en plast-hoppbakke med bratthet på godt over 35 grader.  Et snønett installeres derfor fra hoppkanten og ned unnarennet før snøen produseres, legges fra snølager eller daler ned fra himmelen og pakkes med tråkkemaskin. 

Det er egentlig et lite kunststykke å bygge opp en sikker snøsåle i hele unnabakken.  Dette gjøres på beste måte ved å starte helt i bunnen av bakken og så “bygge stein på stein” helt opp til hoppkanten.  Les mer om dette her.

I Bischofshofen raste både snønettet og snøen ned til bunnen av bakken.  Dette skjedde etter et snøvær etterfulgt av regn.  Snøskred kan skje hvis for mye snø produseres og preppes høyere opp i unnabakken uten 100 prosent forankring fra bunnen av.  Hvis snønettet ikke er optimalt festa, forankra og snøen “frosset” inn i bakken og snønettet (spraye med vann på kvelden og la det “fryse” inn over natta), så er det iblant ikke i stand til å motstå tyngdekraften av våt snø.

Som Dagbladet skriver, så fikk Bischofshofen låne et nytt snønett fra Klingenthal og på en imponerende måte satt i stand bakken i tide til hoppuka starta!

Verdenscuparrangementet i langrenn forrige helg (15 – 17. desember) bød på noen av de mest utfordrende værvarsler og værforhold.  Selv med dette så ble det tre veldig fine konkurransedager.

Her er litt om utfordringene arrangøren måtte takle.

Granåsen driftes til daglig av Trondheim kommune.  Når det er arrangementer så koordinerer driftsavdelingen løypeprepareringen sammen med arrangørens løypesjef.  Under de største arrangementene så er også rennets jury involvert i beslutningsprosessen angående metoder og tidspunkt for prepareringen.  Trondheim kommune har igjennom de siste årenes store arrangementer vist seg som en meget god samarbeidspartner og har bygd opp stor kunnskap og erfaring om preparering samt en stor utstyrspark.

DAG 1 – fredag (Sprint skøyting):

To dager før verdenscuparrangementet snudde værvarslet totalt, fra å vise -10 -15 grader og finvær i to måneder, til mildvær og snø natta før og under den første renndagen.  Måtte det planlegges for å preparere løypa mellom sprint prolog og hvert heat? Hvilket utstyr skulle det planlegges å prepareres med?

Siden juryen beslutta at 6 klassiske startspor skulle settes (selv om det var skøyteteknikk) så foreslo løypesjefen å sette sporene på torsdag kveld.  Med snøvær i værmeldinga for neste morgen så var dette kanskje en uklok ide, men ved å legge en flisduk over de ca. 30 meter lange startsporene og tidtakerutstyret på startstreken så var sporene utmerket neste morgen da flisduken ble rulla opp i løpet av 15 minutter.  Resten av sprintløypa ble preparert (pakka og frest) for skøyting seint kvelden før, og tre skutere med rulle ble gjort klare for bruk om det skulle komme mer enn et par cm med snø på morgenen før konkurransen starta.

I prinsippet så er det tre prepareringsmetoder som kan brukes:

1. Preparering med stormaskin og fres (ca. 6 meter bred og tung PB 400/600)
2. Preparering med mindre maskin og fres (ca. 2.5 meter bred og lettere PB 100)
3. Preparering med snøskuter uten fres og med rulle/sladd

(Større og tyngre utstyr medfører at snøen trenger lengre tid å sette seg/fryse til, så en arrangør kan som regel ikke preparere med en stormaskin like før rennet starter, særlig hvis det er mildvær)

I tillegg til maskinelt utstyr så har løypesjefen også en løypepatrulje til rådighet på renndagen (løypesjef for verdenscupen og VM 2025 er mangeårig frivillig løypesjef i Granåsen, ToreHammer).  I forkant av både sprint prologen og finalene, med bare 1 – 2 cm med snø, så ble løypepatruljen (istedenfor maskiner) brukt til å «tråkke ned» snøen rundt løypa.  Siden det snødde jevnt, gikk løypepatruljen flerfoldige runder i sprintløypa, og på slutten av dagen viste GPS klokka at de hadde gått mellom 30 – 40 km.  En god treningsdag for skigruppa fra Heimdal Videregående Skole!

DAG 2 – lørdag (Skiathlon):

Værmeldingen for neste dag (lørdag) viste mye regn over natta og dagen, så prepareringen med to stormaskiner ble utsatt til kl 02:00, og løypene for rennet ble da først frest og glatta ut.  Klassisksporene ble så satt fra kl 03:00.  Startsporene på stadion ble satt med PB100 maskinen og ved å bruke GPS utstyret i maskinen (istedenfor at sjåføren manuelt satte sporene ved å følge påler eller lignende).  GPS verdiene hadde blitt målt og lasta inn ved å bruke kommunens GPS måler og telefonapp.

Rundt den ene Skiathlonløypa ble det videre satt fire klassiske spor i best mulig ideallinje.  Optimalt (og til VM neste år) vil kommunen bruke en 4-spors panne og stormaskinen, men siden denne sporpannen ikke var på plass, så ble det kjørt to runder med PB 100 maskinen og satt to spor i gangen.  Dette blir selvsagt litt utfordrende for sjåføren (det skal være 1 m 20 cm mellom alle sporene) på runde nummer to, men det ble til slutt utmerket.  På grunn av noen utfordringer med den bløte snøen ble sporsettinga ikke ferdig før kl 7:00 og dette var akkurat nok tid til at den kramme snøen fikk satt seg før smørerne møtte opp for å teste skia.

DAG 3 – søndag (Intervallstart klassisk):

Værmeldingen for søndag bød på plussgrader over natta og et væromslag til minusgrader mellom kl 09 – 10 på morgenen.  Løypesjefen foreslo å preparere så seint som mulig slik at det var minst mulig sjanse for at det ble isføre når temperaturen gikk under null grader.  Prepareringen starta kl 04:00 og var ikke ferdig før kl 07:00.  På grunn av været og temperaturen måtte fresen kjøres sakte for å få godt resultat.  To maskiner ble brukt «side om side» til å frese og glatte ut hele løypebredden, og det ble observert at det fort ble en kant i midten.  En tredje maskin skulle kanskje ha vært brukt i tillegg?  Som vanlig ble en PB100 maskin brukt til a sette ett klassisk idealspor rundt det meste av løypa.  I tillegg ble det satt to spor ut ifra stadion/ved passering og de første 300 meterne.  Det ble også satt to spor de siste ca 500 meterne (slak og rett stigning mot og opp den siste bakken).

Oppsummert, så ble det et flott prøve-VM med mange utfordringer for de som var ansvarlig for prepareringen av løypene.  Resultatet ble imponerende og gruppa er nå rik på gode erfaringer for neste års VM.  VM 2025 strekker seg over nesten 3 uker, og i Trøndelag betyr dette som regel en dose av alle slags værtyper.