Forfatter: John Aalberg

Ny forskning: Plateismaskiner til snøproduksjon

SINTEF forskning går i dybden av plateisteknologi som del av Snow for the Future prosjektet. Plateisteknologi kan være en god kandidat for kunstig snøproduksjon.

Langeland ski- og fritidssenter

Det er utrolig mange ypperlige skianlegg i Norge, men ikke alle er like godt kjent. Langeland skisenter like utenfor Førde i Sogn og Fjordane driftes av klubbene Førde IL og Gaular IL, og har oppgradert anlegget betydelig de siste årene. I et typisk fjellterreng på ca 350 moh er anlegget nå godt tilrettelagt for framtidas skiløpere – med nydelige rulleskiløyper, nye FIS sertifiserte konkurranseløyper, turløyper, god snøproduksjons- og prepareringskapasitet og planer om både skiskytter- og skileikanlegg. Se mer detaljer her og på Langeland sin egen nettside.

Naturens eget materiale er fortsatt best for snølagring

Ny forskning viser at sagflis fortsatt er best og billigst for snølagring. Svenske forskere fra Universitetet i Luleå og forskere fra prosjektgruppen Snørik (samarbeid mellom NTNU og Peak Innovation) har vist at riktig bruk av sagflis gir mindre smelting og tap av snø enn geotekstilduker og andre kunstige tildekningsmaterialer.

Mer informasjon og detaljer kan leses i Snørik sin utmerkede veileder for snølagring (se under vår toppmeny «Litteratur» på forsiden) og fra Universitet i Luleå sitt forskningpaper.

Torsbustaden Hoppanlegg klart ved hjelp av tyngdekraft, en snøkanon og ildsjeler

Torsbustaden Hoppanlegg utenfor Levanger består av fem bakker fra K10 til K65, og eies av Skogn IL.  K10, 17, 25 og K45 ble hoppklare 6. januar etter stor innsats fra «hoved-ildsjel» Jan Skevik og mange hjelpere.  Anlegget har fram til i år blitt snølagt med kun en snøkanon, og med vann fra tjern som ligger ca 150 meter høyere i terrenget.  Høydeforskjellen skaper nok vanntrykk (ca 15 bar) slik at pumpe ikke har vært nødvendig.  I år ble en liten pumpe fra det tilhørende alpinanlegget installert for å gi litt ekstra vanntrykk og kapasitet for snøkanonen. 

Anlegget har strøm kun til den lille pumpa og den ene snøkanonen, men bildene under viser at med entusiasme kan en skape mye glede med lite ressurser.

Vil utnyttelse av overskuddsvarme til snøproduksjon redde skisporten i framtida?

Klimaendringene fører med seg varmere temperaturer og mindre snøfall. En konsekvens av dette er at det blir vanskeligere å utøve vintersportsidretter. Et eksempel er skibygda Meråker, hvor man nå er bekymret for at store deler av skisesongen skal forsvinne. Siden tradisjonell kunstsnøproduksjon fra lanser eller snøkanoner krever temperaturer under null grader vil mange steder, særlig i lavlandet, i liten grad ha muligheten til å benytte seg av denne metoden i framtiden.

Temperaturuavhengig snøproduksjon

Et alternativ er å bruke teknologier som kan produsere snø i varmegrader, såkalt temperaturuavhengig snøproduksjon. Det finnes i dag flere leverandører av slik teknologi og det er allerede tatt i bruk på noen vinterdestinasjoner i Norge og i utlandet. Slike systemer er dyrere i innkjøp og krever at snøen kjøres ut siden snøproduksjonen skjer sentralt. Sammenlignet med tradisjonell kunstsnøproduksjon så er dette også opp til 50 ganger mer energikrevende, noe som fører til at høye strømkostnader til snøproduksjon kommer i tillegg.

En mulig løsning for å få ned kostnadene knyttet til strømforbruk er å erstatte strøm med varme som energikilde, gjennom å bruke varmedrevne kjøleteknologier som f.eks. absorpsjonskjølere. For å produsere snø med varme så kreves temperaturer på rundt 90-100°C. Sammenlignet med å bruke strøm så er varmedrevet kjøling relativt ineffektivt, da en stor del av energien i varmen ikke kan nyttiggjøres. En slik løsning er derfor avhengig av å kunne utnytte billig eller gratis overskuddsvarme for å være økonomisk. Dette vil også kunne bidra til å redusere klimaavtrykket fra snøproduksjon sammenlignet med å bruke strøm.  

Potensielle varmekilder

Kartleggingsstudier har vist at det er en betydelig mengde uutnyttet overskuddsvarme i Norge, særlig fra industri og avfallsforbrenning. Fra industrien er det spillvarmepotensial på opptil 10 TWh innenfor det riktige temperaturområdet, mens fra avfallsforbrenning så er det 1 TWh per år som ikke utnyttes til fjernvarme grunnet lav etterspørsel om sommeren. Utnyttelse av varme fra disse kildene er likevel ikke uten utfordringer. Lave temperaturer på fjernvarmen om sommeren kan gjøre det vanskelig å nyttiggjøre det til snøproduksjon, og utnyttelse av industriell overskuddsvarme er krevende, og i liten grad blitt gjennomført for å gi varme til eksterne mottakere. I alle tilfeller vil nødvendig infrastruktur knyttet til varmeveksling hos forbruker og leverandør, samt distribusjonsrør for transport av varme være kostbart.

Samlokasjon mellom anlegg og varmekilder

Ved varmedrevet snøproduksjon vil det være gunstig at det er kort avstand mellom varmekilden og vintersportsanlegget siden verken varme eller snø kan transporteres effektivt over lange avstander. Samlokasjonen mellom vintersportsanlegg hvor det utøves langrenn, skiskyting, hopp og alpint og potensielle varmekilder har derfor blitt kartlagt. Resultatet er at 76 av 168 kartlagte anlegg ligger i en kommune med enten fjernvarme eller industriell overskuddsvarme. For mange av disse anleggene vil ekstra kunstsnøproduksjon trolig føre til økt bruk da de enten befinner seg i tettbefolkede områder eller er populære vintersportsdestinasjoner fra før.

Basert på modellberegninger utført med Granåsen som eksempel vil et årlig forbruk av varme på 1,5 GWh til snøproduksjon kunne bidra til å forlenge snøfattige sesonger med over en måned ved å gi tilstrekkelig snødekke i stadionanlegget, hoppbakken og en 3km lang langrennssløyfe. Samtidig viste beregningene at ulike faktorer kan endre energibehovet betydelig. Regnestykket vil derfor være forskjellig for ulike anlegg.

Tabellen under sammenligner typisk energibehov for de ulike snøproduksjonsteknologiene:

TeknologiEnergibehov per m3 snø produsertBegrensninger
Tradisjonell kunstsnøproduksjon i kuldegrader (f.eks: lanser, kanoner)Ca 0.5-6 kWh (elektrisitet)Snøproduksjon kun mulig ved temperaturer under -2°C
   
Temperaturuavhengig snøproduksjon (f.eks: vakuum, issørpe, flakis teknologi)Ca 7-35 kWh (elektrisitet)Energikrevende, høye drifts- og investeringskostnader
   
Varmedrevet snøproduksjon (f.eks: absorpsjonkjøling)Ca 80-220 kWh (varme)Krever nærhet til varmekilder med høy temperatur >90°C, f.eks: fjernvarme eller industriell spillvarme. Høye investeringskostnader

Videre arbeid

Teksten over er en oppsummering fra et forskningsprosjekt i regi av SINTEF (Ole Marius Moen – ole.moen@sintef.no). Prosjektets rapport  kan beskrives som et kartleggingsstudie, hvor fokuset har vært:

  • Hvilke varmedrevne kjøleteknologier finnes og kan potensielt benyttes
  • Hvor mye energi vil varmedrevet snøproduksjon kreve
  • Hvilke potensielle energikilder finnes
  • Hvilke vintersportsanlegg har et potensial for slik snøproduksjon (anleggsstørrelse og nærhet til varmekilder)

I det videre arbeidet foreslås det å ta utgangspunkt i de største anleggene hvor det finnes varmekilder i nærheten. Tekno-økonomiske analyser for å konkretisere potensialet for det enkelte anlegg kan gi svar på om varmedrevet snøproduksjon er en praktisk, økonomisk og bærekraftig løsning for fremtidens vintersport.

Dombås skiheiser åpner sesongen med kanskje Norges råeste terrengpark

Anerkjente parkbygger Emil Fossheim sørger for at Dombås sitt innovative anlegg får skryt, topp forhold og besøk av landslaget i freeski. 

Mer bilder etter helgen.

Kinas OL anlegg i full sving

Det nye 2022 OL anlegget for hopp, langrenn og skiskyting produserer snø som om det var OL i år.  Selv om prøve-OL har blitt avlyst, og stort sett ingen internasjonale utøvere er i stand til å teste løyper, skytebane og hoppbakker, så setter OL arrangøren anlegget i konkurransemodus likevel.

Det splitter nye og kompliserte snøproduksjonsanlegget må testes og den operative staben må få erfaring i å lage og preparere snø på den mest effektive måten. 

Stadionanleggene for hopp, skiskyting og langrenn ligger innenfor en ca 2 km halvsirkel, og det tradisjonelle snøproduksjonsanlegget styres sentralt med en kapasitet på 900 000 liter vann i timen.  Et reservoar på 200 millioner liter vann er fullt etter sommerens regnvær, og ca 200 hydranter er strategisk plassert rundt løyper og hoppbakker slik at ca 50 snølanser og snøkanoner kan flyttes for å produsere snø i to hoppbakker og ca 20 km løyper.

På grunn av den stabilt kalde og tørre værtypen (anlegget ligger på ca 1600 meter over havet) så går snøproduksjonen 24 timer i døgnet.

Photo: Wei Qinghua
Photo: Wei Qinghua
Photo: Wei Qinghua
Lysgårdsbakken klar for hopping

Kulde og tradisjonell snøproduksjon sørga for at bakken er klar for helgas konkurranser, men både snø fra sommerlager og ny måte å spre snø på ble brukt og utprøvd underveis.

Foto: Marit Gjerland
Foto: Marit Gjerland

Normalbakken (K90) ble dekka med snø fra snølageret på Birkebeineren stadion. Tidligere i november ble det også utprøvd en ny måte å transportere/spre snø ned i bakken (se bilde under og norsnowing.com).

Foto: Norwegian Snow Consulting
Granåsen legger ut snø i NM løypene

Granåsen, NM arena for både NM del 1 og NM del 2 i vinter, starter utlegging av løypene.

Utkjøring fra deponi (foto: Helge Johansen)
Snø i løypa før preppemaskinen setter i gang (foto: Helge Johansen)

Granåsen har i flere år lagra snø over sommeren, men har de siste par årene også gjort store investeringer i oppgradering av snøproduksjonsanlegget sitt. Det meste av de planlagte VM 2025 løypene ble oppgradert med et hel-automatisk snøproduksjonssystem i fjor, og ca 1,5 km nye løyper har i år blitt bygd samt dekka med et snøproduksjonssystem bestående av snølanser.

Del av den nye «Litjåsen» løypa (foto: Helge Johansen)

Granåsen er nå utrusta med et moderne hel-automatisk snøproduksjonssystem, og bruker tårnkanoner på stadion, effektive snøkanoner ute i det høyere løypepartiet, og snølanser rundt den nye løypa som ligger lavere og langs et «kuldehøl».

Løypeseminar med 170 deltakere

Det årlige løypeseminaret i regi av Norges Skiforbund/Snøkompetansesenteret og Skiforeningen ble avholdt som et Webinar 10. november. Over 170 deltakere på «Zoom» fikk høre og se på 10 varierte, interessante og lærerike presentasjoner. Webinaret kan sees i reprise her (trykk først på lenken under).

Presentasjoner og videoer er også tilgjengelig på på denne nettsiden under toppmenyen «Seminarer» på hovedsiden.