Forfatter: John Aalberg
Erfaringer fra verdenscup i Granåsen – løypeprepareringVerdenscuparrangementet i langrenn forrige helg (15 – 17. desember) bød på noen av de mest utfordrende værvarsler og værforhold. Selv med dette så ble det tre veldig fine konkurransedager.
Her er litt om utfordringene arrangøren måtte takle.
Granåsen driftes til daglig av Trondheim kommune. Når det er arrangementer så koordinerer driftsavdelingen løypeprepareringen sammen med arrangørens løypesjef. Under de største arrangementene så er også rennets jury involvert i beslutningsprosessen angående metoder og tidspunkt for prepareringen. Trondheim kommune har igjennom de siste årenes store arrangementer vist seg som en meget god samarbeidspartner og har bygd opp stor kunnskap og erfaring om preparering samt en stor utstyrspark.
DAG 1 – fredag (Sprint skøyting):
To dager før verdenscuparrangementet snudde værvarslet totalt, fra å vise -10 -15 grader og finvær i to måneder, til mildvær og snø natta før og under den første renndagen. Måtte det planlegges for å preparere løypa mellom sprint prolog og hvert heat? Hvilket utstyr skulle det planlegges å prepareres med?
Siden juryen beslutta at 6 klassiske startspor skulle settes (selv om det var skøyteteknikk) så foreslo løypesjefen å sette sporene på torsdag kveld. Med snøvær i værmeldinga for neste morgen så var dette kanskje en uklok ide, men ved å legge en flisduk over de ca. 30 meter lange startsporene og tidtakerutstyret på startstreken så var sporene utmerket neste morgen da flisduken ble rulla opp i løpet av 15 minutter. Resten av sprintløypa ble preparert (pakka og frest) for skøyting seint kvelden før, og tre skutere med rulle ble gjort klare for bruk om det skulle komme mer enn et par cm med snø på morgenen før konkurransen starta.
I prinsippet så er det tre prepareringsmetoder som kan brukes:
- Preparering med stormaskin og fres (ca. 6 meter bred og tung PB 400/600)
- Preparering med mindre maskin og fres (ca. 2.5 meter bred og lettere PB 100)
- Preparering med snøskuter uten fres og med rulle/sladd
(Større og tyngre utstyr medfører at snøen trenger lengre tid å sette seg/fryse til, så en arrangør kan som regel ikke preparere med en stormaskin like før rennet starter, særlig hvis det er mildvær)
I tillegg til maskinelt utstyr så har løypesjefen også en løypepatrulje til rådighet på renndagen (løypesjef for verdenscupen og VM 2025 er mangeårig frivillig løypesjef i Granåsen, ToreHammer). I forkant av både sprint prologen og finalene, med bare 1 – 2 cm med snø, så ble løypepatruljen (istedenfor maskiner) brukt til å «tråkke ned» snøen rundt løypa. Siden det snødde jevnt, gikk løypepatruljen flerfoldige runder i sprintløypa, og på slutten av dagen viste GPS klokka at de hadde gått mellom 30 – 40 km. En god treningsdag for skigruppa fra Heimdal Videregående Skole!
DAG 2 – lørdag (Skiathlon):
Værmeldingen for neste dag (lørdag) viste mye regn over natta og dagen, så prepareringen med to stormaskiner ble utsatt til kl 02:00, og løypene for rennet ble da først frest og glatta ut. Klassisksporene ble så satt fra kl 03:00. Startsporene på stadion ble satt med PB100 maskinen og ved å bruke GPS utstyret i maskinen (istedenfor at sjåføren manuelt satte sporene ved å følge påler eller lignende). GPS verdiene hadde blitt målt og lasta inn ved å bruke kommunens GPS måler og telefonapp.
Rundt den ene Skiathlonløypa ble det videre satt fire klassiske spor i best mulig ideallinje. Optimalt (og til VM neste år) vil kommunen bruke en 4-spors panne og stormaskinen, men siden denne sporpannen ikke var på plass, så ble det kjørt to runder med PB 100 maskinen og satt to spor i gangen. Dette blir selvsagt litt utfordrende for sjåføren (det skal være 1 m 20 cm mellom alle sporene) på runde nummer to, men det ble til slutt utmerket. På grunn av noen utfordringer med den bløte snøen ble sporsettinga ikke ferdig før kl 7:00 og dette var akkurat nok tid til at den kramme snøen fikk satt seg før smørerne møtte opp for å teste skia.
DAG 3 – søndag (Intervallstart klassisk):
Værmeldingen for søndag bød på plussgrader over natta og et væromslag til minusgrader mellom kl 09 – 10 på morgenen. Løypesjefen foreslo å preparere så seint som mulig slik at det var minst mulig sjanse for at det ble isføre når temperaturen gikk under null grader. Prepareringen starta kl 04:00 og var ikke ferdig før kl 07:00. På grunn av været og temperaturen måtte fresen kjøres sakte for å få godt resultat. To maskiner ble brukt «side om side» til å frese og glatte ut hele løypebredden, og det ble observert at det fort ble en kant i midten. En tredje maskin skulle kanskje ha vært brukt i tillegg? Som vanlig ble en PB100 maskin brukt til a sette ett klassisk idealspor rundt det meste av løypa. I tillegg ble det satt to spor ut ifra stadion/ved passering og de første 300 meterne. Det ble også satt to spor de siste ca 500 meterne (slak og rett stigning mot og opp den siste bakken).
Oppsummert, så ble det et flott prøve-VM med mange utfordringer for de som var ansvarlig for prepareringen av løypene. Resultatet ble imponerende og gruppa er nå rik på gode erfaringer for neste års VM. VM 2025 strekker seg over nesten 3 uker, og i Trøndelag betyr dette som regel en dose av alle slags værtyper.
Snølagring – hva påvirker avsmeltingen og hvordan best forhindre dette?Det er påvist i flere forskningsartikler at solstråling er den faktoren som i størst grad påvirker det lagra snøvolumet negativt. Andre faktorer er vind, regn, lufttemperatur, underlag, formen på snøhaugen, og selsagt tildekkingsmaterialet (uten tildekking vil mer enn halvparten av snøen smelte).
De fleste av disse faktorene kan minimeres ved å lagre snøen innendørs eller i en hule ifjellet, men i de fleste tilfeller vil dette ha store investeringskostnader.
Minimere effekten av solstråling
For å minimere effekten av kortbølgestråling (fra solen) så tildekkes lagra snø I dag av enten flis, isolasjonsduk eller isolasjonsplater. Hovedoppgaven til tildekkingsmaterialet er å redusere at energieffekten fra solstrålene går med til å smelte snøen.
Hvis flis brukes som tildekking på riktig mate, så kan opp til 80% eller mer av den lagra snømengden bevares. Flislaget må ha en tykkelse på 40 cm (eller mer), og bør vannes om det ikke er nok regn til å holde flisa fuktig. Fuktig flis skaper en avkjølingseffekt i snøhaugen, og reduserer effekten av solstrålene med så mye som 90%.
Hybrid tildekking
Firmaet Snow Secure i Finland mener at en hybrid tildekking (blanding av flis og deres spesialduk FinnFoam) vil bevare mye mer av snømengden enn å bruke kun flis. Det er foreløpig ikke forsket spesielt på dette.
Prepping av løyper før snøen kommer – Ulvsvågskaret SkisenterLitt om hvor «lite» snø som egentlig skal til når man har en asfalttrase og riktig utstyr tilgjengelig:
For 2 uker siden fikk vi ca 8 cm pulversnø, så da var det rett ut med scooter og kompaktoren.
Solide kuldegrader hele uka etterpå, før det så kom 10-15cm snø til. Da var det faktisk akkurat nok snø oppå sålen vi hadde, til å ta ut PistenBullyen, og med litt lite press på sporsetter/brett, og litt lite dybde på fresen, så ble det kjempefint.
I kveld fristet vi oss ut på nytt for å friske opp de 3 kilometerne vi har med asfalt, selv om det ikke kom mere snø etter forrige fall. Sålen var derimot så bra at det gikk helt fint med press på brett, fres på 1 og posimeteret på 4. Holdt akkurat til helt perfekte forhold!
Fra Ulvsvågskaret Skisenter facebook innlegg
Oppsummering webinar snølagringForskningsmiljøet på NTNU (SIAT og Snow for the Future prosjektet) har hatt anledning til å bruke gode ressurser på forskning innenfor snøproduksjon og snølagring de siste 5 – 10 årene. Sindre Bergtun Auganæs er en av de fra dette miljøet som har forsket mye på disse temaene. Hans imponerende veileder for snølagring finnes på www.godeindretttsanlegg.no/veileder/veileder-snolagring. Hans relevante og praktiske kalkuleringsverktøy (kosnader osv) for snølagring ligger på denne lenken
I et kort og effektivt Webinar forrige uke ga Sindre en oppsummering av deler av sin forskning ved å vise praktiske eksempel inkludert energiforbruk, kostnader og diverse sammenligninger. Under finner du noen av de viktigste fanene som ble vist under Webinaret.
Eksemplet over er for 12 000 kubikkmeter med snø i løypa.
Seminar snølagring torsdag 7. desemberVestland Fylkeskommune, Vestland Idrettskrets og SIAT inviterer til webinar om snøproduksjon og snølagring. Følg link fra Norges Skiforbund her.
Granåsen ligger godt foran skjema – testing av snøplanen for neste vinters VM på skiGranåsen Idrettspark har brukt mye ressurser til å utvikle og planlegge hvordan anlegget kan garantere et snøsikkert løypenett og hoppbakker for neste års VM, uavhengig av vær og temperatur. Det splitter nye anlegget har nå kanskje verdens mest fleksible kombinasjon av snøproduksjonssystemer (inkludert lansesystemer med vann og trykkluft, og viftekanoner med bare vann) og snølager, asfalterte løyper som underlag, samt en dedikert eier/drifter og arrangør som ønsker å vise fram et anlegg og arrangement i ypperste verdensklasse.
I hovedtrekk, så var snøplanen (for i år) å lagre ca 40 000 m3 snø som skulle kjøres ut i november og dekke de sentrale løypeseksjonene før kulda kom. Det moderne snøproduksjonssystemet skulle så stå klart til å produsere snø i andre eksterne deler av løypa og i hoppbakkene i tida før årets verdenscuprenn. Noe av snølagret skulle spares slik at anlegget kunne takle en periode med mildvær like før eller under arrangementet.
Denne senhøsten og førvinteren er og har vært tiden for å teste ut og gjennomføre VM planene, men som så ofte skjer for utendørsanlegg så har været og andre situasjoner gitt både positive og negative overraskelser underveis.
En unormal November
Oktober og november 2023 i Trondheim har vært nye kaldere enn normalt. Plutselig ble det kaldt nok til å produsere snø i flere dager. I Granåsen måtte snøplanene derfor endres, og snø ble effektivt produsert både før og mens den lagra snøen ble kjørt ut. Dette skapte både ekstra arbeidspress og utfordringer med utkjøringen.
Men, kulden ga muligheten til å produsere snø der det er vanskelig å komme fram med lastebiler (med lagra snø), så istedenfor for snøplanens dedikerte løypeseksjoner med lagra snø og seksjoner med produsert snø så ble det en god blanding (se kart under).
Utkjøringen fra snølagret starta 7. november og ble ferdig 28. november. Det ble brukt 10 lastebiler, 3 traktorer og en hjullaster. Løypene er nå fra 8 – 10 meter brede og med minst 50 cm snødybde. Snøproduksjonen i hoppbakkene ble satt I gang tidlig i november, og bakkene åpna for trening allerede 16. november.
Resultatet av den kalde perioden og den effective utkjøringen av snølagret er at anlegget og alle løypene aer klare allerede 2 uker før prøve-VM 15. – 17. desember starter. Å være i denne situasjonen i slutten av november hav vært nesten utenkelig på samme periode de siste (mange) årene.
Men, en generalprøve som går mye bedre enn forventet må ikke dempe beredskapsplanene for det store VM året 2025.
Ulempen med mange enøkgrep er at de tar tid å gjennomføre – og krever investeringer. Her er likevel noen grep som kan gjøres på kort sikt:
Snøproduksjon og drift
- Starte snøproduksjon ved litt kaldere temperatur enn tidligere år. Vurder utsatt start av snøproduksjon
- Kutte snøproduksjon på de mest kostbare timene (produsere for eksempel kun på natt)
- Preparer med mindre snødybde. Anskaff og bruk snødybdemåler
- Vurder kritisk hvilke traseer og løyper som må snølegges og prepareres
- Sett dere inn i nettarifferingen for ditt nettområde. Unngå unødvendig effekttopper, som øker nettleien.
- Fjern tomgangskjøring av fossile biler
Byggrelaterte tiltak
- Reduser innetemperatur, særlig i ubrukte bygg og rom
- Om styrings- og ventilasjonssystem er installert – pass på at det er riktig regulert
- Bytte ut gamle panelovner eldre enn 20 år og radiatorer eldre enn 30 år
- Bytte ut oppvaskmaskiner og komfyrer eldre enn 20 år
- Bytt til LED-lys (særlig der ikke varmen fra lyset gir nytte til oppvarming)
- Installer sparedusjer i garderober mv
- Isoler varmtvannsrør
Langsiktige enøktiltak
- De høyere energikostnadene vil nok ikke kun gjelde kommende vinter. Prisene vil nok reduseres, men ikke ned til slike vi hadde tidligere. Energi blir dyrere enn før. Som forberedelse til senere vintre, kan følgende da være hensiktsmessig;
Snøproduksjon og drift
- Planer terreng og rydd traseer– reduserer snømengdebehovet
- Vurder nye og automatiserte snølanser, viftekanoner, pumpestasjoner mv. Slike reduserer strømforbruket med 30 til 50 %, sammenlignet med gamle.
- Vurder om SD-anlegg (styrings- og driftskontrollanlegg) for snøsystem kan kobles opp mot strømpriser for automatisk optimalisering av når tid anlegget skal gå.
- Vurder ledlys
- Vurder overgang til frekvensstyrt drift av heismotorer
- Skift ut fossildrevne kjøretøyer med Elektriske Scootere og Atv`er
Bygg
- Installer styringssystemer for varme og lys (store bygg)
- Vurdere mulighet for varmepumpe, enten med jordvarme (vannbasert) eller luft til luft
- Skifte ut vinduer som er eldre enn 30 år
- Etterisolere gamle bygninger bygget før 1980 som har 10 cm isolasjon til dagens standard på 25 cm
- Gjennomgå alle ventilasjonssystemer og skifte ut ventilasjonsanlegg eldre enn 30 år med varmegjenvinning
- Montere sensorstyrt ventilasjon og lysstyring i fellesareal
- Skifte ut gamle EL-kjeler i fyringsanlegg til nye moderne som er mer effektive
- Vurder solceller
- Varmestyring av maskinrom (heisstasjoner mv.)
Klimaendringene fremtvinger endringer. Snø lagring vil gi forutsigbarhet i form av fast åpningsdato, STOR energibesparelse i form av betydelig lavere strømforbruk til snøproduksjon. Dette gir miljøgevinst og bærekraft som gir oss nye og større muligheter til å utvikle anlegget videre. Vi starter med å lagre 12000m3 allerede april/mai til neste år. Fra Tromsø Alpinpark sin facebook side.
Skiforeningen og Skiforbundet arrangerte Løypeseminar på Beitostølen 6.-8. november med cirka 110 deltakere. Løypeseminaret har blitt arrangert fast siden 1999 or er et nasjonalt årlig bransjetreff med kompetanseheving, demokjøring og nettverksbygging på agendaen. Løypeseminaret er spesielt for de som kjører langrennsløyper, som administrerer løypelag og som jobber med finansiering av løypekjøringen
Flere leverandører viste fram det nyeste av tråkkemaskiner, mens det ble presentert interessante foredrag som omhandlet etablering og utbedring av løyper, tilrettelegging for ulike stilarter, labbeløyper, preparering under marginale forhold, anleggsutvikling i en klubb i vekst, framtidens snø- og skiforhold med mer. Foredragene kan bli lasta ned fra Skiforbundets nettside.
Hoppkomiteen i FIS har utgtt en ny veileder for hvordan best salte snøen i hoppbakker under myke, våte og løse snøforhold. Veilederen er basert på FIS sin veileder for langrenn, og har inkludert mer detaljer, bilder og informasjon spedifikk for hopp.
Last ned dokumentet her eller gå inn på «Litteratur og lenker» i hovedmenyen på hjemmesiden.