Årets løypeseminar avholdt på Beitostølen

Et innholdsrikt og spennende seminar ble gjennomført 9 og 10. november. De mange flotte forelesningene finner du under fanen Seminarer på vår toppmeny.

Nytt fra «Snow for the future» forsking

Se “Snow for the future” sine presentasjoner fra Norges Skiforbund’s anleggsseminar 23. oktober der prosjektleder og forsker Ole Marius Moen oppsummerer resultater og ideer for framtidens mulige løsninger, og professor Trygve. M. Eikevik diskuterer temperatur-uavhengig snøproduksjon.

Miljøvennlig asfalt

Selv om Norge ikke har like mange rulleskiløyper som asfalterte bilveier, så er det verdt å merke seg at Veidekke det siste året har utvika en miljøvennlig asfalt med plantebasert bindemiddel. Vel fortjent til årets skandinaviske miljøpris!

Langrennsarenaen for OL 2022 er klar for snøproduksjon

Den splitter nye 2022 OL arenaen for langrenn ligger utefor byen Zhangjiakou et par timer nord for Beijing (med arenaer for skiskyting og hopp like ved). Langrennsløypene er bygd på en høyde fra 1693 – 1721 meter over havet. Arenaen har vært igjennom 5 år med planlegging og utbygging, og settes nå i stand til lekene som starter i februar.

Temperaturen synkes tidlig i november raskt mot flere kuldegrader, og snøproduksjonssystemet gjøres allerede klart. Det tradisjonelle systemet består av et reservoar på ca. 2 millioner liter vann, med pumpehus, et dypt rørsystem (2 meter i bakken) og over 70 hydranter rundt løypene. Systemet er full-automatisk og med den nyeste teknologien som gjør at kvaliteten på snøen og hver snøkanon kan styres fra en sentral PC. Siden klimaet er tørt om vinteren med minimal natursnø, så er anlegget helt avhengig av snøproduksjon (nedbøren kommer som regel i august og september og fyller opp vannreservoaret).

Med 20 flyttbare snøkanoner så er det mye arbeid å flytte kanonene rundt det ca 10 km lange løypesystemet – fra seksjon til seksjon. Det vil ta ca 5 – 6 uker å legge ut snøen, skyve snøhaugene ut og preparere klart for skiløperne. Med den forventa kulden i november og desember kan snøproduksjonen skje hele døgnet i tre skift.

Anleggets maskinpark består av to Prinoth Bisons og to Prinoth Huskys (med fire eller to sporpanner) samt snøskutere med tilbehør for lett preparering når nødvendig. Skiskyting og hoppanleggene har tilsvarende maskinpark.

Den første internasjonale bruken av anlegget skjer den første uka i desember da kombinert arrangerer Continental-cup konkurranser. I fjor vinter var anlegget brukt i en uke for nasjonale renn for de kinesiske landslagene.

Langrennsløypene er designet sammen med den Olympiske TV direktøren for langrenn, og vil presentere langrenn på en flott måte. Terrenget besto opprinnelig av åpne gress-sletter med en del kålåkre i den nederste delen av området. De to siste årene har mange tusen trær blitt planta for å gi bedre beskyttelse mot vind og for å skape et mer varierende landskap.

I forrige uke ble løypene sertifiert (homologert) av det internasjonale skiforbundet (FIS). Løypene er tøffe som det skal være for et OL, men uten altfor lange bakker. Store deler av løypene er undulerende og har også et par tekniske unnabakker slik at de bør bli likt av de aller fleste løperne (se profil og plan for 7.5 km løypa under).

Under OL, så avholdes noen av langrennsøvelsene og alle kombinertøvelsene på kveldstid.

Snølager sikrer langrennsåpninger

Flere langrennsanlegg har allerede eller i gang med utgjøring av snø fra sine beskytta og lagra snødeponier. Her er en liste av anleggene i Norge som har skaffet seg kompetanse og ressurser til å lagre snø over sommeren, og når denne tas i bruk (informasjonen er hentet fra langrenn.com).

Natrudstilen (ca. 6 km inkludert stadion): 15. oktober

Beitostølen (ca. 5 km): 29. oktober

Dombås (ca 3,5 km): 29. oktober

Trysil (ca. 6,5 km): 30. oktober

Furutangen (ca. 2,5 km): 6. november

Granåsen (ca. 3,5 km): ca. 1. desember

Birkebeineren stadion: til verdencupåpningen 3. desember

Nyttig webinar om snølagring

Snøkompetanse.no, Norges Skiforbund og Bad, Park og Idrett gjennomførte den 15. september et Webinar med innlegg fullt av nyttig informasjon for arenaer og anlegg som er interessert i å lagre snø over sommeren. Deltakerne i Webinaret fikk høre og lære fra den aller nyeste forskningen rundt dette temaet, samt erfaringer fra leverandører av dekke-materialer, og fra både alpin- og langrennsanlegg som har lagret snø i flere år.

En oppsummering og informasjon fra innleggene i webinaret finnes under toppmenyen «Seminarer».

Oberstdorf’s ypperlige snøbehandling under VM på ski

Været under VM på ski i Oberstdorf 23. februar – 7. mars var usedvanlig varmt, og medfølgende stor sjanse for løse, dårlige og urettferdige skiforhold under mesterskapet. Men, arrangøren løste utfordringene på en utmerket måte.

Situasjonen:

Under VM var det sol de fleste dagene, og i starten av perioden svært varmt.
Den 22. februar ble det målt 19.3 grader Celsius, som var ny rekord for Oberstdorf for denne årstiden
Bare 3 dager var overskyet, og 4 dager hadde nedbør med mer enn 1 mm
På grunn av at den kalde luften sank ned til bunnen av dalen, så var det kuldegrader hver natt (mellom 0 til -6,6 C)
På solrike dager ble det observert store forskjeller på temperaturen langs løypa (selv på lik høyde), avhengig av om løypa lå i skygge eller ikke
På vindstille dager ble det også observert store forskjeller på temperaturen avhengig av høyden over havet; det ble målt opptil 14 grader C forskjell mellom høyeste and laveste punkt i løypa
På de fleste dagene varierte fuktigheten på snøen fra 25 – 30 % om morgenen til over 75 – 90% på ettermiddagen
Fra 18. februar til 7. mars smelta ca. 30 cm kunstsnø i løypene

Arrangørens erfaringer og råd

Preparering av langrennsløypene:

Prepareringen av løypene under mesterskapet var vanskelig på grunn av de ekstremt varierende snøforholdene. Løypene og snøen i skyggepartiene var harde og fast, mens områdene som lå i solen ble raskt myke rundt klokka 12, som regel da konkurransen skulle foregå.

For å garantere optimale forhold for løperne, så ble følgende tiltak gjort:

Framskynde startpunktet for kvalifiseringsrenn og sprint prolog
Redusere treningstider og perioder da løypene var åpne for testing, eller avlyse hele treningstider
Stenge deler av løypene (for trening og oppvarming)
La deler av de mest utsatte løypene ligge upreparert i perioder
“Åpne” snøen ved preparere bare med belter like etter solnedgang (uten å bruke fres på maskinen)
Individuell og optimal “timing” av preparering var viktig for snøkvaliteten; snøen bør være «litt» fuktig and prepareres rett før den fryser
Områdene I skyggpartiene ble preparert først, og med lav kjørehastighet
I områder som var utsatt for sol, så var tidspunktet for prepareringen meget viktig; for tidlig preparering kan medføre at det dannes et lag med is på overflaten (fortsatt for mye vann i snøen, som fryser til is over natten)
Maksimum tid for sintring av snøen er avgjørende
Sintring av vanskelig med store og runde snø krystaller (gammel snø); lav kjørehastighet med høy hastighet på fresen er derfor viktig
Områder inne på stadion ble preparert ved å kjøre kun fram og tilbake. Det ble mest mulig unngått å svinge med preppemaskinen når snøen var våt
For å forbedre snøkrystallene, så ble nysnø blandet med den eksisterende og gamle snøen ved å frese dypt

Salting

Ca. 12 – 15 gram pretzel-salt ble brukt per m². Saltet ble som regel strødd på morgenen, og arrangøren var klar over at høy snøfuktighet er nødvendig for at saltet skal fungere. Saltet reagerte raskt; etter spredningen tok det ca 20 – 30 minutter til snøen var hard Det ble observert at med større saltkorn frøs snøen dypere og hardheten varte lengre.

Prosess:

Daglig testing av salt sammen med jury og FIS ledelse
Områder for testing både på stadion, i solutsatte områder og i skitest områder
Effekten av saltingen ble kontrollert hvert 30 minutt
Ekstra salting inne på stadion ble gjort tidlig hver morgen for å unngå at frivillige ødela den preparerte snøoverflaten under oppsett av mønepanner osv.
Spredningen av saltet ble utført av personer med erfaring (fra alpint World Cup, Tour de Ski, City Sprint China)
Salt ble deponert i mange strategiske punkter rundt løypene
Det ble laga en detaljert timeplan for salting, og en dedikert gruppe frivillige ble brukt. Spredningen av saltet ble gjort både manuelt, med profesjonell spreder (fra golfbane), og med mekaniske spredere montert på snøskuter og tråkkemaskin.
“Mindre er mer” – det er bedre å starte med lav dose salt, for så å legge mer på avhengig av effekten og behovet
Områder av løypa som ikke ble brukt under konkurransen ble også saltet, slik at forholdene var like i hele løypenettet.

Erfaring fra og preparing av hoppbakkene

På grunn av det varme været, så ble snøen omdanna til store og runde snøkorn, som ikke bandt seg sammen («sukker snø»).
En gjenoppbygning av flata på begge bakkene ble gjort fra 28. februar til 1. mars
Under konkurransene (første uka) i normalbakken (HS 106) ble ikke unnabakken i storbakken (HS 137) preparert
Det ble mulig å preparere unnabakkene tilfredsstillende etter å bruke brannslanger til å sprøyte inn flere 1000 liter vann
Før konkurransene, så ble salt brukt i tillegg

Granåsen Idrettspark – unik i verden

Granåsen Idrettspark, som i 2025 blir arrangør for VM på ski, har de siste få årene blitt en av verdens mest «snø-smarte» og allsidige arenaer når det gjelder å produsere og garantere snø i sine løyper og bakker. Trondheim kommune har installert systemer som etter hvert har gitt unik driftskompetanse i bruk av forskjellige snøproduksjonsenheter og hvordan best lagre snø over sommeren – selv i et utfordrende klima og nær havet. Les mer fra Trondheim Bydrift sin presentasjon under det nylige Webinaret i regi av Norges Skiforbund, Bad, Park & Idrett og snøkompentanse.no

Jervskogen, Hommelvik – et modellanlegg

Jervskogen i Hommelvik utenfor Trondheim planla og installerte sitt snøproduksjonsanlegg i 2014 – 2017. Her er en beskrivelse over hva, hvordan og med hvilke midler de gjennomførte prosjektet. Andre klubber og små anlegg kan lære mye av deres prosjektledelse og framgangsmåte. Les her.

Nye snøproduksjonsvideoer

Norges Skiforbund har våren 2021 produsert og utgitt flere videoer som gir praktiske og gode råd til alle som drifter snøproduksjonsanlegg. Disse ble vist under snøproduksjons-webinaret nylig arrangert i fellesskap av Bad, Park og Idrett, Norges Skiforbund and Snøkompetanse.no. Videoene finner du nå på våre nettsider her.

Nyheter