Produksjonsprosessen

Oppstart og førstegangsbruk av et nytt snøproduksjonssystem må gjøres sammen med leverandøren av systemet. De største og mest tekniske komponentene, pumper og strømsystemet, må testes først, sammen med vanntilførselen.  Vannet trenger ikke å være helt rent, men kan ikke ha elementer som kan tette filtrene i snøkanonene.  Alle vannrør må derfor skylles godt før snøkanoner kobles på. 

  • Uansett hvem som er leverandør, så er det viktig å opprettholde et godt forhold. Det er alltid små utfordringer med nye systemer (som leverandør best kan løse), og de fleste anlegg vil etterhvert ønske å utvide eller øke produksjonskapasiteten.
  • Nytt og mer energieffektivt utstyr utvikles jevnlig, og en dyktig leverandør kan være en stor støttespiller i videre oppbygging av et optimalt anlegg

Selve produksjonsmetoden er avhengig av om snøproduksjonssystemet er distribuert langs løypene/bakken eller sentralt i et deponi.  Ved et sentralt system, så bør underlaget være asfaltert slik at grus og jord ikke blandes inn i snøen når den lastes opp for transport.  Arbeidsmengden for selve produksjonen ved et sentralt system er mindre enn ved et distribuert system, men kostnaden og logistikken ved utkjøring kan være både høy og vanskelig. 

Arbeidsmengden for et distribuert system varierer med størrelsen på systemet, med ekspertisen hos de som jobber og graden av automatiseringen.  På grunn av risikoen med høytrykksvann, kulde osv., så må minimum to personer alltid være til stede.  Det er alltid behov for å sjekke at snøkanonene fungerer som de skal, og at snøen lander i løypa og ikke i skogen eller på jordet ved siden av.  Ved vind så er det nødvendig å jevnlig sjekke og justere vinkelen på snøkanonene.  Hvis systemet eller en snøkanon stopper, så er det nødvendig å umiddelbart koble fra og tømme vannslangene slik at disse ikke fryser til. 

For et velfungerende snøproduksjonsanlegg så er det også viktig å ha et oppvarma bygg eller en garasje der de som jobber kan varme seg, der utstyr kan bevares, og der slanger og annet vått utstyr kan tørkes.  I tillegg må toalett være tilgjengelig. 

Siden utstyr lett fryser i kuldegrader, så er det viktig  å kjøpe inn og ha tilgjengelig spett, hakker, spader, varmepistol/lampe og lignende.  Vannavstøtende og varme støvler, hansker, bukser og jakker er også nødvendig for de som jobber ute. 

Sikkerhet og ansvar

Snøproduksjon skal foregå i henhold til manualer for utstyret som anvendes, og i tråd med skianleggets drifts- og sikkerhetsrutiner.  En egen publikasjon for sikkerhetsrutiner ved snøproduksjon er utarbeidet for alpinanlegg.

Det må være strenge krav til opplæring av personell, og det må kvitteres for at HMS manualer eller instrukser er lest for betjening av snøkanoner, kompressorer, pumpehus, etc. 

For anlegg som driftes av klubber er det ekstra viktig at frivillige (foreldre, pensjonister osv) får god opplæring og er dekket av klubbens forsikring (PS. sjekk at forsikring også gjelder når personer blir pensjonister). Ansvaret for forsvarlig og sikker drift ligger hos klubben og klubbers styre.

Før sesongstart må snøsystemet kontrolleres i forhold til skader og lekkasjer. 

  • ettersyn av rørgate med oppstart av kompressorer og vannpumpe 
  • sjekk av kraner og hydranter og reparasjoner om nødvendig 
  • ved kontroll av lufthydranter er det spesielt viktig å utvise stor aktsomhet 
  • inntak må renses 

Under driftssesongen må instrukser lages (og følges) for mannskapets oppgaver både før og under drift

  • Før driftsstart: 
    • Kontroller at det ikke forekommer snø og is i luft- og vannuttak  
    • Kontroller at alle ventiler fungerer 
    • Ved manuell oppstart av en kanon er det vanlig med to personer; en til regulering av vanntilførselen og en som står under snøkanonen for å kontrollere snøkvaliteten 
    • Håndtak skal være avsperret på hydranter som ikke er i drift 
    • Batteriene på radioene skal være fulladet på nytt skift 
    • Generell kontroll av pumpestasjoner og kompressor 
  • Under drift: 
    • Snøsystemet skal alltid være under oppsikt når det er i drift 
    • Uvedkommende skal ikke være innenfor området hvor det foregår snøproduksjon  
    • Dersom snøproduksjon foregår I anleggets åpningstid må aktuelle områder sperres av med nett eller snor, og det må informeres om at snøproduksjon pågår 
    • Pumper, kompressorer og kanoner starter automatisk hvis denne innstillingen er valgt (i et automatisk system) 
    • Ved manuell start skal vannhydranten åpnes ca. 1/2 omdreining på håndtaket. Umiddelbart når vannet strømmer ut av munnstykket på snøkanonen, skal lufthydranten åpnes sakte til helt åpen posisjon  
    • Kontroller/flytt kanoner. Tråkkemaskin skal brukes til å flytte kanoner i bratte og isete partier 
    • Kontroller alle slanger for lekkasjer. Bytt ut ødelagte slanger og merk disse med en knute over lekkasjen 
    • Ved oppstart av kanoner skal alle koblinger kontrolleres før åpning av hydranten  
    • Ved åpning av luft/vannhydranten skal snøleggeren stå bak hydranten og ha radio/øyekontakt med den andre personen 
    • Snøproduksjonen skal stoppes om det er sikkerhetsmessig uforsvarlig som for eksempel på grunn av høy vindstyrke, tåke, nedising, skader, funksjonsfeil eller lignende 
    • Personalet ved hydranter og snøkanoner skal kommunisere gjennom avtalt signalsystem:  
      • Ved øyekontakt: Høyre arm klar for start, kryssede armer i været for å markere stopp 
      • I mørket: Grønt lys for start, rødt lys for stopp 
      • Om øye- eller lyskontakt ikke kan anvendes, må man bruke radio. Best egnet er radio med hodetelefoner 
    • Ved på/avtroppende skift må det gis presis informasjon  
    • Ved drift skal det gjøres løpende kontroll av slanger slik at det ikke oppstår gnissing mot kvasse steiner, snøkanoner eller lignende  
    • Vær oppmerksom på risikoen på uventet forflytning eller rundkast av snøkanonen på grunn av vind, driftstrykk, bratt terreng eller slangeforflytning 
    • Påse at vibrasjoner i hydrantene minimeres 
    • Aldri vær alene når en snøkanon under trykk skal flyttes 
    • Flytte eller vri kanonene ofte, minst annenhver time slik at snøen får sluppet ut fuktighet 
    • Lag snøen i nedoverbakke og i medvind 
    • La snøen få lengst mulig tid i lufta før den når bakken 
    • Ved stopp i slanger, som for eksempel ispropp eller lignende, må produksjonen stanses til trykket har sunket. Dersom dette ikke skjer hurtig nok, kan det forekomme punktering. 
    • Før alltid skjema over hvilke rørgater som benyttes. NB: Noter på eget ark hvilke kanoner som skal flyttes og evt. andre ting som påtroppende skift bør vite 

Snøkvalitet

Produksjon av kunstsnø både med viftekanoner og lanser krever at en er påpasselig med å justere blandingen av vann og luft, spesielt for manualle systemer. Tilføres for mye vann, blir snøen våt og det kan lett bli isete. Er luftmengden for stor blir snøen for tørr.

  • Det er viktig å være våken for temperaturendringene, og siden denne varierer hele tiden må vanntilførselen justeres i forhold til temperaturer for at produksjonen skal være optimal.
  • Temperaturen og kanonen ideelt sett bør kontrolleres en gang pr. time.
  • Lanser behøver ikke å justeres fordi de opererer etter et annet prinsipp.

Kvaliteten på snøen som produseres skaleres ofte fra 1 – 9 der 1 er puddersnø, 5 er kram snø og 9 er nesten regn. Ved å holde ut armen der snøen faller ned fra lansen eller kanonen er det forholdsvis lett å se hvor på skalaen den nylaga snøen er. Normalt bør de fleste produsere kvalitet 5 og 6.

  • Egenvekt på snø med kvalitet 5 er 0,3 – 0,4 kg pr dm3

Produksjon for langrenn/skiskyting

Ved et distribuert system for et langrenn/skiskytteranlegg så lages snøen i eller langs løypa i hauger som er 3 – 4 meter høye, og skyves ut ved bruk av tråkkemaskinen.  Optimalt bør snøen lages ca. hver 50 meter, men erfarne tråkkemaskinsjåfører (som er flinke med skjæret) kan også skyve snø over lengre distanser (opptil et par hundre meter). 

Prosess (med bilder fra det nye 2022 OL senteret nord for Beijing, Kina): 

  • Plaser snøkanoner i løypa og stadion (flytt til neste hydrant etter hvert), koble til strøm, datakabel og vannslanger


  • Start pumper og snøkanoner; lag snø i løypa ved å passe på/justere vinkelen på snøkanonen i henhold til vindretningen


  • Lag snøhauger som er ca. 3 – 4 meter høye, og la dem tørke ut i ca. 1 – 2 dager


  • Skyv snøhaugene ut med skjæret på tråkkemaskinen, og lag en løype med ca. 30 – 50 cm snødybde 


  • Preparer løypa med fresen og lag en fin overflate 


  • Etter at snøen har “satt seg” og hardna til, så er løypa klar for bruk 

Det er ingen mal for snødybden på en generell stadion, men på grunn av større bruk og slitasje så dekkes stadion ofte med mer snø enn løypene.  Skytebanens standplass krever dog spesiell preparering, og har ofte standard tetthet og dybde (ca 30 cm) hele vinteren. 

Produksjon av snø i alpinbakker

Snøproduksjon skal foregå i henhold til manualer for utstyret som anvendes, og i tråd med skianleggets drifts- og sikkerhetsrutiner.  En egen publikasjon for sikkerhetsrutiner ved snøproduksjon er utarbeidet av Alpinanleggenes Landsforening (ALF).

For alle alpinanlegg er det viktig at driftsinstruksene følges, og inneholder klare instrukser for hva som kontrolleres før driftsstart og under drift, samt rutiner for ulike skift (natt, formiddag, ettermiddag).  

I alpinbakker finnes ingen regel for hvor tykt snølaget skal være. Det kan variere fra sted til sted innenfor selve skiområdet. På utsatte slitesteder gjerne i bratte kneiker og på hengkanter bør det legges tykkere lag. Det viser seg ofte at skiløpere stopper opp på hengkanter og dette gir økt slitasje samtidig som det tærer på snøen fordi skiene avgir energi. Prepareringsmaskiner drar også lett med seg mye snø fra hengkantene. 

En bør også ta hensyn til at det er nok snø til å sette slalåmstaur. I praksis betyr dette en snødybde på ca. 50 cm. Bruk gjerne et bor som mal for å sjekke snødybden. Tabellen under viser veiledende dybde for nedfarter i ulike kategorier.  

Tabell: Norges Skiforbund

Dersom det skal produseres snø tidlig i sesongen og man forventer perioder med mildt vær, kan det være riktig å produsere i hauger. Snøhauger er svært motstandsdyktige mot mildt vær og regn. Produseres det snø når kulden er stabil og arenaen skal tilrettelegges, lønner det seg å  legge tynne lag for å sikre kvaliteten og få mest mulig snø på kortest mulig tid. Dette betyr at kanonene må flyttes ofte.  

Fryseproblemer

Snøproduksjon er behandling av vann i minusgrader. Stillestående vann fryser, så det er derfor viktig at det vannet som sendes ut i rørgatene og i øvrig utstyr er i bevegelse. Det er derfor viktig  at det tas ut eller dreneres vann i enden av rørgaten. Det er derfor lurt å plassere en kanon i enden for å utnytte all vannkapasitet. En må unngå å la vannet renne ut og forårsake is på bakken. Dreneringsvann kan eventuelt ledes til en bekk i området. 

Fryseproblemer i snøkanonene er gjerne forårsaket av at de er feil justert med hensyn til vindretning. Står kanonene mot vindretningen blir de nediset, noe som kan forårsake store driftsproblemer. Eksempelvis kan viftekanoner stoppe opp ved at viften får is på bladene og gitteret bak viften tettes. Fryser en kanon tar det ikke lang tid før også vannslangene fryser. 

Fjerning av is på kanonen kan skje ved å varme forsiktig med åpen flamme ved bruk av eller ved å slå av isen. Ofte lønner det seg å ta inn kanonen for total avtining. 

Frysing i slanger skjer ikke så lenge vannet er i bevegelse. Ved driftsstans må slangene dreneres ved at de legges nedover langs bakken. Ved oppstart bør vann renne gjennom slangene en stund før de kobles til kanonen. Dette for å hindre at ispartikler setter seg fast i filteret på kanonen. 

Luftslanger i høytrykksanlegg kan ofte få et innvendig islag forårsaket av kondens. Dette kan fjernes ved å montere slangene på vannuttaket og la vann renne gjennom slangene. Det kan lønne seg å bytte om på slangene, slik at luftslangene benyttes på vann og omvendt. Rennende vann “spiser” is. 

Produksjon av snø i terrengparker

Når terrengparken har et ferdig design og man skal begynne å skyve inn/produsere snø i en snowpark kan følgende prinsipper følges: 

  • En god framgangsmåte når det bygges en terrengpark er å først produsere snø til å dekke selve løypa, for så å produsere snøen til elementene som skal bygges oppå den snødekte løypa. Den viktigste grunnen til å bygge løypa først er at alle typer elementer krever en rett og jevn grunn å bygge på, men også at det forsikres at det finnes snø mellom elementene. Derfor må det først legges et mest mulig avrettet grunnlag for at elementet skal bli bra.
  • Snøen bør ha en kvalitet som er kram, det vil si våt nok til at den er lett å skyve, og at det er feste for maskinene når elementene bygges.
    • Snøen er for våt når den blir til is når den fryser eller tørker ut. Snøen er for tørr når det er dårlig feste for maskinene samtidig som den er vanskelig å skyve. Tørr snø gir lengre byggetid enn kram snø gjør. 
  • Snøen bør ikke produseres akkurat der hvor det planlegges å bygge et element.  
    • Snøen skal knuses og blandes opp før den plasseres i det tenkte elementet, dvs. snøen skal bearbeides med prepareringsmaskin slik at det oppnås en jevn snøkvalitet og unngår ulike lag av is eller «sukkersnø» i det ferdige elementet. Snøen skal i størst mulig grad bli til en homogen masse med gjennomgående lik konsistens. 
  • Det er enklest og billigst å skyve snøen til elementet om det aller meste av snøen produseres og kan hentes i overkant av stedet der elementet skal ligge  
  • Det må være nok plass mellom planlagt plassering og snøen som produseres for at man skal få blandet opp snøen, og også ha mulighet til å flytte snøen dit det er ønskelig uten å måtte endre kjøreretning i særlig grad.
    • Ligger en snøhaug for tett innpå planlagt plassering kan det føre til ekstra arbeid med å flytte snøen i flere omganger og retninger.
  • Ca. 10–15% av elementets totale masse må produseres eller skuffes inn på nedsiden av elementet
    • med unntak av mindre elementer som f.eks. blå hopp hvor dette sjeldent er nødvendig 
    • Snøen som plasseres nedenfor elementet skal brukes til å bygge opp og jevne ut landingsområdet og overgangen i bunnen av det etter at selve manøverområdet er bygget ovenfra. 

Produksjon av snø i hoppbakker 

I hoppbakker er det kun tilløpet, unnarennet og sletta som har behov for å bli dekket med snø (i moderne bakker består tilløpet som regel av is).  I mindre bakker vil det derfor bli en vurdering om snøen skal produseres i haug for deretter å legges ut i bakken fremfor å produsere kunstsnøen direkte inn i bakken.  For å utnytte kuldeperioder tidlig på høsten kan det være smart å produsere i haug.  

I store bakker er det normalt ikke noe problem å produsere snøen direkte inn i bakken. 

Årsakene til at en må gjøre disse vurderinger er først og fremst at det alltid vil være en viss avdrift på den produserte snøen på grunn av trekk og vind . «Nedsnøing» av trapper, tribuner, vant og utstyr krever en masse ekstraarbeid . I hoppbakker er snøtykkelsen bestemt av regelverket og profilmaler, og i unnarennet er profilmalen normalt 30 cm.  

Det bør unngås å lage store snøhauger på kulen for senere dosing, da den lett kan rase i overgangen og representere fare for personell. En slik haug produsert opp i bakken kan fort bli et snøskred og ende opp i bunnen. Det er viktig å ikke lage snøen så fuktig at det dannes et vått lag mellom snøen og underlaget, noe som medfører økt fare for at snøen og eventuelt snønettet raser ned. Det er lettere å få snøen plassert riktig med prepareringsmaskin om en doser snø og preparerer nedenifra og opp. 

For snølegging i plastbakker benyttes spesielle metoder

  • Det spennes opp nett som forankres både oppe og på kantene.  Det legges ut flere 2»/4» planker på tvers av bakken. Disse festes i langsgående wirer. For å være sikker på å dekke plankene, legges et tykkere snølag enn profilmalen tilsier.
  • Wirene må forankres godt da tyngden av snøen (på glatt underlag) er stor. Benytt gjerne prepareringsmaskin som forsterker glideeffekten og belastningen i wirene. 

Den ferdigproduserte snøen må ligge et par døgn før den bearbeides på samme måte som man preparerer natursnø . Kunstsnøen kan inneholde mer vann en natursnøen, og kan derfor være mer arbeidskrevende å bearbeide. 

Nett som legges oppå plastdekket for å hindre snøen fra å skli nedover (Foto: Norges Skiforbund)